Helga mener rusen reddet henne

=Oslo-selger Helga forteller om mobbing, og hvordan rus hindret henne i å begå selvmord. 

– Hvor lenge har du solgt magasinet?
– Rundt en måned. Jeg vil si at jeg er en god ressurs for Erlik. Jeg er blid, imøtekommende og smiler. Møter veldig mange mennesker. Jeg nekter å være negativ. Det er ikke noe som slår inn i meg i det hele tatt.

– Hvordan er møtet med kjøperne?
– Stort sett veldig hyggelig. Det er varierende. Du møter dem som sier: Her, ta disse pengene, jeg vil ikke ha noe blad. Du har dem som kjøper to magasiner for å hjelpe. Så har du dem som er negative. Men de er det veldig få av, altså. Veldig, veldig få.

– Litt om deg?
– Jeg er 26 år og kommer fra Trøndelag. Har vokst opp på en gård. En hønsegård med 3500 høner. Bestefar bor hus i hus. Det er tre hager. Med plommetrær, epletrær, stikkelsbær, ripsbær, solbær og bringebær. Jeg var veldig god i skyting, som sport. Fra førsteklasse og langt ute i videregående skole ble jeg mobbet. Jeg stod gjennom det, levde mesteparten av tida på toalettet. Jeg har drevet med selvskading for å døyve smertene. Begynte å røyke hasj i en alder av 15.

– Hvordan utvikla rusproblemene seg?
– Jeg prøvde amfetamin da jeg var 17 år. For å si det sånn … Jeg var suicidal da jeg var yngre. Ville ikke leve, fordi jeg ble mobbet og banket ned i jorda. Jeg mener at hvis det ikke var for rusen, hadde jeg dødd den gangen der. Jeg tror at rusen faktisk reddet meg. Han jeg var sammen med på den tiden begynte å sette sprøyter. Jeg begynte å gjøre det i skjul for ham. Så begynte jeg å legge merke til at «hei, nå begynner jeg å bli avhengig her». Jeg holdt på å kjøre livet mitt i grus. Jeg stoppa opp, slutta, og tok meg en utdannelse fordi jeg ville ha barn. Jeg kom så langt at jeg manglet en eksamen. Da fikk jeg vite at jeg var steril. Så da ble veien å gå veldig enkel. 

– Tilbake til nåla?
– Ja, hovedsakelig var det akkurat det jeg gjorde. Jeg dro direkte til de personene jeg visste det gikk an å kjøpe amfetamin av, og til dem som hadde utstyr. Så begynte jeg.

– Hvilket dyr vil du sammenligne deg selv med?
– Det første jeg tenker på er en løve, fordi den er så stor, sterk og bestandig kommer seg ut av det meste.

– Hvilke superkrefter ville du hatt?
– Å lese hjernene til folk. Hvis du skulle ha lest alle tanker ville det ha vært forferdelig grusomt, så derfor vil jeg heller si å lese hodet. Slik at du finner ut om de er gode eller slemme. Jeg har opplevd at det å gå på rus, spesielt amfetamin, gjør deg veldig paranoid. Det er veldig mange som leker med hodene til andre folk. Å få deg til å tro at du er i en psykose når du ikke er det, for eksempel.

– Superhelt i din hverdag?
– Kjæresten min er superhelten min. Han tror det kanskje ikke, men han er det.

– Land du vil reise til?
– Jeg har lyst til å reise til Barcelona eller hvor det er, der jeg kan hjelpe gatebarn. Det har bestandig vært en drøm for meg da jeg gikk på skole – å ta lærlingetiden min der de har gatebarn. Jeg studerte helsefag.

– Din største drøm?
– Å kunne ha nok penger til å hjelpe dem jeg vil hjelpe, og ikke minst hjelpe meg selv. Jeg er veldig sånn at jeg setter andre mennesker foran meg selv.

Teksten sto på trykk i =Oslo / =Norge november 2014.