I denne jobben er autisme en fordel

Knut Åge og Erik har Asperger syndrom, og sjefen mener det gjør dem til bedre IT-konsulenter. Vi besøker en bedrift som ikke er redd for avvikende atferd og hull i cv-en.

Tekst: Kari Bu
Foto: Tommy Strømmen

– Jeg har jobbet i IT-bransjen hele livet, og sett mange som har trekk av Asperger, sier Christian Ursin-Holm. Han har vært daglig leder for Unicus siden 2016, og er en av kun tre ansatte uten Asperger syndrom. De to andre jobber med salg og administrasjon.

Det begynte i Danmark, der dataguruen Thorkil Sonne hadde en sønn med autisme. Prognosen var et liv i avhengighet, av foreldrene og staten. Hvordan kunne folk se sønnens styrker isteden for svakheter? Sonne var IT-sjef i Danmarks svar på Telenor, Tele Danmark. Han så at sønnen hadde mange av de egenskapene han var på jakt etter i IT-avdelingen, som stor evne til presisjon og detaljfokus.

Dermed startet han IT-selskapet Specialisterne, som ansatte personer med diagnose i autismespekteret. De testet programvare for feil, og det ble en dundrende suksess. I Norge måtte det en svenske til for å starte et lignende firma. Lars Johansson-Kjellerød fikk med seg Telenor Broadcast på et prøveprosjekt, og i 2009 begynte fire konsulenter med Asperger å teste programvare.

Da prosjektet var over, ville Telenor fortsette å bruke Unicus. I dag har selskapet 30 konsulenter i Norge, og omtrent like mange i Sverige. Fem av de norske jobber i Stavanger, resten tilhører avdelingen på Lysaker, der vi er på besøk.

Asperger-diagnosen har vært brukt i Norge siden 1994, og stilles ofte først når folk har en livskrise eller faller utenfor.

– Alle konsulentene våre har tidligere falt utenfor arbeidslivet, gjerne fordi de sliter med den sosiale interaksjonen på jobb­intervjuet. De underselger seg selv grovt, sier sjefen.

Den groveste underselgingen han har vært borti, kom fra en mann med doktorgrad i matematikk fra Oxford. Graden fikk han som 23-åring, han hadde fått Abel-prisen og deltatt i VM i hoderegning. Likevel fikk han ikke jobb.

– Jeg tok ham med til en kunde og ba ham fortelle om seg selv. Da sa han at han hadde studert litt matematikk. Mange med Asperger sliter med å skryte av seg selv. Er en kunde ute etter noen som for eksempel kan programmeringsspråket Java, svarer de «Nei» om de ikke kan det hundre prosent, isteden for å si hvor mye de kan.

Hvert år får Unicus rundt hundre søknader og ansetter fem–seks nye konsulenter. Det er ingen mangel på arbeidsledige autister, heller ikke med IT-utdanning.

– Nav har ikke klart å gi meg tall for ledigheten hos autister i Norge, men fra utlandet ser vi at den er over femti prosent. Nav tilbyr oss ofte lønnstilskudd, men det sier vi nei til. Våre ansatte er så flinke at kundene kan betale normal pris. Å kutte Nav-strengen er litt av prinsippet vårt.

 

Tar høyde for at folk skryter

Erik Mesøy har jobbet i Unicus i ti år, og vi må konsentrere oss hardt for å forstå t-skjorta hans. Gjennom ymse utregninger og tolkning av symboler, finner vi ut at det står «I ate some pie» på den. Erik har studert matematikk og informatikk, noe som gikk ganske lett.

– På ungdomsskolen tok jeg privatisteksamen for videregående skole i matematikk. Det gjorde at jeg kunne hoppe over matteklassene på videregående, og isteden ta fjernkurs i matematikk på universitetet.

Erik tok vekttall tilsvarende to års studier, men gikk lei av universitetet før han fikk noen grad. Han ville heller jobbe, og begynte hos Opera Software.

– Det var delvis et prøveforetak. Såvidt jeg husker skulle Nav betale deler av lønna. Jeg passet ikke inn der, men de ville gi meg gode attester.

Eriks foreldre kom fram til at han hadde Asperger da han gikk på barneskolen. Han har lite å fortelle om oppveksten, men han husker noen nerdeinteresser. Litt programmering, litt teknisk lesning og litt bygging. Senere ble det rollespill, en interesse som har gitt ham kontakt med flere høytfungerende autister.

– I vanlig sosial omgang er det få som forteller deg reglene. I rollespill blir du forklart reglene på forhånd. For eksempel fins det retningslinjer for hvor troverdig noe usannsynlig er, hvis noen prøver å bløffe deg. Det er nok en av årsakene til at rollespill er populært blant folk med Asperger, mener han.

Erik har gradvis lært seg å plukke opp når folk ikke mener det de sier.

– Ett av prinsippene er å ta høyde for at folk skryter. Når jeg leser kravene fra arbeidsgivere, må jeg også ta høyde for at de skryter. Skryt er kanskje ikke det rette ordet, men de ber for eksempel om at du skal ha fem års erfaring med et fire år gammelt produkt. Det er noe jeg stadig støter på. Det kommer en ny programvare eller løsning på markedet, og så søker de folk som har flere års erfaring med det. Kanskje prøver de å si at de har veldig erfarne utviklere.

Erik synes uansett det blir upresist å be om erfaring i antall år. For å illustrere det, trekker han en sammenligning.

– Folk kommer ut av skolen med like lang leseerfaring målt i år, men med veldig ulike leseferdigheter. Da blir det meningsløst å be om ti års leseerfaring. I IT-bransjen fins det nesten aldri mer enn to års erfaring med noe som helst. På to år kan én person lære seg mer enn en annen bruker ti år på å lære seg.

 

Prøver å være stoisk

Erik synes det går greit å markedsføre seg selv, men han strever med noe annet som kan være viktig i et jobbintervju.

– Det er vanskelig å finne ut hva andre ønsker å høre. Det sliter jeg virkelig med, og det er et tegn på autisme. Det kan skape både problemer og ren forvirring. Ellers prøver jeg å være ganske stoisk. Det er ikke mye vits å grue seg til et intervju.

Han mener han har noen egenskaper som gjør ham bedre egnet til jobben enn folk uten Asperger.

– Har du en lang liste med ting som skal hakes av, så merker jeg at folk uten Asperger lett venner seg til å hake av uten å lese ordentlig. Vi med Asperger er flinkere til å se hvert enkelt element på lista, også når vi er kommet til nummer hundre.

Oftest sitter konsulentene fra Unicus ute hos kunden de jobber for. Mellom hver kunde, bruker de arbeidstiden på å lære seg mer. Det driver Erik med nå.

– Jeg skaffer meg mer erfaring med teknologiene jeg bruker. For øyeblikket er det Java og tilhørende verktøy, som IntelliJ, som du kan kalle en korrekturleser. Min forrige kunde var Statnett. I starten satt jeg ute hos dem, før koronaviruset slo til. Da flyttet jeg tilbake til Unicus og deretter til hjemmekontor.

– Likte du bedre å ha hjemmekontor?

– Det har jeg ingen formening om. Stoikeren Marcus Aurelius sier ganske tydelig at det ikke er alt man behøver å ha formeninger om.

Når Erik er på jobb, er han ikke opptatt av å være sosial. Unicus har høy toleranse for at folk ikke vil delta i sosiale aktiviteter. Over gata ligger en kantine der de som ønsker det kan spise lunsj sammen. Det gjør ikke Erik, men blant de som deltar kan det bli ivrig diskusjon, forteller Christian Ursin-Holm.

– Star Wars skaper alltid mye engasjement. På et julebord ble det opphetet diskusjon om hvor vidt tidsreising var mulig. Vi har også pizzakvelder, sommerfester, quiz, poker og gaming, men det blir sjelden sent. Det har aldri vært noe fyll på arrangementene våre. Når jeg lager en liste og spør folk hva de har lyst til, er det alltid fem-seks stykker som absolutt ikke vil noe av det. Det er umulig å finne noe alle vil være med på, men jeg oppfordrer dem til å utfordre seg selv. Jeg tror folk med Asperger i større grad enn andre ikke bryr seg i det hele tatt, om noe ikke interesserer dem. Når noe trigger interessene deres, kan de bli veldig fokusert.

