Hvordan skal vi forholde oss til cannabis?

«Vi må snakke mer om cannabis», skrev rusforsker Willy Pedersen i Aftenposten i sommer. Herved tar vi oppfordringen.

For ti år siden ble professor Willy Pedersen kontaktet av en sentral norsk politiker. Politikeren ville vite hvem som bruker ulovlige rusmidler i Norge. Pedersen fortalte om helt ulike brukere:

På den ene ytterkanten en nokså forkommen gruppe mennesker. Disse er ofte oppvokst under vanskelige forhold. De bruker som regel heroin i sprøyte, er utsatt for overdoser og har dårlige levekår. Dette dreier seg kanskje om ti tusen personer.

På den andre ytterkanten finner vi dem som bare bruker cannabis. Disse fins det omtrent 100 000 av. Mange av dem har høy utdanning, og de fleste bruker rusmiddelet sporadisk. Langt flere enn 100 000 nordmenn har prøvd cannabis, men her er det snakk om de som kan kalles brukere.

Mens Pedersen snakket, ble politikeren utålmodig. Hvorfor snakket rusforskeren så mye om dem som ikke brukte heroin, som ikke var syke og ikke hadde elendige levekår? Jo, fordi de utgjør det store flertallet av de som bruker ulovlige stoffer.

I arbeidet med den kommende rusreformen, snakkes det stort sett om mindretallet, de syke og rusavhengige. Gjennom mange år har vi sett at straff bare gjør livet vanskeligere for dem. Men det er ikke denne gruppen som får flest straffereaksjoner i Norge. Den hyppigste årsaken til narkotikasiktelser er bruk av cannabis (hasj og marijuana).

Kristoffer Røneid var en livsglad snekkerlærling da han ble tatt for hasjrøyking sommeren 2015. Tre uker senere ble han funnet død på badet hjemme i Luster. Han etterlot seg et avskjedsbrev til politiet. Der skrev han at han ikke klarte å leve med straffen.

Kristoffers foreldre mente ingenting tilsa at Kristoffer hadde hatt selvmordstanker før han ble stemplet som lovbryter og rusmisbruker. I avhør med politiet innrømmet Kristoffer at han hadde brukt cannabis sju ganger. For det ble han fratatt førerkortet, som han var avhengig av for å komme seg på jobb.

«Nederlaget, skammen og følelsen av å ha blitt urett­ferdig behandlet, gjorde en frisk gutt syk,» sa faren Knut Røneid til Bergens Tidende i 2017.

Norges behandling av cannabisbrukere er blitt en sak for menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg. Kan førerkort inndras på grunn av generell rusbruk, uten at det er knyttet til en konkret trafikksituasjon?

I 2016 ble en mann stanset i en bil med fem gram hasj på seg. Han hadde ikke brukt stoffet slik at han var påvirket mens han kjørte, og ble ikke dømt for noen trafikkforseelse. Hålogaland lagmannsrett la til grunn at mannen brukte hasj én til tre ganger i måneden. Det mente de var nok til å klassifisere ham som «ikke edruelig». Dermed kunne førerkortet inndras.

EMD stiller spørsmål ved denne praksisen i Norge. Bryter det med retten til privatlivets fred? Avgjørelsen i saken ventes neste år.

Willy Pedersen har i mange år forsket på alle slags cannabisbrukere. På en konferanse om rusreformen i vår, fortalte han mer om dem. Blant nordmenn som er født på slutten av 1970-tallet, har en tredel vært borti hasj. I Oslo gjelder det halvparten i denne aldersgruppen.

– Mye av bruken er lavfrekvent. En liten gruppe utvikler et mye mer omfattende forbruk. Disse bruker en veldig stor andel av cannabisen, på samme måte som vi ser med alkohol. Det er ganske vanlig å bruke hasj, men det er ikke vanlig å bruke mye, sa Pedersen.

Rusforskeren skiller mellom to grupper av hasjbrukere. Risikogruppen består av folk som typisk debuterer før de er seksten år, og røyker mye over lang tid. De er gjerne ensomme, har psykiske plager og er overraskende ofte voldsofre.

Den andre gruppen cannabisbrukere er folk som typisk debuterer i slutten av tenårene, som røyker lite og har sterke sosiale nettverk. Her er det en overvekt av folk fra høy sosial klasse.

Undersøkelsen Ung i Oslo 2018 viser at dobbelt så mange unge på Frogner og Ullern har brukt cannabis, som på Stovner og Alna. Bruken øker mest på vestkanten og blant unge fra høyere sosiale lag.

