Her er seks tvilsomme tanker om rus
Påstandene under høres ofte i rusdebatten. De trenger ikke å være sanne for det.
Hvorfor skjer det eller det med flere eller færre rusavhengige? Har Norge det dårligste helsetilbudet for denne gruppen? Er heroin på resept den endelige løsningen? Er rusomsorgen på rett vei? Uansett hva noen mener, fins det tall de kan forklare til sin fordel. Vi har gransket seks vanlige (bort)forklaringer.
1. «Mange flere dør av overdose i Norge enn i resten av Europa. Vi har et dårligere helsevesen for rusavhengige!»
Norge har ofte vært på 1. eller 2. plass i den europeiske statistikken over dødsfall ved overdose. Det kan faktisk skyldes at helsevesenet generelt fungerer bra, også for rusavhengige. Folk kan bare dø av overdose hvis de ikke dør av noe annet først. For hvert år vi holder liv i en heroinist, tar vedkommende kanskje tusen nye og potensielt farlige doser. I den europeiske rapporten om narkotikabruk fra 2015 hadde Romania færrest dødsfall ved overdose. En rekke andre østeuropeiske land har også få slike dødsfall. Vi vet at disse landene har større dødelighet av andre sykdommer enn Norge, ikke minst i rusmiljøet. Rusforsker Linn Gjersing påpeker at noen land med høy forekomst av HIV/AIDS har færre overdosedødsfall og flere dødsfall fra HIV/AIDS. Land med mange overdosedødsfall ser ut til å ha lite HIV/AIDS. Skal vi sammenligne rusavhengiges dødelighet i ulike land kan vi ikke bare se på dødsfall ved overdose. Vi må også ta med dødfall som skyldes helseproblemer knyttet til livsstilen med tung rus. Høy forekomst av slike dødsfall kan tyde på mangelfull helsehjelp for rusavhengige.
2. «Plutselig gikk de stygge overdosetallene ned. Politikerne gjorde en god jobb!»
I første halvår av 2012 opplevde Bergen en oppsiktsvekkende nedgang i dødsfall ved overdose. Sosialbyråden var rask til å ta æren for de pene tallene. Politiet hadde en annen forklaring enn bedre narkotikapolitikk. Leder for etterretningsavdelingen i Hordaland politidistrikt, Trond Trondsen, var ikke i tvil: Grunnen til at færre døde var at styrkegraden på heroin i byen hadde gått ned. Dermed fikk folk i seg mindre stoff per dose enn før. Gateheroin inneholder nemlig mye annet enn heroin. Gjennomsnittlig styrkegrad på beslaglagt heroin er nå 20 prosent, ifølge narkotikastatistikken fra Kripos for 2015.
3. «Rusavhengige får sykdommer de ikke fikk før. Samtidig går flere på metadon. Metadon gir rusavhengige dårligere helse!»
I 2005 fikk Ullevål sykehus sin første pasient fra det tunge rusmiljøet med nyresvikt. I dag kommer 20 prosent av slike pasienter fra miljøet. De som har lidelsen kom tidlig inn i Oslos harde narkotikamiljø. De er født på 1960-tallet eller før, forteller legen Nanna von der Lippe. Metadon har gjort at heroinavhengige lever mye lenger enn før. De rekker å utvikle nyresvikt og annen sykdom som før var ukjent hos denne gruppen. Rusforsker Sverre Nesvåg forteller oss at metadon ganske sikkert vil føre til økt sykelighet. Det er fordi stoffet reduserer dødelighet. Som kjent må man være i live for å kunne ha dårlig helse. Folk som bruker heroin fra gatemarkedet har dobbelt så høy dødelighet som dem som får metadon, sier Nesvåg. Valget står altså mellom flere eldre og sykere rusavhengige, eller flere som dør yngre.
4. «Metadon reduserer dødelighet. Metadon er et mye mindre farlig stoff enn heroin!»
Prinsipielt er det ingen forskjell på metadon og heroin, sier Sverre Nesvåg. Begge er opioider. Metadon er mer syntetisk fremstilt. Ren heroin er ikke farligere enn ren metadon. Når metadon er blitt medisin i Norge, er det blant annet fordi virketiden er lengre. Pasienter kan hente metadon én gang om dagen, mens heroin må hentes flere ganger. Slike medisiner deles ikke ut i større mengder av gangen. Medisinsk metadon er kvalitetssikret, og tas gjennom munnen i riktig dose. Det gjør stoffet tryggere enn heroin fra gata, som varierer i styrke og oftest tas i sprøyte. Å injisere metadon fra svartebørsen er minst like farlig som tilsvarende heroinbruk. Nå dør nesten like mange hovedsakelig av metadon som av heroin i Norge. De som dør av metadon er stort sett ikke i LAR-programmet, der det gis som medisin.
5. «Vi trenger bare å gi heroin på resept! Det gjør Sveits, og der er det åpne rusmiljøet og overdosedødsfall kraftig redusert.»
I 1991 begynte Sveits med heroinbehandling. Rekrutteringen til det åpne rusmiljøet sank som en stein. Det handler ikke bare om heroin, sier legen Sverre Eika. Sveits tilbyr rusavhengige mange typer medisiner, tilpasset den enkelte. Slik «fullsubstitusjon» har redusert dødsfall ved overdose fra cirka 400 per år til 30. Mange heroinavhengige er vel så avhengige av benzodiazepiner (beroligende tabletter). I Norge er det vanskelig for disse å få metadon gjennom LAR. Såkalt sidemisbruk er ikke tillatt. Dermed blir de værende på gata. Vil vi ha færre dødsfall og fjerne russcener, må de mest slitne få den medisinen de er avhengig av, sier Eika. Folk som medisineres i helsevesenet blir mer stabile, og mer åpne for nedtrapping og annen behandling. Rusforsker Jørg Mørland sier at rene heroindødsfall utgjør bare ti prosent av den norske statistikken. Blandingsmisbruk er normen i det tunge rusmiljøet.
6. «Flere får behandling, og flere fullfører uten å sprekke. Det betyr at rusomsorgen er på rett vei!»
Målet med tradisjonell rusbehandling er at folk skal bli rusfrie. Når behandlingstiden er lang, faller mange fra underveis. I 2009-10 fikk 120 personer plass ved Vivestadkollektiveti Tønsberg. Bare 33 av dem fullførte den ettårige behandlingen. Resten ga opp eller ble utvist for rusbruk. Jo kortere behandlingstid, jo lettere er det å fullføre. Kortvarige og billige løsninger gjør det også lettere å behandle flere. Det betyr ikke at flere blir rusfri på sikt. Dag Furuholmen er spesialist i psykiatri, og en veteran innen rusomsorg. Politikere og helsebyråkrater har feil mål på suksess, skriver han i avisa Dagens Medisin. De teller hoder i stedet for resultater. I senere tid har korttidsbehandling vært prioritert. Nesten all forskning viser at det ikke er lurt: jo lengre rusbehandling, jo høyere antall rusfrie klienter over tid. Ettervern er også viktig for at folk som har vært i behandling skal holde seg rusfrie.
Teksten sto på trykk i =Oslo/=Norge mars 2016.
