Her er regjeringens forslag til rusreform
Fredag 19. februar la regjeringen fram sitt forslag til rusreform, som Stortinget skal stemme over.
– Vi skal ikke lenger stå og se på at folk fornedres og ydmykes, og kalles kriminelle når de faktisk er syke. Vi skal ikke basere norsk ruspolitikk på det vi føler eller tror. Brukerorganisasjoner på rusfeltet har krevd å bli lyttet til, og at menneskerettigheter legges til grunn for politikken.
Det sa Venstre-leder Guri Melby på pressekonferansen. Helseminister Bent Høie presiserte hva reformen innebærer:
– Vi opphever straffeansvar for bruk og besittelse av mindre mengder narkotika til eget bruk. All annen befatning er straffbart. Politiet skal fortsatt avdekke bruk, kjøp og oppbevaring, og kan beslaglegge rusmidlene uavhengig av mengde.
Dette innebærer at politiet beholder mange av de gamle verktøyene sine, men de har også fått et nytt: å pålegge pågrepne brukere å møte for en kommunal enhet, som skal sikre faglig rådgivning og kontakt med helsevesenet.
Manglende oppmøte medfører som hovedregel et gebyr på 2400 kroner. Det kan gjøres unntak ved skjønn. Brukere kan også oppsøkes hjemme, hvis helsetilstanden gjør det vanskelig å møte opp.
Høie understreket at politiets forebyggende arbeid skal fortsette, og at forebygging på skoler skal styrkes gjennom helsetjenesten. Flere oppsøkende team skal også følge opp mennesker med ruslidelser der de bor.
=Oslo-selger Janne Bøhmer Killingstad sier til NRK Dagsnytt fredag morgen at reformen er et stort skritt i riktig retning.
– Vi har i mange år prøvd å få gjennom en rusreform, og det trenger vi virkelig. Jeg er absolutt for avkriminalisering.
Janne kaller ikke det hun gjør å ruse seg, hun kaller det medisinering.
– Jeg gjør det for å være normal og kunne fungere gjennom dagen. Hvis jeg har vært nede og kjøpt den medisinen jeg trenger, slipper jeg nå å være redd på veien hjem. Hvis jeg skulle bli tatt, er det et system hvor jeg får hjelp isteden for at jeg blir kasta på glattcella.
Reformen tar for seg mange problemstillinger rundt bruk og hjelpetiltak på rusfeltet. Det som har fått desidert mest oppmerksomhet, er forslaget om at besittelse av små mengder ulovlige rusmidler ikke skal straffes.
Helseministeren sa at det var utfordrende å sette terskelverdier for straffri mengde stoffer. Settes den for lavt, vil det fortsatt ramme rusavhengige hardest, siden de gjerne bruker de høyeste dosene. Men politiet skal som hovedregel gi påtaleunnlatelse der det åpenbart er snakk om brukerdoser.
Her er de foreslåtte terskelverdiene for noen utvalgte stoffer: 2 gram heroin, kokain og amfetamin, 10 gram cannabis, 25 rusdoser legemidler, 0,5 gram MDMA og 20 gram sopp med psilocybin / psilocin. Dette er straffritt dersom man ikke besitter mer enn tre av stoffene samtidig.
Før jul i 2019 la Rusreformutvalget fram en rapport på 400 sider, som forklarer hvorfor norsk ruspolitikk trenger en ny kurs.
I løpet av 1990-tallet doblet antall heroinbrukere seg i Norge. Det skjedde etter en kraftig innskjerpelse av strafferammene på 1980-tallet. Økte straffer førte altså ikke til mindre bruk og salg. Straffene rammet heller ikke de man helst ville ramme. Sårbare brukere var mye lettere å pågripe enn «narkohaier», og politiet fikk kritikk for feil ressursbruk.
Også blant brukerne var det systematiske forskjeller i hvem som ble straffet. Personer fra dårlige sosiale kår, med dårlig økonomi, ble langt oftere pågrepet av politiet. Det store flertallet av brukere, de som ikke er avhengige eller ikke bærer preg av å være det, har alltid hatt liten sjanse for å bli tatt.
«Det er svært lav oppdagelsesrisiko for bruk av narkotika», skriver Rusreformutvalget i rapporten. Dette gjelder altså før avkriminalisering.
Bruker du ulovlige rusmidler innendørs i et fredelig nabolag, er det nesten null sjanse for å få politiet på døra, om du ikke begår mer oppsiktsvekkende straffbare handlinger (slik Petter Northug gjorde da han kjørte altfor fort). Ett av formålene med en formell avkriminasliering er å utjevne sosiale forskjeller, og hindre at de mest sårbare brukerne må lide mer enn nødvendig.
