Hva har bladsalget betydd for deg?

Selger 0093, Richard Johannesen

– Hva har =Oslo betydd for deg?
– Jeg var svært takknemlig da jeg fikk lov til å bli =Oslo-selger. Alle andre var rusmisbrukere, og jeg trodde det bare var dem som fikk selge magasinet. Jeg var vanskeligstilt. Hadde ikke mulighet til å få en vanlig jobb, og jeg forsørget en kone med cerebral parese. Vi hadde begge gjeld. =Oslo gjorde at vi klarte oss fra dag til dag. Jeg har hatt et veldig godt forhold til alle som har jobbet i salgslokalet. Spesielt til Vibeke Kvalvåg som jobbet der helt fra starten av. Hun har hjulpet meg med så utrolig mye, og alltid tatt godt vare på meg. Nå har hun flyttet hjem til Karmøy. Jeg savner henne veldig.

– Hva har endret seg mest siden du begynte som =Oslo-selger?
– Mye har forandret seg. Jeg har stått på Oppsal senter og solgt magasinet i ti år. Mange av stamkundene mine har gått bort underveis, dessverre. Nå skal senteret rives. Når jeg tenker meg om, så er det kanskje prisen som er den aller største forskjellen. At bladet har gått fra å koste 40 kroner til å koste hundre kroner.

Selger 0505, Knut Løvli

– Hva har =Oslo betydd for deg?
– De første åra betydde det veldig mye for meg økonomisk. Å ha penger, selv om kreditorene hadde tatt det lille jeg fikk av staten. Når er det aller mest for å komme meg ut, få rørt meg litt. Jeg har en ryggskade, og dårlig blodomløp i beina. Hvis jeg blir sittende og se i veggen, da blir beina svarte. Det betyr ikke at jeg ikke trenger en viss omsetning. Jeg har høyere utgifter enn inntekter.

– Hva har endret seg mest siden du begynte som =Oslo-selger?
– At vi i dag er mer sosialt akseptert. Der er det en stor forskjell. Før så folk bare på meg som en narkoman. De var skeptiske til å ha meg der. Nå får jeg stå inne og selge blader om vinteren, på begge salgsplassene mine. Kunder, de av dem som er mer invalidiserte enn meg, spør meg til og med om jeg kan hjelpe dem å bære varer og slikt. Jeg er en del av nærmiljøet.

Selger 0071, Marius Nordgård

– Hva har =Oslo betydd for deg?
– En legitim jobb. Det at jeg kan stå på de stedene jeg hang før med et magasin, og være på jobb. Da er det ingen som kan si at jeg ikke har noe der å gjøre. Er jo på jobb.

– Hva har endret seg mest siden du begynte som =Oslo-selger?
– I rusmiljøet har det blitt mye mer stjæling. Det har jo ikke så mye med jobben å gjøre, men jeg synes folk stjæler alt av meg hele tida. På jobb er det at utlendinger selger andre blader på gata. De begynte liksom med akkurat det samme som oss. Tenkte jo at de kunne finne noe annet. Men det er ikke et stort problem for meg. Jeg bare snakker med dem, jeg. Det ordner seg alltids.

Selger 0042 Bjørn Forsberg

– Hva har =Oslo betydd for deg?
– Det viktigste er å få respekt. Jeg møter folk som er fra tjue til åtti år gamle, som ikke er i rusmiljøet. Vanlige, streite folk. De kjenner meg igjen, de ser meg. Respekt betyr å bli sett. Mange blir glade for å se meg igjen, og spør hvordan det går med meg. Det gjør at jeg tåler mye mer i de periodene jeg jobber. Jeg blir psykisk sterkere av å bli sett. Av og til kommer det også bort foreldre og besteforeldre som er bekymra for et barn eller barnebarn. De lurer på om en bestemt oppførsel kan være tegn på rusmisbruk, om jeg har noen råd om hva de skal følge med på. Noen lurer på hvem de kan ta kontakt med. Ofte kan jeg berolige dem. Da føler jeg meg nyttig.

– Hva har endret seg med jobben siden du begynte som =Oslo-selger?
– Da vi starta opp i 2005, i hvert fall de første månedene, solgte magasinet seg selv. Nå må jeg jobbe hardere for å få solgt de få bladene jeg har med. Også har det jo dukka opp fem, seks andre gatemagasiner i byen. Det er uvant. Det kan bli litt kniving om de plassene vi før hadde for oss selv. Ofte står det folk som har et magasin eller tiggere, som prøver å provosere meg. Føler meg litt omringa noen dager. Men den aller største forskjellen er at miljøet på arbeidsplassen er blitt mye mildere. I starten, og i flere år etterpå, var det et mye hardere miljø blant selgerne. Nå opplever jeg sjelden krangling og slåssing oss i mellom.