I trappa: Hansi
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem.
Hva vil du snakke om i dag, Hansi?
– Vi kunne fortsette den praten vi hadde før i dag, om jævlige sykdommer. Syfilis. Der har du en jævel. Den spiser sånne ganger i hjernen, akkurat som et barkebilleangrep. Det er jo ikke insekter, men bakterier, tror jeg. Jeg blei usikker. Er syfilis et virus eller en bakterie?
Jeg googla det akkurat nå, og svaret er bakterie. Treponea Pallidium.
– Ikke sant. Lepra er også en bakterie. Spedalskhet. Også jævlige greier. Det er flere tusen som dør av den hvert år, i fattige land. Men spanskesyken var et virus, ikke sant?
Stemmer det. En influensa, faktisk.
– Jeg leste en bok om det en gang. En lege som var på jobb under spanskesyken fortalte at han fikk inn pasient med en mild forkjølelse på formiddagen, og utpå kvelden døde pasienten av å drukne i sine egne lunger. De gikk i oppløsning, rett og slett.
Er du sikker på at vi bare skal snakke om dette, Hansi? Vær så snill?
–Ok. Jeg veit hva jeg egentlig har lyst til å snakke om. Dette er en tankerekke jeg ikke har hørt noen andre har hatt.
Høres lovende ut.
– Jeg er veldig positiv til cannabis. Som en positiv greie. Som en bra greie. Men det er for meg. Jeg ville blitt veldig bekymra hvis dattera mi begynte å røyke cannabis.
Hvorfor det?
– For det var det jeg begynte med, da jeg begynte å ruse meg. Nå var det ikke cannabisens skyld, i seg selv, men det at jeg måtte oppsøke miljøer hvor det var mye rus. Men jeg er likevel ikke tilhenger av at cannabis skal bli lovlig.
Ikke det?
– Hva tror du skjer hvis cannabis blir lovlig i Norge, og du kan kjøpe det på apoteket?
Lange køer på apoteket? Usikker på hvor du vil, Hansi.
– Da har du plutselig mellom 500 og 1000 ungdommer i alderen 15-20, som begynner å pushe heroin og amfetamin i stedet. Det vil påvirke hele narkobildet i Oslo. Det kommer til å bli et mye tøffere miljø på gata. Mer kriminalitet, mer vold.
Så yngre folk er dårlig nytt?
– Hvis du går tilbake til gamle dager. For sånn 15 år siden. Hvis noen solgte heroin til en 17-åring på Plata den gangen, da fikk han så mye juling at han aldri gjorde det igjen.
Men nå snakker du om ungdom som selger, og så om ungdom som kjøper. Vi må holde tråden her.
– Det jeg prøver å si, er at det var en viss standard, en viss indre justis, før i tida.
Hva skjer hvis det kommer en 17-åring på hjørnet i Storgata i dag?
– Der kommer det nå ti 15-åringer som skal selge piller hver dag. De sier det er Rohypnol eller noe, og så er det bare vitaminpiller.
Men får de ikke juling når de prøver seg på det?
– Nei, for de er for mange. Hvis du står aleine der, og det står en gjeng rundt deg, er det ikke mye du får gjort. Jeg merker jo at det bare er bøff.
Hvordan?
– Jeg kan kjenne forskjell på smaken på alle piller med rød trekant på. Gi meg en pille, så skal jeg legge den på tunga og fortelle deg hva det er. Med bind for øya. Piller kan jeg.
Jeg tror deg. Så folk i Storgata er redde for disse gjengene?
– De er farlige, fordi de er så mange. Og dessuten skal de vise hverandre hvor tøffe de er. Hvis de kan slå ned en voksen mann som er 30–40 år gammal, så gir det høy status i gjengen. Og så virker det også som om de ikke har noen sperre eller respekt for noe.
Hvordan da?
– Jeg står ofte og selger =Oslo på Nationaltheatret T-bane. Der er det en gjeng som henger, som er enda yngre enn dem du møter i Storgata og på Grønland. Småbrødrene deres, vil jeg tro. Noen er sikkert ikke mer enn åtte. De lager utrolig mye bråk. Skriker og skråler. Holder igjen banen, så den blir forsinka, skremmer gamle damer og oppfører seg egentlig som om de eier hele stasjonen.
Men er dette noe som skjedde én gang, og så tenker du at sånn er det?
– Nei, det er hver eneste dag. Samme gjengen som henger der, og de er sikkert over 20 stykker. Mange av de helt unge driver også med lommetyveri på Majorstua og andre plasser. Jeg har sett det skje.
Plager de deg også?
– Nei, meg lar de være i fred. De er faktisk veldig kule mot meg, antagelig fordi de veit jeg er en mulig kunde. Jeg har faktisk hørt de eldre der si til de yngre at de skal respektere oss eldre som står og selger blader.
Hva tror du må skje for at ungene skal finne på noe bedre? For å løse gjengproblematikk?
– Først må man sørge for at vi ikke skaper ghettoer, som her på Grønland.
Grønland er vel ikke en ghetto? Flytter jo mange forskjellige folk hit, og nye utesteder popper opp.
– Det er bare rundt torget her, går du innover i gatene, er det fortsatt stort sett innvandrere som bor der.
Hva har det med gjenger å gjøre?
– De gjengene jeg snakker om, består stort sett av ungdom med innvandrerbakgrunn. Det veit du også. De bor trangt og kommer seg ikke videre herfra. Det er når sånne steder oppstår, at det blir gjenger. Alltid. Vi er et langstrakt land og burde spre befolkningen utover i landet.
Jeg er ikke sikker på om de som flytter til Grønland vil være enig med deg her.
– Men hvis det ikke hadde vært sånn som i dag, tror jeg det hadde vært mindre rasisme i Norge. Helt ærlig. Det burde bo all slags folk overalt.
Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 4/2022.