I trappa: Arnljot

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne gangen har vi snakket med Arnljot om bryting og om kompisen, som ble OL-mester.

Tekst og foto: Emma Mastad

Hei, Arnljot. Hva har du lyst til å snakke om i dag?

– Du som er journalist må jo bestemme det.

Okei, greit. Kanskje vi kan snakke om bryting?

– Jeg brøyt med Jon Rønningen, da han ble dobbel OL-mester. Han vant i Seoul i 1988, tenk deg det. Og i Barcelona i 1992, da var det slengkryss, bang, bang! Jeg trente med ham og broren på Dælenenga i 17 år. Det var morsomt!

Når begynte du med bryting?

– Jeg begynte som 14-åring og holdt på til jeg var 30. Jeg husker ikke hvorfor jeg begynte med det, men det er en veldig fin sport. Jeg er ikke voldelig, jeg har aldri drevet med spark og slag, jeg har drevet med pene grep. Jeg trente med jentene også, men de er frekke, de derre jentene!

Åja, hvordan da?

– De går etter beina dine, det har ikke vi lov til. Jeg dreiv med gresk-romersk bryting, hvor det er forbudt å gå etter beina på noen. Og så var jeg så redd for å treffe jentene på puppene, og at de skulle få vondt.

Hvilke reaksjoner fikk du fra damene hvis du kom borti puppene deres da?

 –Jeg vil jo ikke skade dem, det er jo sikkert vondt. Men de sa til meg: «Tren med oss sånn som du gjør med gutta da, Arnljot», og så tenkte jeg: «Okei, da gjør jeg det.» Og damene blei skikkelig gode. Jeg trente med Ine Barlie, som gikk fra Kolbotn til klubben vår, Sportsklubben av 1909. Hvert år hun trente med jentene hos oss, ble hun norgesmester. Ti gull på rekke og rad. Onkelen hennes hadde 18 NM-gull, men hun fikk 19.

Er det et minne fra den tida som du husker spesielt godt?

– Å herregud, det var et stort spørsmål. Jeg ble klubbmester nesten hvert år. I løpet av de 17 årene jeg holdt på ble jeg klubbmester sikkert 15 ganger.

Hvordan var det å konkurrere?

– Når det er nasjonalt, er det to matter og ti deltakere i hver vektklasse. Jeg kom alltid på første, andre eller tredjeplass. Men når det er internasjonalt, er det på én arena med seks matter, tre dager og 30 utøvere i vektklassen. Jeg kom alltid på fjerde og sjetteplass. Det var litt flaut å miste tredjeplassen. Hvis man havner lavere enn sjetteplassen, må man konkurrere seg opp fra andre internasjonale stevner og bygge poeng, men det skjedde aldri. Jeg kom alltid på fjerde og sjette plass, det er jo ganske bra internasjonalt.

Hva var dine styrker som bryter?

– Jeg var like god nede i benk som i stående. De fikk ikke løfta meg opp engang, de fikk ikke slengt meg over heller. Jon Rønningen sa til meg at han ikke hadde blitt dobbel OL-mester hvis han ikke hadde trent med meg, vi var kjempekamerater. Det er klart det er stort at kompisen ble dobbel OL-mester.

Hvorfor la du opp?

– Jeg trente på Sportsklubben av 1909 på Dælenenga, men nå har de revet lokalene. Det er fullt av kraner der, de skal bygge flerbrukshall, ved Freia på Grünerløkka. Jeg har vært på flerbrukshallen på Lambertseter, og de flerbrukshallene er ikke billige, altså.

Har du noe annet på hjertet?

– Jeg synes litt synd på studentene. Lag flere studentboliger! Jeg er for gammel til å studere selv, men jeg synes synd på dem. De får litt studielån og kanskje litt banklån, og hvis de er heldige får de låne penger av foreldrene sine, men hvis mamma og pappa ikke har penger, hva skal man gjøre da? Det er de som skal bygge opp landet videre. Følg med da, Stortinget!

Sant nok, det er mange studenter som sliter økonomisk.

– Og de gårdeierne, de tar seg betalt. Broren min bodde en gang på et hospits på 12 kvadratmeter til 22 000 kroner, det er helt sykt.

Har du studert noe selv?

– Jeg gikk på Sogn videregående, så gikk jeg i læra og jobba som offset-trykker i ti–tolv år. Men så gikk alt over til data, og jeg hadde ikke sjans til å henge med. Jeg har dysleksi, og det er styrker i dysleksi, men jeg hadde ikke sjans til å henge med i jobben.

Hva gikk jobben ut på?

– Jeg dreiv med valsing, finne riktig maling. Rense og fikse maskiner. Jeg er ikke lei meg for at jeg ikke jobber der lenger. Nå jobber jeg med møbler på malerverkstedet til Frelsesarmeen. Vi henter gamle møbler og maler dem. Også selger jeg blader.

Takk for praten, Arnljot.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 9/2024.