Gratis dyreklinikk

Når norske familie-dyr blir syke, er det amerikanske tilstander som rår: Hvis dyret ikke er forsikret, kan behandlingen i verste fall koste flere titalls tusen kroner. I sommer åpnet landets første klinikk for dyreeiere som sliter med økonomien i Oslo.

Tekst: Kari Bu
Foto: Leikny Havik Skjærseth

Veterinær Caroline Holtet vet godt hvor fortvilende det er for dyreeiere når de ikke har råd til behandlingen dyrene deres trenger. Dette ønsket hun å gjøre noe med, så hun kontaktet Dyrebeskyttelsen Norge. De hadde lenge sett behovet og vedtok å støtte en gratisklinikk for økonomisk vanskeligstilte dyreeiere. Den 6. juni i år åpnet Lisaklinikken på Grünerløkka i Oslo.

De kaller det familiedyr, siden ordet kjæledyr ikke tar tilstrekkelig hensyn til dyrets egenverdi. Et slikt dyr lever typisk i 10–20 år, og mye kan skje i eierens liv underveis. Det er ikke slik at alle som kommer til klinikken var på bånn da de skaffet seg dyret, forteller klinikkleder Caroline.

– Mange av våre kunder hadde en normal økonomi i utgangspunktet. Så har de kanskje blitt uføre, vært i en ulykke, fått syke barn eller skilt seg. Samtidig har dyret blitt eldre og kan trenge mer omfattende behandling.

Som veterinær ved vanlige klinikker i Oslo kunne hun oppleve at kunder snudde i døra når de fikk høre hva behandlingen kostet. Selv når dyret er forsikret, må du ut med en egenandel. Hos Lisaklinikken er alt gratis. Klinikken ligger et steinkast fra mange andre hjelpetilbud for rusavhengige, psykisk syke og økonomisk vanskeligstilte, noe som gjør den lett tilgjengelig for målgruppen. De ansatte har ikke lov å spørre om klientene mottar sosialstøtte, men de kan stille kontrollspørsmål hvis de er i tvil om behovet for tjenesten. Selv om ordningen er tillitsbasert, har det ikke vært noe problem at folk utnytter ordningen.

En god venn

Snart får vi møte hunden Max, en chihuahua av typen teacup. Eier Philip Abrahams har mye på hjertet. Myndighetene må støtte Dyrebeskyttelsen Norge, mener han. En klinikk som dette skulle kommet for lenge siden.

De siste årene har Philip vært mye alene. Han har opplevd sykdom og død i familien, noe som gjorde ham deprimert. Da ble han tipset om å skaffe seg dyr. Ila kirke ga ham Max i gave, som takk for all frivillig innsats han har gjort for dem. Philip viser fram en attest fra Sagene og Iladalen menighet, som roser ham opp i skyene både som vaktmester og dyreeier. 

– Max ser veldig frisk og fin ut, han er ikke tynn, nesten litt rund. Ørene er helt rene og pene. Han har et voldsomt underbitt, men det får vi ikke gjort noe med, sier Caroline.

Philip har eid Max siden jula 2021, da hunden var åtte måneder gammel.

– Jeg fant ham på Finn. Selgeren måtte møte meg flere ganger, for han ville ikke overlate hunden til hvem som helst. Han syntes jeg var en snill og ordentlig person. Max og jeg er blitt gode venner. Det var bra jeg fikk ham etter at de fleste melketennene var trukket. 

– Tennene går litt opp i ganen, men det er ikke noe sår der, sier Caroline. – Jeg tenker at vi bør sette ham opp til tannbehandling, fjerne tannstein og trekke melketennene som er igjen. Så får vi vurdere hjørnetennene. Hunder kan helt fint spise med få tenner. Å pusse tennene hans er det viktigste du kan gjøre.

– Jeg gjør det hver dag, forsikrer Philip. – Men han liker det ikke. Egentlig skulle jeg hatt noen til å hjelpe meg med å holde ham.

House-cd og kosekanin

Caroline lytter på Max og konstaterer en fin hjerterytme uten bilyd. Philip er takknemlig, og nå vil han gi henne en gave. Han tar opp en cd med housemusikk.

– Jammen bra at jeg fortsatt har cd-spiller i bilen! sier hun.