Både Verdens Helseorganisasjon, FNs generalsekretær og FNs høykommissær for menneskerettigheter har anbefalt avkriminalisering av bruk og brukerdoser. Internasjonal forskning viser at straffene har store negative konsekvenser for brukernes livssituasjon og helse. Straffedømte rusbrukere kan få dårligere tilgang til bolig, utdanning, helsetjenester og arbeid, og bli fastlåst i utenforskap.
Helseminister Bent Høie kjempet lenge imot avkriminalisering, men endret mening i 2016. Da hadde han satt seg inn i forskningen og hatt mange møter med brukerne som rammes av dagens lovverk.
2 kommentarer
Susanne
En reform som hadde et enormt potensial, hvor man nesten begynte tro at Bent Høie og Guri Melby faktisk hadde genuin interesse for å hjelpe de avhengige, men nei, det måtte selvfølgelig gagne dem og tas med noe som gjør livet til en rusavhengig enda vanskeligere. At det skal følge med et ønske om oppmøte hos kommunal enhet er fantastisk, men når man vet at rusavhengige ikke har en strukturert hverdag, når man vet at de glemmer og roter til tider og avtaler med selv de nærmeste, med leger, glemme fornye viktige resepter, og til og med, i fattigdom, kan klare glemme ut å sende inn meldekort – som straffes med mindre utbetaling for hver dag man glemmer det- likevel ofte blir glemt eller rotet bort ut i dager og gjerne en hel uke hvor de mister alt fra 1/4 til 1/2 av mulig utbetaling, og man vet at kostnadene til rus er så store at de ikke lenger har penger til annet, når man vet at økonimiske problemer ofte leder til rusavhengighet, hvorfor skal man straffe disse med presis det som er blant deres største hinder fra å klare bli frisk, og bøtelegge dem med penger man vet de ikke har og dermed sette dem i gjeld. Hva gjør de da, jo , de oppfordrer til kriminalitet, til salg av narkotika og tyveri. Hvor mange narkomane klarer ikke slutte, fordi gjeld har ødelagt så stor del av deres liv at det føles uoverkommelig å bli nøktern og måtte møte all den utestående gjelden?Og jammen skulle det ikke være noen “hvilken som helst” sum heller, hele 2400,- for å ikke ha møtt opp. Potensielt kan man få bøter for nærmest 10 000 i mnd. – kanskje mer også- Som rusavhengig som ikke klarer huske, som “ruser bort” eller glemmer avtalene. Å inkludere noe så naivt som “viss helsetilstanden gjør det vanskelig å møte” – da kan de stille opp hjemme hos den rusavhengige, viser hvor lite forståelse de har, selve sykdommen – rusavhengigheten- er da en diagnose hvor ett av flere tydelige hovedsymptom er nemlig det at man mister struktur og har problemer med å møte til avtaler! Og ofte ikke har noe hjem og ei heller vil vite frem i tid hvor de vil oppholde seg til det gitte avtaletidspunkt. Så da skal de tas fra brukerdosen OG bli bøtelagt 2400 kr når de ikke møter opp? Dette er jo bare en ny reform for hvordan å tjene mer penger på rusavhengige, hvordan øke kriminalitet og salg av narkotika! Idiotisk! Var ikke litt av poenget at de avhengige ikke skulle være så redde for å møte politiet? De løp gjerne før for å unngå glattcelle, men dere har herved sikret at de vil fortsette å løpe- for å ikke bli frarøvet deres medisin og for ikke å bli bøtelagt hele 2400 kr for det møtet de vet de kommer til å glemme ut, rote/ruse bort. Jeg kan ikke forstå hvordan de kan forsvare et slikt beløp heller, hos legen er det ca 2-300 kr, men hos en kommunal enhet for rusavhengige skal “ikke møtt” koste 2400!?! Hvorfor skal dere tjene penger på de som har minst? Hvorfor skal man ta, også såå mye, fra de fattigste? Hva gir dem retten til å ta fra dem brukerdoser når man samtidig sier at mennesket er syk og ikke kriminell – det er jo deres medisin, de er avhengige av den og MÅ anskaffe seg ny dose når politiet tar fra dem dagens medisin. Jeg burde sikkert ikke være så naiv å prøve belyse problemstillingen, den må de åpenbart kjenne til, å tjene penger og presse dem til kriminalitet for å få råd til ny dose er antagelig hensikten, på den måten kan Bengt gå tilbake til sin opprinnelige holdning og de begge hevde det bevist at det ikke nytter å av avkriminalisere rusavhengige.
Kyrre Elstein
Den rusreformen er jo tull sålenge politiet kan beslaglegge brukerdosene…