Erik Lundstedt" />

4 kommentarer

  • Kårhild

    Bra artikkel. Men sitter tilbake med et inntrykk om et litt «romantisert» bilde av etterkrigsårene. Det var mye arbeidsløshet, fattigdom, store lønnsforskjeller mellom kjønnene, og lite eller ingenting betalt for en del typiske omsorgs-yrker, osv. Og den dugnads-ånd som eksisterte på den tiden, hadde det ikke vært mulig og forene med dagens samfunn. Men er enig at det i dag renner ut alt for mye penger/midler i det store byråkratiet vi har viklet oss inn i! For ikke å snakke om det bruk-og-kast-samfunnet vi lever i pr.i dag. At vi alle bør føle en plikt til å ta et ansvar for felleskapets beste, er også blitt mangelvare.

  • Hanna Viktoria Vesterli

    Ja, det er viktige og betimelige tanker Erik Lundstedt deler. Har lurt på det samme.
    Da jeg gikk i 1. klasse i 1953 ble det servert frokost på skolen for de som ville eller hadde behov for det. Det var på en stor byskole med 8-900 elever. Ikke var det i en spesielt rik kommune heller.
    Jeg mistenker at det har blitt veldig mange direktører og ledere som skal lede underleverandører osv. i offentlig sektor, at statsapparatet har est ut og mangler magemål og at penger renner ut til konsulenttjenester. Likevel kan vel neppe dette være hele forklaringen.
    Kan den utstrakte privatiseringen være en årsak ..?
    Her er det mye å lure på og å ta tak i for storting og regjering.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *