Hilde Hummelvoll ga Tore nytt kjøkken

Vi ba Hilde Hummelvoll pynte litt i leiligheten til =Oslo-selger Tore Hammer. Snart var både ektemannen og nabolaget i full sving.

Tore Hammer har hatt egen leilighet i fire måneder. Han husker godt hvordan det var å bo ute en vinter.
– Jeg satt på bussterminalen om natta. Der er det et venterom til flybussen. Vekterne kjente meg igjen og ba meg gå. På akuttilbudet Prindsen kunne jeg sove tre netter i løpet av fjorten dager.

Leiligheten på Galgeberg er ren og ryddig når vi kommer. Stua er møblert med sofa og vitrineskap fra loppemarked. På kjøkkenet er det nesten tomt.

– Hei Tore, er du trønder? spør Hilde Hummelvoll. Hun kommer inn i gangen med egen verktøykasse, og forteller at moren hennes er fra Levanger.
– Jeg er fra Hummelvika. Har bodd i Oslo i ni og et halvt år.
– Du har det jo så fint og ordentlig, driver du og vasker hele tida?
– Jeg har ikke støv på hjernen, men jeg vasker gulvene hver fjortende dag. Ved behov bruker jeg Jif Støvmopp. Jeg skal jo ikke bli med i TV-programmet ditt.
– Nei, Kaoskontroll går ikke, for her er det ikke kaos. Det må bli Forandring fryder.

Hilde går inn i stua og slår fast at Tore ikke er minimalist.
– Du liker det frodig og raust. En mann av den gamle sorten, som vil ha det koselig.
Tores rusproblemer er også av den gamle sorten. Han har vært ren alkoholiker siden han var seksten, og har ikke en gang prøvd hasj. Selv om han har drukket hjemmebrent uten stans i fire måneder, hever han sjelden stemmen.
– Ser du meg klokka elleve om kvelden, ser jeg likedann ut. Jeg har aldri hatt som mål å bli full.

Hilde blir forferdet når hun ser kjøkkenet.
– Men kjære deg, du har ikke kjøleskap!
– Som du ser har jeg mat i vinduskarmen. Om natta står vinduet åpent. Til middag lager jeg Pølsegryte Spesial eller Fjorland i mikroen. I romertida hadde de ikke kjøleskap, men de klarte seg bra likevel.
– Vi må sette i gang operasjon kjøleskap. Hvor mye penger har =Oslo?
– To tusen kroner.
– Aaah, vi er millionærer!

Kjøkkenet til Tore har tre hull. Ett under benken, og to der kjøleskap og komfyr skulle vært. Hilde måler den rosa vinduskarmen og tror hun kan lure den til å bli rød.
– Kunne du tenkt deg rødt og hvitt kjøkken?
– Rødt er en av yndlingsfargene mine.
– Du har tre kniver og sju gafler. Og dette er Tore-koppen?
Hun slår fast at Tore bare har en kopp, og mangler servise og kjeler. Dessuten ser naboen rett inn på kjøkkenet.

– Jeg ringer Petter. Han får bare begynne å grave.
Hilde spør den nybakte ektemannen Petter Nome om han kan bruke en halvtime av sitt liv til å finne et kjøleskap.
– Petter er lur. Det er en gjenvinningsstasjon i Brobekkveien, men jeg er så lite kjent på denne siden av byen.
Litt senere ringer Petter tilbake. Gjenbruksstasjonen fortalte at kjøleskap blir ødelagt og kastet.

Hilde kjører oss til Ikea på Furuset, før vi finner ut at vi skulle vært på Fretex først. Vi vil ha et kjøleskap så vi vet hva som er igjen av budsjettet. Tore har jobbet på Fretex på Alnabru, men han har aldri hatt førerkort. Vi kjører flere omveier før vi finner fram. I kjelleren står et kjøleskap som er altfor høyt og koster 800 kroner.
– Har gubben ringt El Fix på Sinsen? spør Tore. Det har Petter gjort, men de hadde ikke kjøleskap.

