Heroin var medisinen som hjalp

Erlik-selger Ole André Bottegaard var litt for kjapp på skolen. Så gikk det utfor.

– Litt om deg?
– Jeg begynte å eksperimentere med stoff i 14-15 årsalderen. Så ble jeg arrestert for å kjøpe hasj. Siden jeg var under den kriminelle lavalder ble barnevernet og utekontakten kobla inn. De sa fra til rådgiveren på skolen. Jeg følte meg veldig stempla, mistrivdes og fikk angst og depresjoner. Jeg slutta på videregående. Etter hvert fikk jeg diagnosen schizofreni. Ingen medisiner hjalp. Jeg isolerte meg og brukte ikke stoff igjen før jeg var 28. Da ville jeg ta opp skolen selv om jeg fortsatt var syk. En bekjent av meg brukte heroin og tilbød meg det. Da forsvant all angst, depresjon og stemmene jeg hadde i hodet. Det ble en måte å medisinere meg selv på. Jeg fullførte videregående og hangla meg gjennom sosiologi og arkeologi på universitetet. Jeg drømte om å bli samfunnsforsker.

– Hvordan hadde du det på skolen før du ble stemplet som narkoman?
– I begynnelsen var jeg veldig flink og kjapp i forhold til de andre elevene. Læreren min nekta meg å lese og regne for mye. Da mista jeg interessen og syntes voksne var slemme. Jeg ble opprørsk og ga faen, dessverre. Amfetamin brukte jeg så og si hver dag en periode. Jeg føler at det var med på å gi meg alvorlige psykiske problemer. Det er kanskje det farligste stoffet av alle. Det ødelegger hjernen, og det gjør ikke heroin. Senere har jeg tatt IQ-test hos psykolog. Jeg ligger blant de fem prosent øverste i samfunnet i poengskår.

– Hvordan har du det nå?
– Jeg hører ingen stemmer og er kvitt schizofreni-diagnosen. Mange ganger har jeg prøvd å ta meg sammen. Jeg forteller sannheten; at jeg har rusa meg og vært nykter så og så lenge. Det hjelper ikke i møte med arbeidsgivere. Da blir jeg motløs og får tilbakefall. Nå har jeg begynt på metadon og har det bedre. Dessverre har jeg søkt om uføretrygd fordi ingen vil ha noe med meg å gjøre i arbeidslivet. Den nye drømmen min er å bli lærer. Det er lov å jobbe litt ved siden av uføretrygd. Jeg vil gjerne ta videreutdanning i pedagogikk.

– Hvordan er en vanlig dag for deg?
– Jeg pleier å stå opp klokka seks og gå til Frelsesarmeens tiltak Jobben. Der fikser jeg gamle møbler. Det er all right. I ettiden begynner jeg å selge =Oslo. Etter 3-4 timer drar jeg hjem til kjæresten. Jeg pleier å lage middag selv. I det siste har jeg hengt meg opp i fajitas. Jeg fyller dem med grønnsaker og kjøtt og lager forskjellige sauser.

– Hvor bor du?
– Jeg bor for det meste hos kjæresten, men har egen kommunal leilighet på Ullevål. Folk oppfører seg ikke så bra der. Moren min fant en sprøyte i heisen. Heisene pleier forresten å være ødelagt. I vår brøt noen seg inn i kjelleren og bodde der. De stjal posten vår. Jeg har aldri bodd utendørs. Som ung ble jeg kasta ut hjemmefra en gang. Heldigvis hadde jeg en venn som kjente redaktøren i Gateavisa. Der fikk jeg sove. Jeg har også bodd på hospits. Der gjaldt det å holde seg for seg selv, og ikke vise andre at du hadde noe av verdi. Det var mye stjeling.

– Hva gjør deg lykkelig?
– Små ting. Fine ord fra kjæresten. At noen smiler til meg når jeg står og selger blader.

Teksten sto på trykk i =Oslo / =Norge oktober 2015.