Pedersen fortalte om nyere forskning han har gjort på studenter:

– I vårt utvalg hadde typisk førti prosent av studentene erfaring med cannabis. Dette var bachelorstudenter i begynnelsen av 20-årene.

Det er ikke tilfeldig hvem som blir oppdaget og straffet for ulovlig rusbruk. I flere tiår har vi sett at straffene rammer skjevt. Sosial og etnisk bakgrunn har stor betydning for hvem som får bruken på rullebladet.

I 2017 registrerte politiet nesten tre ganger så mange narkotikaforhold hos mindreårige på politihuset på Grønland sammenlignet med Majorstua politistasjon. Leder for oslopolitiets forebyggende enhet, Janne Stømner, oppga en av årsakene i NRK: Ulovlige rusmidler brukes mer i det offentlige rom på østkanten. Folk bor trangere og oppholder seg mer ute. Det er vanskeligere å avdekke bruk som foregår innendørs.

Paul Larsson er professor ved Politihøgskolens forskningsavdeling. Han mener at politiet får et skjevt bilde av cannabisbrukerne gjennom sitt arbeid.

– Politiet ser ofte vrangsiden av alt. Det gjelder både på rusfeltet og på mange andre felt. De møter de personene som ender opp i elendigheten. Politiet er veldig imot oppmykning av lovverket rundt cannabis, fordi de forventer forferdelige konsekvenser. De tenker at det ikke går an å ha ganske grei rekreasjonsbruk av stoffet.

Det er mye snakk om at synet på cannabis har endret seg i løpet av 2000-tallet. Stadig flere amerikanske delstater har legalisert rusmiddelet. I fjor høst ble det legalisert på landsbasis i Canada. I Danmark sier 65 prosent av de spurte i en ny meningsmåling at de vil legalisere stoffet. Larsson mener de nye holdningene ikke har påvirket norsk politi.

– Cannabis står veldig sterkt i politiet. Det henger sammen med «stepping stone-hypotesen»: ideen om at du begynner med hasj og så sitter du med sprøyta i armen. Denne tenkningen er fortsatt dominerende i Norge og Sverige. I Danmark og en del andre steder i Europa ser man på cannabis mer som en «soft drug», nesten som å drikke pils.

Larsson tror likevel det kan bli store juridiske endringer rundt cannabis i nær fremtid, også i Norge.

– I likhet med Willy Pedersen tror jeg vi får statlig kontrollert salg av cannabis i Norge om 10-15 år. Vi følger etter bjellesauer i utlandet. Canada har satt av imponerende med midler til forskning på konsekvensene av legaliseringen. Her vil vi få evidensbasert forskning som får store ringvirkninger. Det vil nok ta noen år før man kan trekke konklusjoner. Kanadierne har signalisert at de forlater legaliseringslinja hvis den har mer negative enn positive konsekvenser.

Larsson mener at Norge vil bli langt mer påvirket av Canadas ruspolitikk enn av USAs.

– Jeg tror mange i Norge assosierer seg mye mer med Canada enn med USA. I USA tenker de først og fremst på penger. Skatteinntektene fra lovlig cannabissalg gjør dem helt euforiske. I USA går de gjerne fra den ene ytterligheten til den andre. Det er enten bedehus eller bordell. Når de først legaliserer cannabis, er det nærmest fri flyt. Canada har helt andre tanker om regulering, som minner mer om ordningen med monopol og statlig kontroll av alkoholsalg i Norge.

Hvor skadelig er egentlig cannabis? Det var ett av temaene på konferansen «Barn og unge i rusreformen» i vår. Her kom fagfolk med innspill til utvalget som skal utrede den norske rusreformen. Willy Pedersen fortalte at gamle studier plasserte cannabis på topp, over heroin, som det aller farligste rusmiddelet. Dette ble gradvis endret.

– Inntil for ti-tolv år siden lå de illegale rusmidlene over alle de legale. Tobakk og alkohol ble regnet som lite skadelig i forhold til absolutt alt som var illegalt. I dag har vi en mye mer nyansert forståelse. Skader fra ulykker ligger høyest for alkohol, nikotin er mest vanedannende, og så videre. Når fagfolk graderer skadevirkningene ved rusmidler nå, plasserer de alkohol nær toppen, mens cannabis kommer langt ned på lista.

Ole Røgeberg har gått gjennom mye forskning på cannabis fra utlandet. Han er samfunnsøkonom og forsker ved Frischsenteret. På konferansen viste han at det er vanskelig å fastslå årsakssammenhenger når det gjelder effekter av cannabis.