Philip forteller at han har vært DJ i 23 år. Før korona hadde han mange jobber, men nå er de borte. Han tar fram enda en gave – denne er innpakket og mye større. Han vil at Caroline skal gi den til et barn som er lei seg for å ha mistet dyret sitt. Kanskje når dyret må avlives på klinikken. Inni pakken er et digert kosedyr, en brun og hvit kanin. Den får sitte i vinduskarmen i påvente av ny eier.

Max må vente på en senere time for tannbehandling, mens vi får bli med en annen chihuahua som skal behandles i dag. I det vi kommer inn i operasjonsrommet, ligger Nora allerede i narkose. Dyrepleier Rita Bækken tar et røntgenbilde av tennene som vises på en skjerm.

Nora har vondt i munnen, forteller hun. Hunden er født med en alvorlig hjertefeil, men det krever en operasjon som eieren ikke har råd til. Dessverre gjør de ikke denne typen operasjon her på Lisaklinikken, men de kan sørge for at Nora blir kvitt smertene i munnen.

– Tannproblemer er det vi ser mest av her på klinikken. Nora har mye tannstein, som jeg fjerner nå. Tannstein kan føre til betennelse, og hunden kan miste kjevebein så tennene blir løse. Denne har veldig løse fortenner. Men hull i tennene er ikke så vanlig hos hunder.

En skjerm over operasjonsbenken viser blodtrykk, respirasjon, oksygenmetning og hjerteaktivitet. Vi får lytte på Noras hjerte, som har en suselyd på grunn av hjertefeilen.

Mistet øyet

Caroline kommer inn for å trekke tenner på Nora. Det er trangt om plassen i den lille munnen. Dagens behandling ville kostet 4000 kroner uten dyreforsikring. Ifølge tall fra Finans Norge var 323 105 familiedyr forsikret her i landet ved nyttår. Anslagsvis fins det over en halv million hunder og 600 000 katter i Norge, pluss et ukjent antall andre familiedyr. Forsikring koster 400–500 kroner i måneden for en katt og 600–700 for hund. Hadde alle hatt råd til forsikring, ville det ikke vært behov for Lisaklinikken.

– Det er et stort økonomisk ansvar å skaffe seg familie­dyr. Årlig stell med vaksiner og tannrens går ikke på forsikringen. Her gjør vi alt av tannbehandling, indremedisinske utredninger, kastrering, sjekk av kuler og svulster, fjerning svulster, sårbehandling, klobrudd, potekutt, blodprøver og avliving, forteller Caroline. 

Hun opplever en stor forskjell ved å jobbe her og på en vanlig klinikk: På Lisaklinikken kan hun ikke bare sende et dyr videre til spesialist, for det har ikke eieren råd til. Hun må gjøre mye mer selv, og de er bare to ansatte.

– Nylig opererte jeg ut et øye for første gang. Jeg måtte ringe en kollega for å få veiledning, og jeg måtte utsette henting av barna i barnehagen. Jeg vet ikke om eieren forsto hvor vanskelig operasjonen var. Da jeg forklarte det, var han takknemlig for at jeg turte.

Hun viser fram bilder av øyet før og etter operasjonen. Hele øyet hadde falt ut av skallen, etter et hardt møte med en annen hund. Eieren kviet seg for å gå til dyrlege før han etter noen dager fant fram til Lisaklinikken. På etter-bildet er det skadde øyet borte, og området er sydd igjen. På et dyresykehus ville operasjonen kostet mellom 40 000 og 60 000 kroner. Selv om en forsikring ville dekket en del, ville egenandelen fortsatt vært på flere tusen kroner.

– Mange kommer hit med dyr som har langtkomne sykdommer. Som veterinær blir du både tannlege, kirurg og indremedisiner. En dag hadde jeg en gravid katt med livmorbetennelse. Da måtte jeg gjøre keisersnitt og få ut ungene.

Hjerte av gull

Den neste hunden vi møter, er Bentley, han som fikk operert ut øyet. Det er tre dager siden operasjonen, og i dag skal han inn til kontroll. Eier Didrik Solstad forteller oss mer om hva som skjedde.

– Bentley fant noe mat under sofaen, og en hund som besøkte oss kom antakelig innunder med kloa. Den var så stor at den ikke kom seg under sofaen. Først trodde jeg kanskje det gikk bra, for det var ikke noe blod.

Didrik fikk hunden av datteren sin og har hatt den i seks år. Bentley er en blanding av hunderasene kinesisk nakenhund og kleinspitz, og han har aldri vært syk eller skadet før.

– Dette er første gang jeg trenger veterinær. Hadde jeg ikke hatt Lisaklinikken kunne det blitt avliving.

Caroline undersøker Bentley og er fornøyd med det hun ser.

– Dette ser supert ut, det er ikke hovent og ingen pussdannelse. Hunden er frisk og godt ivaretatt. Vi tar stingene når det har gått 12–14 dager. Da fortsetter du med antibiotika og smertestillende som avtalt. Ha på skjermen en uke til, for hvis han klorer ut stingene, er det umulig å få sydd det sammen. Da sees vi onsdag om en uke.

For å gjøre klinikken kjent, har Caroline hengt opp plakater og informert på steder der brukergruppen ferdes. Andre dyreklinikker kan også henvise sine klienter hit hvis de er i målgruppen. Ryktet har spredt seg, og det strømmer inn gode tilbakemeldinger og anmeldelser, som denne fra klinikkens egen Facebook-side:

«Fantastisk flott tiltak og en dyrlege og annet personale med hjerte av gull. Mer smil og hjertevarme skal man lete lenge etter på ett sted. Takk for god hjelp til pus som er blitt som en kattunge igjen. Etter et langt år inne, er han takket være Lisa­klinikken nok en gang en lykkelig utekatt.»

Frivillige hjelpere

Lisaklinikken er oppkalt etter Lisa Kristoffersen (1833–1924), en pionér innen dyrevelferd, og det henger bilder av henne flere steder i lokalene.

– Hun var en fantastisk dame som bodde på Grünerløkka. Hun stiftet det som het Dyrevernslaget, en type dyrebeskyttelse, og fikk Kongens fortjenestemedalje for sin innsats for dyr. Vi var litt redde for at Lisaklinikken skulle høres ut som en hudpleiesalong, men når folk ser skiltet med poten, tror jeg de skjønner at vi er tilknyttet Dyrebeskyttelsen Norge.

Dette er den første gratisklinikken for dyr i Norge, men hvis folk støtter tiltaket, er det sjanse for at de kommer til flere byer. Her på Grünerløkka har de fått donert veldig mye utstyr og setter fortsatt pris på å få brukte bur, hundesenger, halsbånd og lignende. I tillegg til to ansatte har de et team av frivillige som vasker, tømmer søppel, bærer varer ned i kjelleren, lufter hunder og katter og tar imot folk i resepsjonen. Caroline setter også pris på at de fungerer som miljøarbeidere for kundene ved klinikken.

– Mange som kommer hit har ting de vil fortelle. Ti av ti har problemer, og ikke bare med økonomien. Da er det fint at de frivillige har tid til å lytte til dem og synes det er hyggelig. Mange blir også glade bare vi kan snakke om dyrene deres. Det er kanskje den eneste familien de har.

En ung kvinne kommer inn med en katt. Hun vil ikke være med på bilder, men katten får bli med. Den har et sår på halen og er i dag innom på siste kontroll. Caroline tror de avsluttet behandlingen litt for tidlig.

– Så fort den slikker, blir det betennelse, så vi skulle fortsatt med skjermen. Nå må vi rense såret. Jeg skal ta et røntgenbilde av halen for å være helt sikker på at det ikke har gått betennelse inn til leddet. Hvis en katt blir bitt eller klort av en annen katt, blir det helt sykt betent, selv om det bare er et mikroskopisk sår. Her har det nok bare vært et bittelite hull.

Stor bekymring

Neste pasient er også en katt. Den er egentlig friskmeldt etter sterilisering, men eieren er bekymret. Hun har oppdaget en kul ved operasjonssåret og lurer på om det er alvorlig. Caroline sier det er helt normalt, men hun vil se på katten. Noen katter reagerer på tråden i stingene etter en operasjon, og dyrlegen tror det er en slik reaksjon i vevet det er snakk om her.

Etterpå forteller Caroline at mange dyreeiere er mer bekymret enn de trenger å være.

