Hver måned gir jeg av sosialpengene mine

De beste julegavene har jeg fått fra sønnen min. Det var ting han laget selv. Julekort og sånne stygge filtgreier de lager på barneskolen. Men så er det så vakkert likevel, fordi sønnen din har laget det. Det kommer fra hjertet. Jeg har tatt vare på hver eneste ting. De står framme hele året og er skatter for meg. Det er jo ingen du er så glad i som ungen din. Nå er han 28 år. Jeg er en sentimental skrue.

Hver måned gir jeg bort mellom 600 og 800 kroner av sosialpengene mine. De går til mine kolleger i =Oslo som har en vanskelig dag. Ingen har en god dag samtidig. Som regel kommer jeg folk i forkjøpet, så de ikke trenger å be meg om penger. På en måte gir jeg litt for mye. Folk har lyst til å gi tilbake, men det er vanskelig for dem. Jeg gir ikke for å få tilbake, jeg gir fordi de er syke. Jeg har vært heroinsyk selv. Hvis jeg har en tusenlapp i lomma, spør jeg ikke syke folk om de vil låne. Jeg gir.

Jeg prøver å utligne noe av det stygge i samfunnet ved å gjøre noe fint. Men jeg er ingen engel. Det fins folk jeg misliker, og dem ser jeg ikke på en gang. Jeg hjelper de snille. De som hjelper andre, eller de som er så langt nede at de ikke klarer å hjelpe noen.

Karma er straff og belønning fra Gud. Det mener i hvert fall jeg. Det du gir, får du tilbake. Jeg synes vanlige Oslofolk er fantastiske. De hjelper når de kan, og de hjelper over evne. Mange kjøper flere eksemplarer av samme nummer. Jeg elsker hver eneste av kundene mine. Den nakne sannhet er at jeg måtte prostituert meg hvis jeg ikke solgte =Oslo. Vi gjør alle så godt vi kan.

Teksten sto i =Oslos julebok 2010.