I trappa: Anniken

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem.

Hva har du lyst til å snakke om, Anniken?

– Hverdagsglede.

Aldri hørt om. Hva er det for noe?

– Hverdagsglede for meg er gleden over å våkne frisk om morgenen, ta en dusj og kle på meg. Lage frokost, sette meg ute og høre på fuglene. Sånne ting.

Hva er det som skiller hverdagsglede fra vanlig glede?

– Det trenger ikke skje noe spesielt. Du er liksom bare glad. Våkner med et smil. Legger deg med et smil.

Våkner med et smil? Det er vel ikke mulig?

– Jo, jeg våkner med et smil. Det har jeg gjort de siste to månedene.

Hva er hemmeligheten?

– Å flytte fra kommunal bolig i «Bananblokka» på Galgeberg til Vammaveien i Askim. Jeg elsker å bo i Askim. Når jeg sitter på verandaen min der, så skjer det at folk kjører forbi og tuter og vinker til meg, og i innflyttingsgave fikk jeg et stort innrammet bilde av barnebarna mine. Jeg er blitt utrolig godt mottatt. Det er nesten litt overveldende, men veldig hyggelig.

De to verste tingene i livet, det å stå opp og det å flytte, er det som gjør deg glad?

– Ok, det var litt slitsomt akkurat da det sto på som verst med flytting. Men det var også veldig befriende, særlig det å kvitte seg med ting. Jeg kasta mye. Hadde sikkert 30 banankasser med pyntegjenstander og kjøkkenutstyr.  Det var også ganske følelses­ladet, spesielt det å se gjennom gamle bilder og papirer. Men likevel befriende å kjøre makuleringsmaskinen varm.

Men du er ikke så lykkelig hver dag?

– Siden jeg flytta, jo. Har ikke hatt én dårlig dag. Det er så godt å ha et sted jeg kan kalle hjem. Leiligheten på Galgeberg føltes aldri som et hjem. Når jeg hadde besøkt barne­barna i Trondheim og skulle tilbake til «Bananblokka», fikk jeg vondt i magen.  Jeg hverken la meg eller sto opp med et smil, der.

Hvorfor?

– Jeg la meg alltid med en uro for det som kunne komme i løpet av natta. Noen kunne starte brann, det kunne bli razzia i en leilighet, voldsepisoder, høy musikk eller skriking. Plutselig kunne jeg våkne av at noen kjente på dørhåndtaket eller sto på brannverandaen. Det var aldri ro der.

Er du ikke litt bekymra for at det skal komme en kjempenedtur, når du har det så bra hver eneste dag?

– Det går opp og ned her i livet. Nå er jeg inne i en veldig god periode, og bare nyter det. Det kommer helt sikkert tider med sykdom og andre tragiske hendelser tidsnok, men da har jeg bygd opp god energi og overskudd så jeg kan takle det bedre. Det verste som kan skje, er at barna eller barnebarna blir syke. Eller at jeg plutselig måtte flytte fra det nye hjemmet mitt i Askim.

Men du bor alene nå? Blir det ikke ensomt?

– Ja, jeg bor alene. Er blitt stor jente og må klare meg på egenhånd. Det fungerer veldig bra. Ikke vært ensom. Tvert imot nyter jeg det å være alene, når jeg først er det. Lage meg mat når jeg vil og se hva jeg vil på tv. Men det er ikke så ofte jeg er alene, heller. Det er både besøk og overnattingsgjester, rett som det er. Mennesker som har berørt hjertet mitt på en sånn måte at jeg kan kalle dem venner, og den fine familien min. Datteren min kommer på besøk for andre gang nå til uka, og barnebarna har også vært på besøk fra Trondheim. De sier de skal flytte inn hos meg, og derfor vil de ikke klemme meg og si ha det. De kommer tilbake i oktober. Det er lykke for meg.

Du har jo gått fra å ha det ganske kjipt til å være altfor lykkelig, spør du meg. Har du noen råd til folk om hvordan du snur livet ditt?

– Det viktigste for meg har vært å fylle dagene med innhold. Det lærte jeg meg å gjøre da jeg slutta å ruse meg. Var det noe jeg visste ville få meg til å sprekke, så var det hvis jeg kjeda meg. Så jeg gjorde meg veldig opptatt, og etter hvert fant jeg ut at jeg likte å være travel. Nå legger jeg en plan for uka hver søndag, hvor jeg passer på å få inn mest mulig forskjellige aktiviteter. Søndag er hviledag, nytedag og planleggingsdag. Jeg har også lært meg at det lønner seg å være litt lett i hodet. Hodet mitt er ganske lett. For å få til det, må du lære deg å legge vekk mobilen, senke skuldrene og slutte å bekymre deg for det som kommer. Jeg har lært meg å glede meg over ting. Går jeg ut og ser at sola skinner, så vet jeg å glede meg over det. Ser jeg noen barn som blir fulgt til barnehagen, så gleder jeg meg over det. Så bygger det seg opp i løpet av dagen og blir bedre og bedre.

Folk er for mye på mobilen?

– Absolutt. For mye på mobilen og for mye inni seg sjøl. Folk må se ut av seg sjøl. Se andre. Hvis du ser andre, smiler til andre og hjelper andre, så føler du deg bedre. Det går ikke hvis du har nesa i mobilen eller bare går og grubler på dine egne problemer. Jeg prøver å møte alle med et smil.

Det er et godt salgstriks. Apropos, hvordan er det å være Askims eneste gatemagasinselger? Er noen skeptiske?

– Å nei, det har jeg ikke opplevd én eneste gang. Folk i alle aldre stopper opp for å slå av en prat, og her om dagen kom en kunde med en jordbærkurv til meg. Det er så koselig å møte så mange forskjellige mennesker. Det er en gave.

Er det ingenting som gjør deg sur om dagen. Eller bare litt irritert?

– Nei, ikke som jeg kan komme på.

Ikke elektriske sparkesykler engang?

– Ok, kanskje litt i begynnelsen. Men det gikk over det også. Helt sant.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 7/2021.