I trappa: Geir-Otto

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem.

Hei, Geir Otto. Hva har du lyst til å snakke om i dag?

– Jeg ønsker meg en ny oppblomstring for psykedeliske stoffer, og en ny hippie­bevegelse.

Er du sikker på at en skokk uansvarlige folk på tripp er det verden trenger i en vanskelig tid?

– Se rundt deg. Det er på vei. Det er derfor jeg er så glad i Grünerløkka. Det er fullt av små hippiespirer her. Det er kult. De kjøper både diktsamlingene mine og =Oslo når jeg selger det. Diktene mine er veldig populære her. Jeg har ikke opplevd noe lignende i andre bydeler. Her er folk mer frika. Kunst­studenter og sånt. Intelligente folk. Jeg elsker Løkka og hippier. Flower power, frihet og alt det der, det er ikke bare klisjeer. Det har mye for seg.

Du skulle kanskje ønske året var 1967 og at du bodde i San Fransisco eller noe?

– Nei, jeg har det greit i tida jeg lever i, jeg. Så får jeg oppleve at en ny generasjon hippier vokser frem. Jeg tror det henger sammen med at flere og flere tester ting som fleinsopp og syre. Mange er nysgjerrige på det. Jeg er positiv, men det er selvfølgelig en fare forbundet med å ta for mye.

Det vil jeg tro, ja.

– Jeg kjenner jo noen folk som aldri kom ned igjen. De er fortsatt på en tripp. Jeg tror det kommer av at de levde et negativt liv. De var ikke gode folk, og det slo tilbake på dem. Det er min teori.

Glad du understreker at det er din teori, for ellers måtte vi kutta vekk denne biten. Men det er også en litt skrudd teori, Geir Otto. Tror de fleste ville mene det skyldtes for mye sopp og syre, ikke karma. Og når vi er inne på det: Det gikk jo ganske gærent med hippiene også, gjorde det ikke? Etter kjærlighets­sommeren kom volden, harde stoffer, omsorgs­svikt og triste skjebner, eller hva? Charles Manson? Altamont?

– Nei, nå får du gi deg. Charles Manson hadde ikke noe med det som fulgte å gjøre. Ikke hippie-ideologien heller. Det der var en konsekvens av at Nixon innledet krigen mot narkotika. Da var det plutselig tystere og spioner overalt. Du kunne havne i fengsel på livstid for å ruse deg, og folk var livredde. Gangstere begynte å selge stoff i stor skala og det førte med seg all volden. Det var Nixon og folka hans som ødela hele greia, og de gjorde det bevisst.

Utred.

– Det var LSD som var hele drivkraften i hippiebevegelsen. Det fikk folk til å se alt på en dypere måte. Skjønne hva som foregikk. Nixon var livredd bevegelsen, fordi han skjønte at den kom til å vokse og være i stand til å velte hele samfunnet slik vi kjenner det.

Så uten krigen mot narkotika ville vi levd i et ganske annerledes samfunn?

– Så absolutt!

Og sånn bortsett fra at alle ville vært høye hele tida, hvordan ville dette sett ut?

– Det ville omfavna fred og kjærlighet. Helt motsatt av dagens samfunn.

Er du anarkist?

– Jeg elsker frihet. Ja, jeg er kanskje en slags anarkist. I dag eies vi av staten. Statens representanter eier oss. Herskerklassen eier oss.

Har du noen eksempler på eierskapet, som kan overbevise meg om at det er hold i den påstanden?

– Vel, de kan sende oss i krig når de vil. Nekter du, blir du straffa. Du får ikke lov til å kjøre bil uten bilbelte, selv om det bare er deg selv du skader hvis noe skulle skje. Du får ikke en gang lov til å skade deg selv. De eier deg.

Men skulle du krasje uten bilbelte, kan du fort koste meg og andre skattebetalere noen sure millioner. Er ikke det en god grunn?

– Det burde vært en avtale du skreiv under, om at du tar alle utgifter selv. Eller en forsikring du tegna. Men det får du ikke lov til. Neida.

Så hvis du krasjer, har du noen millioner satt av til anledningen? Hadde du hatt det, Geir Otto?

– Da velger jeg forsikring. Det trenger ikke være så dyrt. Men det er ikke lov, fordi jeg er statens eiendel. Et annet eksempel er at du kan dømmes for å gå på bordell i utlandet. Som han der politikeren jeg ikke husker hva heter. Utenfor Norges grenser. Du er ikke engang fri når du reiser ut av landet. Fordi staten eier oss. Vi får ikke lov til å ruse oss uten å risikere å havne i fengsel.

Så alt burde være lov, med andre ord. Tror du vi er skapt sånn at vi må ha ekstra stimuli? Skapt litt feil, liksom?

– Ja, det tror jeg. Uten ekstra stimuli dør vi sakte ut. Alkohol er et helt naturlig stoff. Du finner det overalt i naturen. Dyr bruker det. Du finner også en masse andre rusmidler helt naturlig i planter og sopp. Ting som utvider sinnet. Men i dag bor vi så langt unna naturen, så vi er ikke i kontakt med dette lenger.

Du finner også en mengde gifter som dreper deg, helt naturlig i naturen. Uansett, når begynte du å elske hippier?

– Jeg er ikke så gammel at jeg fikk med meg selve bevegelsen, men jeg fikk med meg etter­dønningene. Det skjedde første gang jeg kom til Oslo, i 1980. Jeg var 20 år gammel og bodde sammen med en gjeng frikere i et kollektiv. Dagene gikk med til å lese bøker og høre på progressiv musikk. Hippiemusikk.

Du har kanskje, om jeg får lov til å spørre, blitt litt igjen der, eller?

 – Det er for alltid en del av meg. Min kjerne. Jeg kommer aldri til å være noe annet enn en friker. Leve et fritt frikerliv. Jeg vil ikke være fanga i en leilighet.

Så du har ikke noe sted å bo?

– Jeg bor på Frogner. I Gyldenløves gate.

Det er rimelig snobbete for en gammal friker. Sånn svær Frogner-leilighet, eller?

– Den er vel sånn cirka én kvadratmeter. Baksetet på en Toyota Yaris som står parkert der. Det er akkurat så jeg så vidt greier å strekke ut beina, skulle jeg ønske det.

Men fin adresse, da.

– Ja, det er midt i ambassadestrøket. Oslos fornemste gate. Der er det stille og rolig. Jeg våkner til fuglesang hver morgen. Nå blomstrer syrinene og sprer godlukt. Og så er det jo rett ved Vigelandsparken.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 7/2022.

4 kommentarer

  • Morten

    Jeg sa det i 2013.
    Jeg gjentar det i dag.
    Norges befolkning har et prekært behov for en kollektiv psykedeliskk opplevelse.
    Fleinsopp til folket!

  • Gydur

    HUNDEN MIN HØRER STEMMER I HODET SITT

    jeg ligger her

    og bader i

    transparente himmel-visjoner

    fra en parallell uvirkelighet

    utsprunget av en hittil

    ukjent type alltidhet

    som umerkelig svevde ut

    av pupillene til en fleinsopp

    med ett åpner landskapet seg

    langsomt renner solen ut

    full av minnerike somre

    fra min barndoms grønne dal

    i et child universe i den tiden

    min hund og jeg løp omkring

    og forsto at vi var virkelige

    og var frie til å

    gjøre hva vi ville

    der vinden i trekronene hvisket

    at den watchet oss når vi lekte

    og at det på en forunderlig måte

    kledde oss å være levende

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *