Husker du husmoren, bankbussen og Europahjelpen?

Når Oslos lokalhistorie fortelles, er det helst sentrale bydeler vi hører om. Men det har skjedd mye spennende i områdene rundt også.

Vi starter vår lokalhistoriske reise i bydel 6, Ullern. Visste du at Kåre Willoch ble utvist i to uker fra Bestum skole i 1942? Grunnen var at han hadde antinazistiske holdninger. Det var ingen spøk når en av klassekameratene var sønn av en statsråd i Quislings regjering. Ved Ullern Høyere skole var det heller ikke populært med motstandskamp. Der ble lektor Bøe arrestert, fordi han nektet å bruke en nazifisert lærebok i tysk.

I 1947 hadde den samme høyere skolen innsamling til Europahjelpen. Det ble avholdt bokauksjon, intelligensprøver og underholdning som ga penger i kassa. 3565 kroner kom inn, skrev VG den 14. november. Det tilsvarer omtrent 60 000 kroner i dag. Europahjelpen ble dannet i 1946 for å støtte ofrene etter 2. verdenskrig. Mest hjelp fikk våre tidligere allierte i Frankrike, Nederland, Belgia og Hellas.

Etter krigen var flere Oslo-skoler med på innsamling til Europahjelpen. Her ser vi klasse 4 c ved Ullevål folkeskole pakke inn brukte leker til krigsrammede barn. Bildet er fra 1950. (NTB/Scanpix).

Det ble stadig bedre tider på denne kanten av Oslo. I 1953 ble ny teknikk vist fram i Tennishallen på Skøyen. Utstillingen «Automatica» hadde blant annet en helautomatisk bokførings-, lønnings- og statistikkmaskin. Den kostet 30 000 kroner og hjalp til med automatisk addisjon og subtraksjon. I tillegg bød den på automatisk datotrykk og vognretur, samt rødt trykk av minusposter og negative saldi.

Lenge så det ut som om utviklingen bare kunne gå framover. Men selv ikke Ullern unnslapp den økonomiske krisen på slutten av åttitallet. I 1988 kostet en Ullern-bolig 12 450 kroner per kvadratmeter. I 1992 hadde prisen sunket til 8150 kroner. Prisen falt altså med 35 prosent på fire år.

Videre går ferden til bydel 7, Vestre Aker. Mange har hørt om Kong Olav som tok trikken til Holmenkollen i 1973. Mindre kjent er det at en annen konge tok Holmenkollbanen i 1898. Han het Kong Oscar II og var felles konge for Norge og Sverige. Turen var ikke like spontan som Kong Olavs. Det var banens åpningstur, og kongen satt på fra Majorstuen til Slemdal. Dette var Norges første jernbanelinje med elektrisk drift.

I banens barndom var det lov å gå av og på i fart. Bodde du mellom to stasjoner, senket føreren farten og lot deg hoppe. Det hører med til historien at førerne kjente passasjerene.

Ellen Ihlen delte dette og andre minner i Vinderen historielags medlemsblad i 2006. Hun ble født med etternavnet Gording i 1905. Oppveksten var på Engerjordet mellom Slemdal og Ris. Familien Gording ga mat til tre fattige familier. Deriblant et par med seksten barn som bodde i en hytte i skogen.

Som voksen handlet Ellen i kolonialen Vinderen Spesial. Der kunne man få notert innkjøp og betale senere. Hygienen var det så som så med. Personalet pleide å dra ut skuffer med mel og sukker og klatre på dem. Slik kunne de nå opp til de høyeste hyllene.

Bydel 8 heter Nordre Aker. Her sto Gaustad sinnssykeasyl ferdig i 1855. Det var egne avdelinger for de «rolige og anstændige» og de «larmende og voldsomme». I tillegg kom de med «abnorme tilbøieligheder» og de «i urenlighed og utugt nedsunkne syge». Blant de innlagte på 1800-tallet var forfatter Amalie Skram og kunstmaler Lars Hertervig. Pasienter av dannet stand fikk lov å gjøre hagearbeid. Hertervig fikk dessuten tilbud om å male motiver på rullegardinene. Han avslo.

Dannet kunne du også være om du begikk ran i bydelen. 2. februar 1946 melder VG om «kasserøveri» ved Ullevål postkontor. Politiets signalement sier at den ene raneren hadde «dannet framtreden». VG beskriver hendelsen som «en revolverran etter god gammel røveroppskrift». Bestyrerinnen fru Stabel og hennes to medhjelpere fikk en pistol mot seg. Dette tok de «overordentlig kjekt». Faktisk så kjekt av de avfeide trusselen som tøv. Da smalt det, og pengekassen ble røvet fra ekspedisjonsrommet.

Bydel 9 bringer oss over til østkanten. For hundre år siden bodde bare 600 personer på området til dagens bydel Bjerke. I dag er tallet 29 000. Boligbyggingen skjøt fart etter krigen. Da var det dugnad som gjalt. Ungdommens Selvbyggerlag (USBL) hadde bestemt at man måtte jobbe 250 timer for å få tildelt leilighet. I perioden 1950-53 utførte USBL-medlemmer 732 000 dugnadstimer bare på Årvoll. Kvinner og menn deltok like mye. Et par som ville flytte sammen, måtte bevise at de var gift.

Den 10. september 1953 kom bankbussen til Årvoll. Dermed kunne folk betale regninger uten å dra til byen. VG forteller om dagens andre kunde, Henry Wines. Han hadde to formål: Å betale husleie, og vise sønnen Tor hvordan bussen så ut inni. På standplassene til bankbussen var det lagt opp ledninger til telefon. De ble koblet til bussen når den kom.

Telefonen var et hett tema på femtitallet. På Stig, Årvoll og Tonsenhagen måtte 2000 familier dele på to telefonkiosker. Svært få hadde telefon hjemme. Den 26. januar 1957 sier en husmor til VG: «Årvoll-folk må enten låne telefon i sjokoladekiosken ved krysset eller vandre opp til en av de to kioskene på Stig eller Tonsenhagen.»

Bydel 10 er Grorud. I Aftenposten 6. november 1989 leser vi om etterkrigstiden i området. Journalisten Knut Bøckman skriver: «Dengang gikk det an å sykle fra bakerbutikken på torvet med bikkja i bånd i den ene hånden, den andre hånden på styret og brødet klemt under armen. Ingen rasende fartsuhyrer ville true med å kjøre oss ned». Han mimrer om «nystekt husholdningsbrød fra bakermester Sigvaldsen» og stortingsmenn som kjørte buss og bodde i «stillfarne lavblokker på Flaen».

Husmødrene hadde det også topp i bydelen, skal vi tro VG. Den 5. desember 1960 var det klart for åpningen av Grorud Supermarked på Kalbakken. Her var det et moderne fiskeakvarium. Husmødrene kunne peke ut middagen mens den svømte omkring. I kjelleren var et stort fryseboksanlegg med bokser til utleie.

I dag huser disse fem bydelene 190 000 av Oslos 660 000 innbyggere. Vi avslutter med noen overraskende fakta:

# Ved valget i 1947 fikk Norges Kommunistiske Parti hele 8 prosent av Ullern-stemmene.

# I Holmenveien 77 i Vestre Aker står en 800 år gammel eik.

# I 1989 ble det funnet et tusentalls blomstrende opiumsvalmuer utenfor ruskollektivet Veksthuset på Gaustad.

# I 1968 ble det protester på Linderud, fordi det nye stormagasinet EPA var utenlandsk (svensk).

# Og i år 2000 ble det opplyst at Grorud snart skulle få et fantastisk opplevelsessenter – Teknoteket. Vi lover å skrive en egen reportasje hvis dette noen gang skulle skje.

Kilder: Retriever mediearkiv, lokalhistoriewiki.no, vinderenhistorielag.no, akersposten.no, og «Forunderlige Oslo» av Geir Tunby. Bildet øverst er fra en butikk i Youngsbakken, 1964.