I trappa: Anita

Lurer du på hva gatemagasinselgerne er opptatt av? Hver måned møter vi en av dem til en liten prat i trappa, om det som engasjerer dem.

Hva vil du snakke om i dag, Anita?

– Det må bli film, det. Og kanskje litt tv-serier. Veldig opptatt av det om dagen.

Hvorfor spesielt nå om dagen?

– Alltid opptatt av film egentlig, men det er mye som skjer nå, som er gøy. I går var jeg på Kulinarisk kinoaften. Visningen var arrangert av filmfestivalen Kosmorama, som egentlig finner sted på våren i Trondheim.

Spiste du middag mens du så en film, liksom?

– De viste en film hvor maten spiller en hovedrolle, og serverer maten fra filmen etterpå. Filmen var «Big Night» fra 1996, og de serverte en treretters italiensk middag fra den. Jeg var nok den eneste der som kom aleine, men det satt et koselig par ved siden av som jeg kom i prat med.

Går du ofte på filmfestival og sånne forestillinger aleine?

– Jeg går som regel aleine, men blir ofte kjent med noen. Første gang jeg gikk på Kosmorama, for fire år siden, hadde jeg akkurat kommet ut av en trasig periode i livet. Det jeg kaller avgrunnen min. Jeg bestemte meg for å gjøre mere av ting som er artige og viktige for meg. Oppleve mer. Det er ikke så viktig at det inkluderer andre mennesker, bare det er noe jeg gjør for meg. En gave til meg sjøl, liksom.

Så det er en ganske fersk lidenskap, dette?

– Jeg har alltid vært glad i film, men tidligere hadde jeg ikke ro til å se på. Nå ser jeg
masse film og serier hjemme også, men går aller helst på kino. Det er en helt egen følelse å sitte der i mørket og se film sammen. Her om dagen så jeg skrekkfilmen «A Quiet
Place 2» i en sånn sal hvor setene rører på seg.

Det må jeg si høres ganske slitsomt og litt ubehagelig ut?

– Nei, det var skikkelig artig. Jeg elsker jo horror og science fiction og sånt. Jeg har akkurat sett ferdig alle 15 sesongene av serien «Supernatural», og jeg leter alltid etter nye ting i de sjangrene.

Så du liker å bli skremt?

– Jeg blir ikke redd av skrekkfilm, men styrer unna dokumentarer om fæle, triste ting som kan skje i virkeligheten. Det er mye verre. Jeg liker at det er urealistisk. Som zombier.

Jeg tenkte alltid at sånne pandemi-filmer var urealistiske, men det skjedde jo. Jeg blir ikke overraska om det snart dukker opp zombier i gatene, eller om en UFO lander på torget her.

– Ja, jo, korona er litt skrekkfilm. Når jeg tenker over det, så var jeg jo nærmest en zombie sjøl for noen år siden. Da satt jeg bare og stirra i veggen, og klarte ikke se en liten episode av noe engang. Medisinen jeg tok gjorde at jeg ikke følte noen ting, og heller ikke hadde mimikk i ansiktet. Så, joda. Kanskje ikke helt urealistisk. Apropos UFO, så har jeg savna «E.T.» siden han dro sin vei i 1982. Det er også en av favoritt­filmene mine. 

Men det går greit å se zombier på lerretet, for det?

– Jeg er i gang med ellevte og siste sesong av «Walking Dead» nå. Og avleggeren «Fear the Walking Dead» ser jeg også. Noen av favorittfilmene mine er også fulle av zombier.

Du ser skummelt mye skrekkfilm, må jeg si.

– I slutten av oktober var jeg i Oppdal for å få med meg skrekkfilm- og scifi-festivalen Ramaskrik. Jeg gledet meg stort til det etter at det ble avlyst året før, som alt annet. Det vil si, den blei avvikla digitalt, men det var ikke så stas å sitte hjemme og se filmene på et nettbrett. Hele poenget er jo å sitte der i salen med folk som er like glad i sånne filmer som deg. Stemningen. I fjor skulle de for eksempel vise «Pet Cemetery» på en gammel gravlund utafor Oppdal, men det ble dessverre avlyst på grunn av været. Oppdal er litt sånn Twin Peaks. Liten landsby med høye fjell inntil. Jeg har nettopp begynt å se «Twin Peaks» om igjen, forresten.

Høres nerdete, men stas ut. Du dro aleine dit også, eller?

– Det var faktisk første gang i livet jeg reiste bort et sted aleine, og var borte i flere dager. Jeg har bestandig vært med søstera mi og tanteungene, eller et idrettslag eller noe. Tenk deg det, jeg som blir 47 snart. Det var jammen på tide jeg gjorde noe på egenhånd.

Og hvordan gikk det?

– Jeg dro alene, men ble kjent med flere likesinnede under oppholdet. Noen av dem kommer til Trondheim for å få med seg Kosmo­rama i mars. Da skal vi se film sammen, og kanskje gå ut og spise.

Femten sesonger på dagtid og kino på kvelden. Kan det ikke bli litt voldsomt? Er det sunt å se så mye levende bilder hver dag?

– Jeg passer på å ikke skru på tv-en før etter middag, sånn i fire-femtida.  Det er så jeg skal huske å gjøre andre ting også. Men så er det film og tv-serier som gjelder. Jeg har en masse strømmekanaler, men likevel liker jeg å eie filmer og serier fysisk. Jeg har digre dvd-bokser under senga.

Tviler ikke. Hva er tidenes beste skrekkfilm?

– «Eksorsisten» er nok den ekleste, men «The Shining» er kanskje den beste? Er den ikke?

Jo, det tror jeg faktisk du har rett i. Boka er også meget bra. Får du tid til å lese noe forresten?

– Joda, nå om dagen leser jeg faktisk på en doktoravhandling jeg kom over nylig.

Spennende. Hva er temaet?

– Skrekkfilmer.

Intervjuet sto p åtrykk i =Oslo nr. 1/2022.