Hvor sover Erlik-selgerne?

Uten fast bopel, må man være kreativ for å finne et sted å sove. Ti hjemløse =Oslo-selgere forteller om sine opplevelser i den forbindelse. 

Lisa:
— Jeg legger meg ikke der det ser helt jævlig ut. Det må være en fin plass. I en skog, for eksempel. Jeg har en fordel med å være liten. Jeg kan bare krype inn i en liten hule. Der det er ingen store folk som kommer seg inn.

Ståle:
— I natt sov jeg på akutt-tilbudet Prindsen. Siden det er begrenset hvor lenge en kan være der, må jeg sove ute igjen. Da pleier jeg å sove ved gravlunden på Helsfyr. Under en bru, ved et støygjerde. Jeg har brua som tak. For å få det litt lunt, henger jeg opp lakener og klær på gjerdet. Det er en stor hekk i nærheten der jeg kan legge tingene mine. Jeg pleier å kjøpe en stor pakke med telys for å få i meg litt varme. Jeg har noen soveposer, men de blir stjælt rett som det er. Det har kommet en del andre som prøver å ta over der oppe.

Charlie:
— Jeg trives veldig med å bo ute. Det har kanskje noe med friheten å gjøre. Jeg hadde heller betalt tre tusen i måneden for å sove ute enn å bo på hospits. Jeg fikk tre uker på et hospits en gang. Første kvelden ble telefonen min stjålet, andre kvelden ble mp3-spilleren min stjålet. På de tre ukene sov jeg der i tre netter. Det er mitt valg å bo ute, og da er det ingen grunn til å klage heller. Å ta fra meg humøret, det nytter ikke.

Nina:
— Jeg leier et rom på et kvinnepensjonat for 3500 kroner i måneden. Det er som et dårlig hotellrom, for å si det sånn. Det finnes ikke sengetøy som passer. Lakenet bare spretter opp. Man ser ut som et mumie når man våkner, inntulla i et alt for lite laken. Sist gang jeg spurte om dorull, måtte jeg ha en timeslang utredning om hva jeg hadde brukt de forrige dorullene på. Du må spørre om dopapir til faste tider, ellers får du ikke. Det er ikke noe personale der om kvelden og natta. Når det bor flere voldelige personer der, kan det være litt utrygt. Du vet, jenter er jenter verst. De kaster kopper og alt mulig. Det flyr mye rart gjennom lufta.

Arvid (og kjæresten):
— Jeg og kjæresten tok toget til Blaker stasjon og vandra femten-tjue minutter langs toglinja. Vi fant en Glava-matte og pussa den rein med løv og blader. Vi la den på bakken og rulla den over oss, slik at vi brukte den som både madrass og dyne. Jeg synes ikke noe om å ligge i byen, i hvert fall ikke når jeg har med meg kjæresten.

Harry:
— Det er ikke lett å finne steder som er oppe på natta der man kan får varmet seg. Prøver man å komme seg inn et sted, får man ikke være i fred mange minutter før det står en vekter der. Jeg skremte vettet av en vekter en gang. Akkurat i det han bøyde seg over meg, satte jeg i et brøl. Han skvatt så jævlig. «Vart du skræmt no?» spurte jeg. Ha ha, det passet så bra. Jeg er jo trønder. Jeg er vant til å ligge hardt, så det hender jeg får vondt i ryggen av å ligge mykt. Har jeg verdigjenstander, legger jeg dem i en oppbevaringsboks. Folk er så kjipe at de klipper av deg undertøyet for å stjæle ting. Det opplevde jeg i fjor, på vinterovernattinga på Ila. Våkna på natta av at en fyr klipte av en kar trusa for å stjele dopet han hadde lagt nedi der.

Jan Ådne:
— En gang tok jeg ei pølsebu og fikk 120 dager i fengsel. Det er trikset. Ta ei pølsebu. Sørg for å komme inn om vinteren og slippe ut igjen i april. I natt lå jeg nede i kjelleren på en pub. Det er en sånn vifte der nede, så det er godt og varmt. Har sovi der en måneds tid. På det meste har vi vært ti stykker. Så ble vi kasta ut i morges. Hun ene skulle på do, plutselig kommer det en mann med lykt. Da var det over. Jeg var mest redd for at de skulle ringe til politiet, men det gjorde de heldigvis ikke.

Marit:
— Da jeg var veldig ung delte jeg sovepose med en fremmed fyr på Akershus festning. Jeg var usikker på hele prosjektet, men det gikk bra. Det var en snill gutt. Han ville ikke at jeg skulle gå rundt i byen.

Simen:
— Jeg har sovet under Vika-brua, langs elva, og gatelangs i Danmark. Det var tøft og kaldt. Du må gå for å holde varmen, eller ha så mye smertestillende innabords at du ikke kjenner at du fryser. Men da må du passe på at det ikke er så kaldt at du ikke våkner igjen. I natt lå jeg på Dalsbergstien. For meg er det luksus. Vi får en vanvittig bra frokost som varer i en og en halv time. De som jobber der er kjempefantastiske. Det er jo et hospits, men jeg syns det er kjempebra.

Hans Jostein:
— En gang fant jeg en pappeske på Grønland som det hadde vært en stor TV i. Jeg tok ut isoporet, la et teppe i bånn og krøp oppi. Jeg la to pledd over meg og bretta for papplappene. Først velta jeg en gang, men da jeg fikk lagt meg til rette var det ikke så ille.

Les mer om Hans Josteins jakt på søvn i dette intervjuet.