– For folk som sliter psykisk kan dyrene bety ekstremt mye. Men bekymringer for dyret blir også en ekstra belastning. Mange overtenker. Hva gjør jeg hvis min beste venn blir syk? Dette kan være en av de største bekymringene de har.

På en vanlig dyreklinikk hender det at veterinæren utsettes for både vold og trusler når prisen blir høyere enn forespeilet. På Lisaklinikken har de aldri opplevd aggressiv oppførsel. Men folk kan bli skuffet fordi Caroline og Rita ikke kan gjøre alt som spesialister på et sykehus kan gjøre. Det er heller ikke gratis hvis dyret må fortsette på medisiner etter besøket. De må eieren kjøpe selv på apoteket. Har de ikke råd, må dyret kanskje omplasseres eller avlives.

– Målet vårt er å hjelpe dyret til et godt liv hos nåværende eier. Men når noen ikke klarer å ta vare på seg selv, og desto mindre på et sykt dyr, så sier jeg hva jeg tenker. Mange tenker på dyrets beste og overdrar det til Dyre­beskyttelsen Norge.

Lisaklinikken har et godt samarbeid med den oppsøkende helsetjenesten Sykepleie på hjul. De kommer tett på folk i krise, og flere av sykepleierne er opptatt av dyr. Når de skal hjem til noen som trenger kattesand, kommer de gjerne innom klinikken for å hente det på veien. De har til og med fungert som sykebil for dyr som trenger transport. 

Allergisk hund

Neste pasient er hunden Bull, en stor husky. Den har fått kløende byller under halsen, på nesa og rundt øynene, noe den har hatt to ganger før. Allergi er en av de største plagene til hunder, sier Caroline. De kan reagere på proteiner i dyremat, eller på pollen, husstøvmidd og vaskemidler. Det er vanskelig å si hva Bull reagerer på.

– Vi hadde ham på streng allergidiett i åtte uker. Etter­på var han frisk, men et halvt år senere kom plagene tilbake, sier kvinnen som eier den.

– Når han har hatt så mye problemer, kan han stå fast på allergidiett, hvis vi finner et fôr som passer. Men det koster en liten formue, 1800–1900 kroner i måneden, sier Caroline.

Den forrige allergidietten gjorde Bull løs i magen. Nå skal han prøve en annen type. Det fins også allergimedisiner som fungerer godt for mange hunder, men de koster 1600–1700 kroner i måneden.

– Har du ikke penger, er alternativet at han står på en lav dose kortison. Da får du en kløfri hund, men det har bivirkninger ved lang tids bruk.

Hele dagen er det tett i tett med pasienter på klinikken. De siste vi møter er paret Celine og Glenn. De skal hente både Nora, som fikk tennene trukket, og Mia, en annen hund de har hatt inne til behandling. Hunder som er ferdig behandlet, sitter i bur og venter på at bedøvelsen skal gå ut. Nora og Mia ser ikke ut til å plages av det de har vært gjennom.

Caroline vil gjerne få fram at Lisaklinikken ikke er dårligere enn andre klinikker, selv om behandlingen er gratis. Det er åpenbart når vi ser de fornøyde ansiktene til dyreeierne. Selv om mange har ventet en måned på å få time, er det takknemligheten som rår, og vi har ikke hørt én eneste klage de nesten fire timene vi har vært her.

[FAKTA]

Lisaklinikken

• Norges første gratis veterinærklinikk for dyreeiere som av ulike grunner ikke kan betale for veterinær­behandling. Tar også imot kunder som bor utenfor Oslo.
• Drives av Dyrebeskyttelsen Norge og er bemannet med veterinær og dyrepleier. Behandler familiedyr, som for eksempel hund, katt, kanin og gnagere.
• Har utstyr som røntgenmaskin, gass­anestesi, blodanalyse, mikroskop, operasjonssal, tannbehandlingsrom, oppstalling av dyr, samt avansert utstyr for å overvåke dyr i narkose.
• Personalet er godt trent i kommunikasjon og dømmer ingen ut fra økonomi, bakgrunn eller nåværende situasjon.
• Åpent mandag til fredag kl. 10–15.
• Adresse: Toftesgate 68A, Oslo.
• Timebestilling gjøres skriftlig, se dyrebeskyttelsen.no/lisaklinikken.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 9/2023.