I Oslo og Bergen får nå rundt 80 pasienter ren heroin gjennom et prøve­prosjekt. For Frank Aas har behandlingen gjort mye for livskvaliteten, men det er ingen selvfølge at prosjektet får fortsette. Snart skal myndighetene avgjøre om tilbudet blir permanent eller fases ut.

Tekst: Kari Bu
Arkivfoto: Leikny Havik Skjærseth

I flere tiår har heroin vært symbolet på rusens mørkeste sider: overdoser, sykdom og et liv på gata. Men siden 2022 har Oslo og Bergen hatt et prøveprosjekt med heroinassistert behandling (HAB), for personer som ikke har lyktes med andre medisiner i LAR (legemiddelassistert rehabilitering). Her må deltakerne møte opp to ganger om dagen for å få medisinsk heroin, enten i sprøyte eller som tabletter. Begge byer har hatt løpende inntak av nye pasienter, og i Oslo ble Frank Aas med for ett år siden.

– Livet har blitt mye bedre. Det er helsa som har forandra seg, både fysisk og psykisk, forteller han.

Frank er en travel mann. Når han ikke er på klinikken for å få medisin, er han ofte på jobb hos =Kaffe, Erliks kaffebar, eller han er ute og selger =Oslo. I august hadde han også en rolle i =Oslospelet, teaterstykket som fortalte historien om Oslos rusmiljø.

– Det har blitt lettere å komme seg opp om morgenen og få hverdagen til å fungere. Heroin gir meg stimulans og får kroppen til å virke godt. Jeg har mer energi, så det er lettere å gå på jobb. Før fikk jeg metadon, men den var litt for sterk, syntes jeg. Etter mange år på metadon, ble jeg som en potetsekk – jeg følte ingenting. Nå har jeg fått tilbake mer følelser.

Foto: Even Skyrud

Som natt og dag

Det eneste Frank synes er tungt med behandlingen, er at han må møte opp på klinikken to ganger om dagen, men det hjelper å ha fått mer energi. Heroin som medisin er noe helt annet enn det du får kjøpt illegalt, forteller han.

– Det er som natt og dag. Heroinen jeg kjøpte på gata ble jeg ikke frisk av engang. Den er blanda ut, og du må bruke mye penger for at den skal bli sterk nok, kanskje 2000 kroner om dagen. For å tjene så mye, må du vel pushe eller noe sånt. Nå har jeg ikke bare bedre helse, men også bedre økonomi. Jeg kan til og med spare litt penger, det har jeg aldri gjort før.

Det er ingen selvfølge at HAB blir et permanent tiltak etter at prøveperioden går ut neste år, og Frank lurer på hva som vil skje med ham hvis han ikke lenger får behandlingen.

– Det er ikke noe jeg går og tenker på hele tida, men innimellom er jeg bekymret. Du kan ikke bare hoppe fra én medisin til en annen, kroppen må omstille seg. Hvis jeg skulle begynt på metadon igjen nå, hadde jeg blitt dausjuk. Ren heroin er mye bedre.

Helhetlig vurdering

Thomas Clausen er professor og senterleder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Han er en av mange forskere som følger HAB-prosjektet, og det de finner får stor betydning for om behandlingen blir permanent.

– Vi vet ikke akkurat hvilke kriterier som tillegges hvilken vekt, det blir en helhetlig vurdering. I forskningen bruker vi mange metoder og innfallsvinkler. Vi intervjuer pasienter og behandlere, og vi bruker spørreskjemaer og data fra registre. Mange deler av pasientenes liv følges opp over tid. Vi ser også på hvor mye de bruker andre helsetjenester, og om de for eksempel begår mindre kriminalitet.

Flere medisiner

I dag får nærmere 80 pasienter HAB-behandling, om lag dobbelt så mange av dem i Oslo som i Bergen. Det er færre pasienter enn forskerne hadde sett for seg på forhånd, og noen har sluttet underveis.

– Blant de som har sluttet, har halvparten gått tilbake til vanlig LAR-behandling. Det kan handle om at LAR har fått flere medisiner etter at HAB startet opp. Det er bare et drøyt år siden vi fikk 24-timers morfin i Norge, og en del pasienter finner seg til rette med det. Da kan heroinassistert behandling bli mindre relevant, og så slipper de å møte opp to ganger om dagen.

Andre kan ha falt fra HAB fordi de har begynt med døgnbehandling på institusjon, men dette har ikke forskerne undersøkt, forteller Clausen.

Når en svært sårbar gruppe

I august kom en ny LAR-rapport der HAB har fått sitt eget kapittel. Gjennom denne rapporteringen får vi vite at ingen av HAB-pasientene opplever bivirkninger av medisinen. Over 70 prosent er fornøyd med behandlingen, mens noen har blandede erfaringer. Få er misfornøyde.

– Ikke alle finner seg til rette i HAB, men mange av de som blir, får forbedring. For en del pasienter tar det lang tid, og det er ikke så rart. Dette er folk som har levd i mange år med alvorlig ruslidelse og alle konsekvenser det bringer med seg. HAB-pasienter har en tyngre sykdomsbyrde enn den gjengse LAR-pasient når de kommer i behandling, så de kommer inn med en dårligere prognose.

