I trappa: Anka

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem. Denne måneden har vi snakket med Anka, som selger Erlik i Fredrikstad.

Hva vil du snakke om i dag, Anka?

– Jeg er veldig glad i dyr. Jeg liker best å ha hund. Har hatt flere hunder før Ida, her. Ja, og så klarte noen å prakke på meg en steril hunnkatt.

Steril?

– Nei, sterilisert mener jeg, selvfølgelig. Hadde den ikke vært det, hadde jeg aldri tatt den inn.

Kommer den overens med Ida, da?

– Det har gått fint. De er venner. Og heldigvis slipper vi å ha sandkasse inne, for katta går faktisk ut for å gå på do. Jeg veit ikke om jeg hadde orka en kattedo inne.

En veldig flink pus. Da går det jo an å reise vekk noen dager også, uten at det går gærent.

– Jo da, hun har jo en sånn katteluke i døra. Men vi er litt redde for at det kommer inn andre katter. Og skjærer, ikke minst.

Skjærer?

– Ja, vi har mye problemer med skjærer. Hvis verandadøra står åpen og matskåla står i stua, bli det middag for skjærene. Men det er vel litt min egen skyld, fordi jeg liker å mate fugler. Må slutte med det.

Ikke noe særlig å komme hjem til en leilighet fylt med katter og skjærer. Jeg ser den. Kunne du tenkt deg flere dyr likevel?

– Det kunne jeg hatt, men vi har så liten leilighet nå.

Hvor lenge har du hatt Ida?

– Litt over fire år. Kanskje fem.

Blir ikke kundene redde for henne? Hun er jo tross alt en schæfer.

– Nei, kundene er veldig glade i henne. Det er et bra salgstriks å ha henne med, egentlig.

Da jeg var liten, var jeg livredd schæfere. Og rottweilere. Da var det en masse schæfere å se, men nå ser jeg dem nesten aldri. Hva skjedde?

– Det er vel fordi alle skal ha sånne bittesmå pelsdotter, nå. Og så var det vel noe med at det ble avla vettløst, så rasen begynte å få problemer. Ida sliter med kløe i pelsen og med ørene.

Møter du noen negative reaksjoner på at du som rusbruker og gatemagasinselger holder hund?

– Det kan jeg ikke huske at har skjedd, nei.

Så bra. Jeg merker jo hvor godt forhold dere to har, og at Ida har det bra. Som ikke-hunde-menneske lurer jeg alltid på hva som gjør at sånne som deg trenger å ha ei bikkje i livet. Hva er viktigste grunn?

– Jeg har slitt mye med angst gjennom hele livet. Det hjelper veldig mot angsten å ha et dyr.

Så Ida er en terapihund?

– Ja, det kan du si. Bare det at jeg er nødt til å komme meg ut på tur, hjelper mye mot angst og nerver. Jeg synes man skulle fått hund på resept. Det finnes jo tjenestehunder for blinde og sånt, men det er mange andre som kunne trengt en. Men med oppfølging, så hunden har det bra.

Er det ikke dyrt å ha hund?

– Det er klart. Jeg er jo ikke akkurat rik, og hvis du må en tur til veterinæren, koster det fort mye penger.

Er Ida en flink bisk?

– Ida er kjempesnill. Litt vill av seg. Hun har veldig mye energi. En vilter femåring. Vi hadde tenkt til å la henne få valper, men det er nok for seint. Det ville blitt dyrt, også.

– Den forrige bikkja jeg hadde, gikk uten bånd, men Ida er så nysgjerrig av seg, så jeg må nesten bruke det på henne. Jeg vanka på Blitz i mange år. Der var det masse bikkjer og alle gikk løse. Ingen hunder slapp inn hvis de gikk i bånd. Og der var det schæfere. Sjefsbikkja var en svær hannschæfer som het Baader. Oppkalt etter Andreas Baader i Baader-Meinhof-banden.

Vent litt, de slapp ikke inn hvis de gikk i bånd? Hvorfor?

– Det var sånn politikken var. Det ville blitt urettferdig hvis noen måtte gå i bånd. 

Blei det ikke mye bjeffing og hundekamp?

– Det blei noen små slåsskamper, men færre enn hvis de gikk i bånd. Når alle bikkjene fikk gå fri, blei det mindre spenning mellom dem. Hannhundene fant fortere ut hvem som var sjefen. Mange tror sikkert at Blitz-hundene ikke hadde det så bra, men det stemmer ikke. De hadde det skikkelig bra. De fikk gå fritt og fikk være med eierne sine hele dagen. Tenk deg alle bikkjer som ligger aleine hjemme og klynker, mens eierne er på jobb. En liten tur på morgenen og en på kvelden. Stakkars hund.

Når jeg tenker på Blitz og bikkjer, tenker jeg mer på politihunder. Møtte du på dem? Var du med på noen gateslag?

– Bare litt. Noen måtte jo sitte igjen på huset i beredskap. Jeg var vel egentlig ikke av de mest politiske. Mer glad i å ta en blås og noen øl. 

Skjønner. Sånn på tampen, har du hatt andre dyr enn bikkjene og en kastrert hannkatt, da?

– Nei. Jo, forresten. Jeg hadde et par tamme rotter tilbake på åttitallet.

Mener å huske det var en del av dem på Blitz?

– Ja, rotter var populært, ja.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 8/2022.