 

Skjult av mestringsstrategier

Mange har utviklet seg sosialt siden de begynte hos Unicus, forteller Christian. I løpet av de fire årene han har jobbet der, har flere fått kjæreste, og to har hatt pappapermisjon.

– Det er stor forskjell på de ansatte her. Noen er relativt flinke i sosiale interaksjoner, og du tenker ikke over at de er annerledes. Først når du har jobbet med dem en stund, ser du klassiske autismetrekk. Andre merker du det på med en gang.

Noe som gjerne følger med Asperger, er høysensitivitet. Det kan være slitsomt å sitte i åpent kontorlandskap. Ofte er det ikke store tilpasninger som skal til for å få høytfungerende autister til å blomstre, forteller Christian. Mye handler om å skape en trygg setting.

– Det er mest i startfasen konsulentene våre trenger ekstra oppfølging. Vi har en praksisperiode der de fortsatt er i Nav-systemet, mens vi finner ut hva som skal til for at hver enkelt fungerer. Når en konsulent skal treffe kunden for første gang, er vi med som et trygt fjes. Noen sliter med å være proaktive og innhente informasjon om nye prosjekter. Døgnrytme har også vært en utfordring for noen, men vi greier nesten alltid å snu den.

Knut Åge Hofseth fikk diagnosen da han var 26. I oppveksten så han bare på seg selv som sjenert, med stor interesse for litteratur. Det var tanten hans som først foreslo at han skulle be om en utredning, så han kunne få bedre hjelp til å skaffe seg jobb.

– Fetteren min er også på autismespekteret. Hos meg er de tydeligste tegnene skjult av mestringsstrategier. Når jeg ser tilbake, hadde jeg vanskelig for å få nye venner i barndommen. Jeg trivdes bedre med rutiner og altoppslukende interesser. Senere viste det seg at en av lærerne mine på barneskolen mistenkte at jeg hadde Asperger. Hos meg er de tydeligste tegnene på innsiden, som hvor sliten jeg vil være etter dette intervjuet. Det er noe mange kan oppleve, det er graden av det som gir deg en diagnose. Du skal være ekstremt ekstrovert hvis ingen sosiale situasjoner gjør deg sliten.

For Knut Åge er det nytt å jobbe et sted hvor man ikke trenger å være sosial.

– Under studiene hadde jeg en deltidsjobb. Da slapp jeg unna en del av det sosiale ved at jeg bare var innom en dag i uka. På studiene havnet du fort utenfor hvis du ikke var interessert i studentkroene. Hos Unicus er det mye mer akseptert at du bare deltar på det som interesserer deg. Vi er noen som spiser lunsj sammen og har det kjekt med å diskutere politikk, for eksempel. Man blir tryggere på seg selv når man får være seg selv.

 

Fikk dårlige arbeidsvaner

Knut Åge tok først en bachelorgrad i engelsk litteratur. Han begynte også på master, men strevde med strukturen når han måtte jobbe selvstendig et helt år. Så var han arbeidsledig et par år. Han skjønte ikke helt hvordan kompetansen hans var relevant for arbeidslivet. Han følte at han ikke mestret tilværelsen, inntil han begynte å studere IT.

– Å gå tilbake til mer strukturert læring var behagelig. Jeg vil ikke si at jeg var en datanerd, men jeg kjenner folk som ville ment det. Jeg var den folk spurte om hjelp til å bygge ny PC, og den som ble oppringt hvis en besteforelder hadde dataproblemer. En del av studiet var veldig lett, og noe ble vanskelig fordi jeg hadde tillagt meg dårlige arbeidsvaner. På videregående trengte jeg ikke å jobbe så mye, der gjaldt det å ha god hukommelse. Jeg kunne lese ferdig alt pensum i høstsemesteret og få en femmer i det meste.

Han gled ikke rett inn i arbeid slik som en del andre fra IT-studiet. Unicus er hans første jobb innen data. Før jobbintervjuet hadde han bestemt seg for å slappe av.