Et tydelig funn fra HAB-forskningen, er at pasientene slutter å bruke illegale opioider fra gata, som heroin. I Oslo utgjør det kanskje 150 brukerdoser i døgnet, som kriminelle ikke får solgt.

– Ett av spørsmålene forskningen stiller er om HAB tiltrekker seg målgruppen. Det virker som om vi kan svare «ja» på det. De som kommer til HAB er tydelig opioidavhengige, de har lang historikk både med bruk av rusmidler og behandling, og de har en særlig utsatt sosial og helsemessig situasjon når de kommer. Vi når fram til en alvorlig sårbar gruppe.

Gårsdagens problem

Nylig har Clausen også vært med på å evaluere heroinbehandling i Danmark. Der har de hatt HAB siden 2010 og har nå fem klinikker i drift.

– Resultatene fra Danmark har ingen formell betydning for om Norge skal fortsette med HAB, men for oss forskere er kunnskapen derfra relevant. Ingenting peker i retning av at dette bør avvikles i Danmark, selv om én klinikk er stengt på grunn av for få pasienter.

I Danmark er det ingen aktiv, terapeutisk tilnærming i HAB, i den forstand at det systematisk motiveres aktivt til andre behandlingsmetoder. I Norge, og særlig i Oslo, har behandlerne større ambisjoner på pasientens vegne. De spør pasientene om de heller vil ha heroin i tablettform enn å injisere. Går det greit, kan de bli tilbudt 24-timers morfin isteden for heroin.

– I Oslo er man på tilbudssiden med mindre intensive behandlinger. Samtidig er det en aksept for individuelle behov, og for at ikke alle pasienter kommer til neste trinn.

I Danmark hadde HAB 300 pasienter i starten, nå er det mellom 150 og 200. At færre har behov for heroin­assistert behandling, kan være et godt tegn.

– Det er ganske lite nyrekruttering av heroinbrukere, og det er jo bra. Du kan kanskje si at HAB er et svar på gårsdagens problem. Selv om dette fungerer nå, er det ikke sikkert at HAB er et stort satsningsområde i Norge om ti år. I Danmark ser de nå en stor, ny utfordring med bruk av oksykodon og tramadol blant jenter i tenårene. Dette er legemidler som er i slekt med heroin, men de som blir avhengige av disse, trenger et annet behandlingstilbud enn HAB.

Kastes ikke på gata

Hadde heroinassistert behandling startet opp for 10–20 år siden, da Norge hadde et større problem med illegal heroinbruk, kunne det hatt noe større relevans, mener Clausen. Han vedkjenner at behandlingen er dyr, men understreker at den samtidig kan være samfunnsøkonomisk lønnsom.

– Vi må se på hva vi sparer inn på andre budsjetter. Hvis pasientene i mindre grad bruker akuttjenester for overdoser på sykehuset og begår mindre kriminalitet, så sparer vi penger andre steder.

Clausen mener det er vanskelig å åpne en HAB-klinikk på steder med færre enn 20 pasienter. Norske bemanningsregler krever 16–18 årsverk når en slik klinikk skal være åpen hver dag hele året. Bergen har i dag cirka 25 HAB-pasienter, og både Bergen og Oslo har for tiden kapasitet til å ta inn flere. Clausen kan ikke si noe om sannsynligheten for at HAB fortsetter, men han ser for seg tre scenarier: at HAB beholdes i samme omfang som i dag, at det utvides, eller at det gradvis fases ut.

– Ingen av dagens HAB-pasienter trenger å være redde for at de kastes på gata. Blir det besluttet av HAB ikke fortsetter, vil det være en overgangsperiode med utfasing. Det blir individuell vurdering i samarbeid med den enkelte pasient. Helseforetaket vil fortsatt ha behandlingsplikt og vil tilby andre medisiner i LAR, inkludert 24-timers morfin.

En del av LAR

I juni neste år vil myndighetene motta sluttrapporten for HAB, med forskernes resultater og anbefalinger. Rapporten går først til Helsedirektoratet, så til Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Clausen ser for seg at prøveprosjektet kan bli forlenget dersom de trenger tid på å bestemme seg.

Statssekretær i HOD, Ellen Rønning Arnesen, forteller mer om saksgangen:

– Evalueringen vil være viktig når vi skal ta stilling til HAB. Den skal svare på hvordan HAB som ny klinisk behandling lar seg implementere og integrere som del av LAR, hvilke kliniske resultater behandlingen gir, og hvilke kost-nytte-effekter tiltaket kan gi.

HOD tar sikte på å avgjøre framtidig innretning av HAB i sammenheng med budsjettprosessen for 2027. Det trengs ingen lovendring for å få HAB på plass, men hvis det skal bli en del av det ordinære tjenestetilbudet og tilbys alle pasienter som trenger det, må HAB vurderes på samme måte som andre nye medisiner og behandlingsmetoder. Det betyr at medisinsk heroin må gjennom sykehusenes beslutningsorgan «Nye metoder», der det vurderes om samfunnet skal påta seg kostnaden, forklarer Arnesen.

– Vi har alltid et mål om likeverdige helsetjenester. Hensynet til bedring, mestring og livskvalitet er svært viktig. Vi legger til grunn at heroinassistert behandling vil videreføres dersom sluttevalueringen gir kunnskap som understøtter en positiv vurdering. Da vil det være naturlig å vurdere pasientgrunnlaget i ulike deler av landet. Vi har god dialog med helseforetakene om hvilke erfaringer som er gjort med behandlingen, og hva som kan være en hensiktsmessig innretning.

Den nye forebyggings- og behandlingsreformen på rusfeltet har et klart mål om å utvide legemiddelassistert rehabilitering for ruspasienter. Det nye Rusbehandlingsutvalget har også fått en viktig jobb med å se på innretningen av LAR, forteller Arnesen.

– Vi mener det er naturlig at det er behovet til pasientene som skal styre hva de får av hjelp, ut fra de prioriteringskriteriene Stortinget har satt. Både pasienter og ansatte i HAB kan være helt trygge på at god ivaretakelse av pasientene vil ligge til grunn for framtidige beslutninger. Mer vil jeg ikke forskuttere her og nå.

Struktur og trygghet

Arnesen er tydelig på at midtveisevalueringen av HAB, som tok for seg årene 2022 og 2023, viste svært gode resultater. Disse to første årene ble 97 pasienter tatt inn i HAB, og de framhever gode relasjoner til behandlerne og et støttende miljø på klinikken. Pasientenes pårørende trekker fram at behandlingen gir struktur og trygghet. At helsepersonell observerer inntak av medisinen minimerer faren for overdose, og de kan føle seg trygge på kvaliteten av medikamentet. En rekke pasienter har også gått over til heroin i tablettform, som er tryggere enn injisering.

Ved behandlingens start vurderte bare 23 prosent av HAB-pasientene sin psykiske helse som god. Dette steg til nesten 50 prosent etter ett år i behandling. Når det gjaldt somatisk helse, oppga halvparten alvorlige symptomer da de begynte i behandlingen, noe som sank til 34 prosent etter ett år. Det er tydelig at HAB-pasienter er sykere enn vanlige LAR-pasienter i utgangspunktet, for i LAR oppgir bare én av fire alvorlige kroppslige plager ved oppstart.

Pasientene som ble tatt inn var i snitt 46 år, og 80 prosent var menn. Nesten halvparten hadde ikke fullført videregående skole. Ett år etter at behandlingen startet, var antall selvrapporterte vinningsforbrytelser blant pasientene redusert med 65 prosent, mens nedgangen i selvrapportert narkotikarelatert kriminalitet gikk ned 31 prosent. For øvrig oppga 62 prosent at de selv hadde vært utsatt for kriminalitet de siste tre månedene før de kom i behandling.

Praktiseres litt ulikt i Oslo og Bergen

Det er litt forskjell på hvordan HAB praktiseres i Oslo og Bergen. I Bergen skriver de ut benzodiazepiner til noen pasienter, mens Oslo har en mer restriktiv praksis og overlater slik utskriving til fastlegen. Begge klinikker har tverrfaglig behandling med mer enn sykepleiere og leger, men Oslo har prioritert to sosionomer framfor én sosionom og én psykolog, slik Bergen har. Det fins også flere andre forskjeller, som at bare Oslo-pasientene får servert frokost.

Sluttrapporten for HAB leveres neste år og vil se mer på effekten av heroinassistert behandling i forhold til vanlig LAR-behandling. Den vil også gå dypere inn i behandlingens effekt for pasientene og hvor kostnadseffektiv behandlingen er. Med tanke på pasientenes høye forventninger til den, er det ikke mange som har blitt skuffet, og frafallet må sees i lys av at LAR har fått et bedre tilbud siden HAB ble planlagt og startet opp.

[FAKTA]

Heroinassistert behandling

• Heroinassistert behandling (HAB) startet opp i 2022 som et femårig prøveprosjekt ved Oslo universitetssykehus og Haukeland universitetssykehus i Bergen.
• Målet er å gi skadereduserende og stabiliserende behandling og oppfølging som øker livskvaliteten. Tilbudet er særlig rettet mot dem som har hatt utilstrekkelig effekt av behandling med legemiddelassistert rehabilitering (LAR).
• Pasienter i HAB får forskrevet diacetylmorfin, det vil si medisinsk heroin. Behandlingen innebærer vanligvis oppmøte på en HAB-klinikk to ganger daglig for inntak, samt annen medikamentell behandling og psykososial oppfølging ved behov.
• Prøveprosjektet evalueres av Senter for rus- og avhengig­hetsforskning (Seraf), Seksjon for klinisk rus- og avhengighetsforskning (RusForsk) ved Oslo universitetssykehus, Bergen Addiction Research (BAR) ved Haukeland universitetssykehus, Center for rusmiddelforskning (CRF) ved Aarhus universitet i Danmark og brukerorganisasjonen ProLARNett.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 10/2025.