Det å bruke cannabis i tidlig ungdom er forbundet med dårligere IQ-utvikling. De som begynte med stoffet etter at de var 20, viste ingen tegn til dårligere utvikling av intelligens. Men hvordan kan vi vite at den dårlige utviklingen hos de yngre skyldes cannabis? Vi vet at de som begynner tidlig med tung bruk av cannabis, ofte har atferdsproblemer. Hva slags IQ-utvikling ville de hatt hvis de ikke brukte stoffet?

– Det er mange ting som påvirker hvor bra du gjør det på skolen, for eksempel hvor skoleflinke venner du har. Jo mer vi rydder vekk andre faktorer som påvirker, jo mindre ser effekten av cannabis ut til å være. Hvis cannabis hadde store, negative effekter, skulle effektene blitt tydeligere jo bedre studier vi hadde. Det ser vi ikke.

– Men tidlig og tung rusbruk er et faresignal vi må ta på alvor, uansett rusmiddel. Det er i stor grad et signal om andre, bakenforliggende problemer. De som er avhengige av cannabis som 21-åringer har gjerne hatt antisosial atferd helt tilbake til treårsalderen. Ingen av dem brukte cannabis i barnehagen. Dermed kan man ikke si at det var stoffet som gjorde dem antisosiale, sier Røgeberg.

Mange har påpekt at hasjen som selges på det illegale markedet er sterkere enn før, og dermed farligere. På konferansen snakket Anne Line Bretteville-Jensen litt om dette. Hun er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet.

– Styrkegraden på hasj og marijuana har gått veldig opp. Da Willy Pedersen gjorde undersøkelser ved Akerselva tidlig på 2000-tallet, var innholdet av virkestoffet THC i hasj i snitt 5-8 prosent. Nå er det i snitt 25 prosent. Sannsynligvis er det større fare forbundet med hasjen som brukes i dag, sa Bretteville-Jensen.

På et illegalt marked er det lite vi kan gjøre med styrkegraden på cannabis. Avkriminalisering av bruk fjerner heller ikke det svarte markedet, som er den viktigste inntektskilden for kriminelle ungdomsgjenger i Oslo.

Når utsatt ungdom begynner å røyke hasj, finner de kanskje ut at det er lurt å selge hasj for å finansiere forbruket. De kriter stoff og vikler seg inn i gjeld. Pengegjeld blir til tjenestegjeld.

Willy Pedersen har sett at salg av cannabis er et effektivt treningsfelt for alvorlig kriminalitet. Han tror at lovlig, regulert salg av stoffet kan komme på dagsorden i Norge om alt fra fem til femten år.

– Skal vi ha regulert omsetning av cannabis kan vi også ha en maksimal styrkegrad, for eksempel på 8 prosent THC. Da kan vi bruke den verktøykassa vi er vant til å bruke for lovlige rusmidler i Norge. Vi selger ikke 96 prosent sprit på Polet heller.

De siste 20 årene har vi sett en stor nedgang i alkoholbruk blant unge i Norge. For ulovlige rusmidler, er trenden en økning. Økningen er særlig sterk blant studenter, og det gjelder begge kjønn. Hva mener de unge selv om forebygging og skadereduksjon?

Emil Røys Reite er nestleder i Elevorganisasjonen. På konferansen snakket han blant annet om bruken av narkohunder på skoler.

– Vi er imot at politiet kommer med hunder på skolen og arresterer elever foran alle de andre elevene. Det forebygger ikke utenforskap, og det er utenforskap vi bryr oss mest om. Jeg tror mye forebygging må dreie seg om helt konkret informasjon. Hva hasj gjør med kroppen din, for eksempel. Jeg tror det fungerer mye bedre enn å overdrive farene. Du kan ikke komme å si at hasj dreper.

Simen Tomren Grip er leder for Tryggere Ungdom, en organisasjon som jobber med rus, psykiske og sosiale problemer blant unge. Han er enig i at informasjonen om cannabis må bli mer nøktern og korrekt.

– Mange ungdommer blir litt skeptiske når vi kommer og snakker om rus. For å nå gjennom, må vi gi seriøs informasjon. Sier vi at du får panikkanfall av hasj, stemmer det ikke med de flestes erfaring, som er at folk slapper av. Det er bedre å si at de fleste som får problemer med cannabisbruk begynner tidlig. Derfor er det en god idé å vente til du er 25 eller noe sånt. Jeg tror avkriminalisering er et steg i riktig retning, både for de som opplever positive og de som opplever negative sider av rus.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo august 2019.