– Jeg synes det blir for vanskelig å skryte av meg selv, men jeg prøvde i hvert fall å ikke snakke meg selv ned. Personlig mener jeg det skal være begrunnet i fakta når du forteller hva du kan. Da blir det lett å fokusere på hvor kunnskapen din slutter, isteden for å framheve hvor mye du kan. Det er en dårlig strategi på jobbintervjuet.

Knut Åge har et gjennomtenkt forhold til kommunikasjon. Han er opptatt av hva som gir et ord ulike betydninger, ut fra konteksten. 

– Mange metaforer i Hamlet er ikke åpenbare for en moderne leser, fordi de henviser til fordommer fra Shakespeares tid. I litteraturen er jeg interessert i systemanalyse, hvordan delene snakker sammen. Det har litt til felles med det vi driver med hos Unicus, å finne ut hvordan delene i systemet kan settes sammen så det fungerer bedre.

 

Kan gå helt galt

Ett av de klassiske problemene ved autisme er tolkning av kroppsspråk og tonefall, og hvordan det påvirker ordenes betydning. Personer med Asperger må ofte analysere bevisst hva som blir sagt mellom linjene. Det kan gjøre det slitsomt å være sosial.

– Du lurer på om du tolker noe feil, eller om du sa noe som ble oppfattet feil. Jeg har misforstått bruk av interne kallenavn, hvem som fikk lov å bruke hvilke navn med hvilket tonefall, som henviste til en felles spøk fra noen år tilbake. Når jeg prøver å tillegge meg sjargongen hos en ny gruppe mennesker, kan det gå helt galt. Det har skjedd mange misforståelser når jeg har trodd jeg kan gjøre det automatisk. Jeg må ta det manuelt. Hodet mitt er ikke grunnleggende forskjellig fra et normalt hode, men enkelte ting andre kan gjøre ubevisst må jeg fokusere bevisst på. Jeg opplever meg selv som en god tekstkritiker, og det skyldes nok at jeg hele tiden må være bevisst på ulike nivåer og lag i kommunikasjonen.

Autismespekteret har et stort spenn, og Knut Åge mener det går forbi diagnosene. Alle mennesker kan ha mer eller mindre autistiske trekk. På nett fins det autismetester, for deg som vil sjekke omtrent hvor du ligger på spekteret. Her kan man skåre langt over gjennomsnittet, uten å kvalifisere til en diagnose.

Det er ikke lett å merke at noe er annerledes med Knut Åge utad. Han mener ett av de tydeligste tegnene er at han lar være å bruke fyll-lyder når han snakker. Det skyldes den ekstra konsentrasjonen det krever å delta i en samtale.

– Man er nøye på hvilke ord man bruker. Det man sier betyr akkurat det man sier, og det er en grunn til at man valgte de spesifikke ordene. Jeg vil si at noen som jobber hos Unicus har mer Asperger enn andre. Det kan også handle om at de ikke trenger å bruke så mange mestringsstrategier i dette miljøet. Det er lett å føle seg trygg uten å være normal. For meg betyr det at det blir enklere å starte en samtale i lunsjen.

I en vanlig samtale er det mange avsporinger, og som regel fortsetter folk bare videre på avsporingene. Har du Asperger, er det vanligere å gå tilbake dit hvor avsporingen oppsto, og fortsette derfra. Knut Åge er mest opptatt av samtalens faktiske innhold, mens de som skårer lavt på autismetester kan være mer opptatt av å holde praten i gang, uansett innhold.

Å snakke om vær og vind er ikke noe for autister, om det ikke fins gode meterologiske grunner til det. Det oppleves som sløsing med tid man kunne brukt til å snakke om noe ordentlig – eller til å gjøre noe helt annet.

 

Offentlig sektor svikter

I likhet med Erik er Knut Åge for tiden mellom oppdrag, og bruker arbeidstiden til å lære seg nye programmeringsspråk. Tidligere har han jobbet for Rema 1000 og Fjord Line. For fergeselskapet drev han med funksjonell testing av bestillingsprosessen i nettportalen. Han sjekket at alle mulige måter å bruke løsningen på faktisk virket.

– En med Asperger kan gjøre den samme testen fjorten ganger og glede seg til neste gang han oppdager merkelig oppførsel. Du kan fokusere veldig tydelig på noe i lang tid. Det er bra å føle at jeg kan bidra med noe som har betydning. Etter at jeg begynte hos Unicus, merker jeg at jeg har fått mer livsglede og overskudd.

Det å teste IT-løsninger har blitt langt mer teknisk enn før, og krever mer kunnskap om programmering. Derfor har Unicus også begynt å tilby programmeringstjenester. Tre av de ansatte har doktorgrad, i en kombinasjon av matte, fysikk og IT. Det er svært ettertraktet innen analyse av store datamengder, som er det tredje hovedfeltet Unicus dekker. Selskapets største kunde er Equinor, og de har lenge jobbet for store virksomheter som Telenor og DNB.

– Jeg synes det er et gedigent paradoks at offentlig sektor svikter oss, sier Christian Ursin-Holm.

– De har innkjøpsprosesser og rigide systemer hvor mange er redd for å gjøre feil. De frykter klager til Klagenemnda for offentlige anskaffelser hvis de gir et prosjekt til Unicus. I tillegg blir det ofte rene cv-konkurranser, og våre folk har hull i cv-en. I utgangspunktet tenkte vi at Nav måtte være drømmekunden vår. Her tar vi folk ut av Nav, samtidig som etaten har masse IT-utfordringer vi kan løse. Men nei. Når vi holder foredrag for folk som jobber med arbeidssøkende i Nav, sier flere at etaten er dårlig på mangfold.

Noen av de ansatte hos Unicus har gått seks-sju år uten jobb eller studier, og blir dermed sjaltet ut i offentlig sektor. Men det fins unntak.

– Gjennom offentlig lovverk for anskaffelser er det mulig å gjøre noen spesielle innkjøp, og det har Statnett gjort nå. De har rettet noen oppdrag mot virksomheter som jobber litt annerledes, og der passer vi inn. Det samme har Bane Nor gjort. Selv ser vi på Asperger som en ekstra fordel hos de ansatte, i tillegg til kunnskapen deres. Den amerikanske investoren Peter Thiel har en hypotese om at mange av de beste gründerne i Silicon Valley har Asperger. Facebook-gründer Mark Zuckerberg har ikke sagt at han har det, men han har i hvert fall en del trekk. Det å kunne fokusere uten å la seg forstyrre av andres meninger, skaper iblant fantastiske innovasjoner.

 

Nesten bare sinne

Unicus har to mål: Å skaffe flest mulig med Asperger jobb, og å tjene penger. De ansetter ikke folk med diagnosen som allerede fungerer godt i en annen jobb, og det er ikke noe mål at bedriften skal tjene mest mulig. Da vil styret heller ansette en eller to nye konsulenter.

Ifølge Erik blir ingen av de ansatte venner, men det er det delte meninger om. Knut Åge har fått med seg en kollega i rollespillgruppen sin. Og det blir slett ikke taust mellom Knut Åge og Erik mens fotografen tar bilder. De småprater ikke, men diskuterer ivrig anarkistiske revolusjoner.

– Vi snakker om en bestemt gruppe anarkister som har erklært Autonomous Zone i en bydel i Seattle, forklarer Erik.

– De krever total avskaffelse av politi og tilhørende rettsvesen. De krever også at politifolkenes pensjon skal trekkes tilbake. De har ikke taktisk sans, de har nesten bare sinne.

Knut Åge er enig i at denne formen for anarkisme aldri vil fungere. Sist det var selvtekt og selvjustis i USA, var Ku Klux Klan på frammarsj, påpeker han. I skrivende stund er amerikanere ute og demonstrerer flere steder, mens de roper: «Abolish the police!» Erik synes det er merkelig at de sier noe de egentlig ikke mener.

– Når du snakker med dem, sier mange: «Nei, vi mente ikke å avskaffe politiet, vi mente å reformere og omstrukturere». Så går de rett ut igjen og roper: «Abolish the police!» Hvorfor bruker de slagord de ikke mener?

Teksten sto på trykk i =Oslo august 2020.