Hvis jeg kunne ønske meg hva jeg ville
Erlik-selger André Storhaug forteller om hobbyer og juleønsker.
Nei til myke pakker! Jeg vil ha noe hardt. En god bok, for eksempel. Men ingen skjønner min boksmak. Folk har ikke peiling på hva bra bøker er. De tror det er John Irving og sånne semikvasikere (det er faktisk et ord som står i ordboka). Jeg liker Wheel of Time av Robert Jordan, en serie på 14 bøker. Den er litt fantasyaktig, som Tolkien. Den utfordrer min indre skildring av en drømmevirkelighet. Jeg får trigget en del av fantasien som jeg hadde glemt. Jeg leste bøkene da jeg var 17.
Julenissen sluttet jeg å tro på da jeg var tre, og da jeg var fem leste jeg flytende. Jeg husker ikke hva slags bøker jeg leste da. Faktisk pleide jeg ikke å få bøker til jul. Folk skjønte at de ikke matchet min boksmak. De kunne funnet bøkene på fantasybutikken Outland. Jeg elsker også spillserien Final Fantasy. PC, Playstation, Game Cube … Da jeg var liten hadde jeg Nintendo, sånn 64 bits. Siden jeg fikk den ganske sent var det stort utvalg av spill. Det ble en del ettermiddager foran skjermen. Da Playstation kom begynte jeg å spille sammen med andre. Tekken, Tekken, Tekken. Åh, jeg har gode minner. Hovedpersonen i spillene er ikke en hvilken som helst virtuell skikkelse, det er MEG.
Hvis jeg kunne ønske meg hva jeg ville nå, hadde det blitt en tur til New Zealand. Der skulle jeg startet helt sør i landet med en ryggsekk med turutstyr, og spasert hele veien nord. Ikke tvers over, men langsmed. Jeg liker landskapet og naturen. De massive skogene. Ringenes herrefilmene er spilt inn der, men det er ikke derfor jeg vil reise dit. Det er for å komme meg ut og reorganisere hodet. Jeg skulle vært helt alene og overnattet ute. Hvis jeg fikk en sånn tur, hadde jeg bortimot reist med en gang.
Faktisk er det bare ett giftig dyr på New Zealand. Det er en grønn liten fugl på størrelse med spurv, som heter Kiwi. Den kan ikke fly, men tilbringer likevel mesteparten av sitt liv i tretoppene. Den spaserer opp dit. En klin psykotisk fugl som ikke fins noen andre steder.
Teksten sto i =Oslos julebok 2010.