– Det er helt utrolig hvis man ikke kan få et kjøleskap. Tenk deg hvor mange som står rundt omkring. De som kunne hentes gratis var på gjenbruksstasjoner i Skjeberg og Alta. Vet dere hvor Ikea er nå?
Hilde er bedre kjent på Slependen enn på Furuset, men finner tilbake til Ikea før Tore kreperer av mangel på røyk.

Vi begynner i Ikeas altmulig-avdeling
– Dette heter liftgardin, og her har du persienner. Det er bare noe med bredden som ikke stemmer. Vet dere hva, jeg trenger litt tid, sier Hilde, og sender oss hjem med Alvine liftgardin til 149 kroner.

Neste morgen ringer hun og sier at Petter har funnet kjøleskap. Han leier ut et hus på Vålerenga, med et kjøleskap til overs i kjelleren. Selv har hun sydd gardiner til langt på natt. Men hun har et problem. Gardinene ble en halvmeter for korte. Hun er hos Tore og trenger en symaskin.

Når vi kommer inn i leiligheten, sitter Hilde på kjøkkenet og syr. Hun har vært på Ikea og kjøpt mer gardinstoff.
– Jeg har bodd oppi gata her i 20-30 år, så jeg fikk låne en symaskin av en gammel nabo, sier Petter Nome. Han står i stua og henger bilder over sofaen. – Venninnene i Asker gir av sin overflod.
– Å henge opp på mur er ikke min sterke side, sier Hilde. Vinduskarmen i stua har fått en ny statue og en plante. Men det er kjøkkenet Hilde vil satse på.
– Nå kan du komme med sikkerhetsnåler, Tore. Du synes det er greit at jeg kommanderer, ikke sant?

– Voff voff, sier Petters hund Bessie, mens Tore hjelper Petter med å bære kjøleskapet opp fire etasjer. Når Petter åpner det, finner han en boks med russisk kaviar som gikk ut på dato i 2001. Hilde bytter den ut med et glass hjemmelaget bringebærsyltetøy.
– Nå kan jeg våkne og vite at du har mat i kjøleskapet og ikke i vinduskarmen. Koker du pølser? spør Hilde, og legger en donert pølseklype i en kjøkkenskuff.
– Her er brødkniv, kjøttkniv og ostehøvel. Og så tok jeg med en saks.

Saker og ting fra venninnene i Asker får selskap av Berta metervare, Vågen gardinstang, Havtorn vase, Älmhult krus, Dosea mugge, Lampan bordlampe, Kåraboda lykt, Fenomen kubbelys, Bild plakat, Nyttja ramme, Signe teppe, Förnuft bestikk, Motto servise til tre kroner per del, og en potteplante ved navn Billig. En nabo hadde også en komfyr til Tore, og hullet under kjøkkenbenken er tettet med en kurv.

Hilde har kjøpt blomster til å klistre på veggen. Hun står med stilken i munnen og studerer bruksanvisningen.
– Stilkene skal treffe mora si på den andre siden. Her lønner det seg å være edru.
Bare to av de tre blomstene får plass på den smale veggen ved kjøkkenbenken. Den siste vil hun ta med hjem til sønnen.
– Det ble morsommere enn jeg trodde!

Vinduskarmen lar seg lure av rødrutete gardiner og en hvit liftgardin. Den ser nesten rød ut.
– Dette er et stort sprang for en mann som Tore, sier Petter. – Farger, blomster og lys over alt. Det er sånn hjemme hos oss også. Av og til lurer jeg på hvor vi skal få plass selv.
– Når jeg kommer hjem heretter, vil jeg tro at jeg har kommet feil, sier Tore. – Jeg har veldig mye å takke =Oslo for, og likedann Hilde som sa ja til å stille opp og Petter som har vært arbeidsmann i hele dag. Det har jeg på en måte ikke ord for.

Annenhver mandag jobber Petter på de rusavhengiges café Møtestedet som kokk. Nå håper han Tore ikke blir så husvarm at han slutter å spise der.
– Jeg står ved Dressmann på Egertorget og selger =Oslo, sier Tore. – Eller ved Stortinget t-banestasjon hvis det er ledig plass.
– Dette har vært veldig hyggelig å være med på. Så flytter du bare ut i stua det du vil ha der. Hils mor og si at hun har en kjekk sønn, sier Hilde før de går.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo april 2009.