I trappa: Daniel
Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Daniel, som planlegger bryllup.
Tekst og foto: Even Skyrud
God morgen, Daniel. Hva har du lyst til å snakke om i dag?
– God morgen. Jeg vet ikke. Hva tenker du?
Du bestemmer. Men du nevnte at du skal gifte deg snart?
– Ja, det stemmer. Det kan vi snakke litt om.
Når skjer det?
– Vi gifter oss 7. september. Jeg reiser hjem til Romania en måned før for å ordne alt. Det er masse jobb med et bryllup.
Det kan jeg tenke meg at det er. Kommer det mange gjester?
– Veldig, veldig mange. Stor slekt og mange venner. Jeg må jo be alle, så ingen blir lei seg. Det kommer noen nordmenn også. Faste kunder som er blitt mine venner. Jeg vet faktisk ikke hvor mange det blir til slutt.
Hvor skal bryllupet stå?
– I hjembyen min. En liten landsby som heter Brădeni. I kirken rett ved huset vårt.
Og festen skal holdes hjemme?
– Nei, det er et stort festlokale som alle i byen kan låne.
Hvor lenge har du vært sammen med din kommende brud?
– Kristina og jeg har vært sammen i åtte år.
Og hvorfor har dere ventet åtte år på å bli smidd i hymens lenker?
– Nei, jo. Jeg pleier å si, litt sånn på tull, at hun har hatt prøvetid.
Det var veldig lang prøvetid.
– Ja, og vi har fått tre barn også. Etter åtte år og tre barn er det på tide å gjøre det rette. Vi er mer enn bare kjærester nå. For meg betyr et bryllup masse. Mye mer enn bare et papir. I Romania snakker vi mye om hjertet, og når vi gifter oss, så låser vi to hjerter sammen. Hjertelås, sier vi.
Romantisk. Fortell litt om Kristina.
– Kona mi er veldig …
Din kommende kone, mener du?
– Selvfølgelig. Min kommende kone er veldig, veldig flink. Hun er en veldig sterk dame, som tar seg av tre barn hver dag, mens jeg jobber i Norge. Jeg er så glad i
henne og har veldig stor respekt for henne. Mens jeg er her, så tar hun seg av tre barn, husarbeidet, matlaging og kjøkkenhagen. Jeg ville aldri klart det. Hennes jobb er vanskeligere enn min, det innrømmer jeg.
Du jobber også hardt, har jeg inntrykk av?
– Når jeg er i Norge, så er det bare jobb. Jeg står opp 06.30 og legger meg midnatt. Mellom der er det bare å stå på og selge blader.
Fridde du? Gikk ned på kne og sånn?
– Nei, vi pratet sammen og bestemte oss. Det er sånn vi gjør det. Hvert år har vi egentlig pratet om det, men så har vi sagt: Neste år skal det skje. Og så har det dukket opp noe vi må gjøre, og så har det gått ennå ett år. Men ikke i år. Nå er det bestemt.
Hvordan ser et bryllup i Romania ut?
– Det er mange tradisjoner. For eksempel: Tre dager før bryllupet pynter vi porten inn til huset med skjerf og blomster. Alle skal se at her er det noen som skal gifte seg. Etter at vi er ferdige i kirken, stenger vi veien for biler, og så går hele følget sammen til festen. For noen år siden var det vanlig, i hvert fall på landsbygda der hvor vi bor, at gjestene kom med levende kyllinger og lam som gaver. Nå er det vanligere med pengegaver.
Og hva spises der?
– Sarmale. Om det er dåp, konfirmasjon eller bryllup, så er det sarmale som gjelder. Det er kålblader fylt med kjøttdeig og ris.
Kålruletter! Det har vi her også.
– Ja, og ciorba ved siden av. Det betyr suppe. Kjøttsuppe med paprika og mye annet.
Jeg ser for meg at det kan bli en livlig fest?
– Vi er glade i musikk og dans i Romania. Vi må ha to forskjellige band. Et som spiller moderne musikk og et som spiller tradisjonell musikk. Det siste er på grunn av naboen. Han er ganske gammel, over 50 i hvert fall, og glad i folkemusikk. Vi må ha noe for både de unge som danser hele natta og de som går tidlig.
Jeg er over 50, Daniel. Bare nevner det. Høres ut som rumensk bryllupsfest er mye jobb.
– Det viktigste er det som skjer i kirken, selvfølgelig. Men det er gode grunner til at festen må bli helt spesiell. Veldig mange av de inviterte jobber i andre land og tar seg fri og kommer hjem bare for festen. Og så er det min kone …
Kommende kone, mener du vel?
– Snart kone, ja. Selvfølgelig. Hun ble ikke så glad da jeg foreslo å ha en litt enklere og billigere fest. Hun har bestemte meninger om bryllupet.
For det blir fort dyrt?
– Det er ikke billig. Men kona mi er verdt det.
Kommende kone, ja. Har du begynt å spare?
– Det er ikke lett å spare penger i 2024. Også i Romania er alt dyrere enn noen gang. Selv om jeg jobber hver dag fra tidlig morgen til kveld med å selge =Oslo, så er det vanskelig å spare noe. Det kan hende vi må låne penger for å få det til.
Det er ikke så bra.
– Jeg vet. Men nå har vi sagt til alle at vi gifter oss, så vi kan ikke ta det tilbake. Det går ikke. Jeg tenker ikke så mye på det. Tenker bare på at det kommer til å bli fint å bli mann og kone. Endelig.
Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 3/2024.
