Gode timer på RBKs gatelag
I januar i år startet RBK sitt eget gatelag. Målet er å skape gode timer og fotballglede for folk som har slitt med rus og utenforskap. Hele RBK-familien har støttet varmt opp om gatelaget, forteller trener Pål Aarvåg.
Det er mandag formiddag. Sola skinner, og på treningsbanen på Lerkendal har RBKs gatelag den første av sine to faste ukentlige treningsøkter.
– Hovedfokuset nå er ikke å score flest mulig mål, men å få til pasningene og bevegelsene. Færre touch og å gjøre seg mer spillbar. Det fikk vi til bra i starten av treningen i dag!
Det er trener Pål Aarvåg som har en kjapp peptalk med spillerne sine i pausen.
– Vi står på et kvarter til nå, gjør vi ikke? Og så bytter vi side, så dere får litt nedoverbakke også, småerter han.
– Jaså, så det er der det ligger ja, smeller det kjapt fra en av spillerne, til allmenn latter.
Stemningen er på topp, og like etterpå er spillerne i gang igjen. I garderoben etter treningen sitter både praten og latteren løst. En av spillerne får vite at han nå har møtt opp på så mange treninger at det kvalifiserer til å få sin egen bag med egen drakt og egne fotballstøvler.
– Hvilket nummer skal jeg skrive på bagen din? spør trener Pål.
– Nei, du kan jo skrive 67, ikke at jeg er 67 år ennå, asså, men jeg er jo født i ‘67.
– Da blir det 67, vet du. Og så håper jeg å se deg på alle treningene fremover, sier Pål.
– Ja, det forplikter det her. Så lenge jeg ikke har noen jobb, så kommer jeg på trening, vet du. Ka faen, det her går jo foran alt det, smiler spilleren da han får bagen.
God lagkultur
På Lerkendal har gatelaget fått et eget rom der de har klubbhuset sitt. Her samles laget til kaffe og en matbit etter treningene. Da prates det om løst og fast, og materialforvalter Arne Sivertsen, som ikke bare holder full orden på utstyr, drakter og sko, er også en skikkelig pådriver for å få spillerne til å komme på neste trening.
– Ser deg på onsdag da, hilser han til en av spillerne, som må hjem og passe unger, og som ikke har tid til å være med på kaffen.
– Ja, jeg kommer, jeg.
– Det er et kjempebra miljø, som er trivelig og inkluderende her på Lerkendal, sier Oskar Ræstad (25), visekaptein på laget.
– Alle blir møtt med et håndtrykk, og alle tar vare på hverandre. Det er en av de tingene jeg liker så godt med å være på gatelaget. Jeg tror også at det er lett for nye å komme hit, sier han.
– Det er en veldig god kultur her, føler jeg. Vi som spiller på gatelaget har jo det til felles at vi har hatt en rusbakgrunn, men jeg opplever at det veldig sjelden snakkes om rus her. Det er veldig godt, og gjør at dette føles som en trygg plass å være.
Gira på fotball igjen
Oskar er fra Kristiansund og spilte på Clausenengen da han var yngre.
– Å spille fotball er litt som å sykle. Har man lært det, så sitter det i kroppen, og da kommer det fort tilbake igjen.
Uka før laget skulle delta i NM for gatelag, fikk Oskar rollen som visekaptein på laget.
– Det var veldig kjekt å få den tilliten, og å ta det ansvaret føltes godt. Det var jo litt rart i starten å gå fra Clausenengen til RBK, men nå tror jeg faktisk jeg har skiftet favorittlag.
Oskar flyttet til Trondheim fordi han fikk behandlingsplass på Tyrilisenteret.
– Da jeg kom hit, var jeg først på Kvamsgrind. Men det skulle jo legges ned, så da ble jeg flyttet over til Tyrili.
Overgangen ble tøff, og det tok tid før han fant seg til rette. Men heldigvis hadde han begynt på gatelaget allerede mens han var på Kvamsgrind, og nå ble det å ha treningene som et fast holdepunkt ekstra viktig.
– Jeg har blitt skikkelig gira på fotballen igjen, og har vært på nesten hver eneste trening. Jeg tror gatelaget er en viktig grunn til at jeg har klart å holde meg rusfri nå. Det er viktig å kunne bygge et rusfritt nettverk, og å føle at jeg tilhører et lag. Og Pål betyr også mye, han er en veldig god trener for oss, sier Oskar.
– Pål er den beste. Han passer perfekt til den jobben her! istemmer kaptein Gina Skage Sandtorp (30).
– Jeg er også veldig fornøyd med å ha Oskar som visekaptein. Han er flink, og jeg føler at vi har blitt et godt og likestilt team.
Stor stas å bli kaptein
Gina forteller at hun har vært med siden gatelaget startet opp i januar.
– Jeg hadde hørt om at gatelaget skulle starte opp, og i og med at jeg spilte fotball på Kolvereid da jeg var ung, ble jeg interessert. Men fordi jeg var innlagt på skjermet avdeling på Blå Kors da, kunne jeg ikke dra på trening alene. Men det ordnet seg, de ansatte som hadde vakt, ble med hit og trente sammen med oss.
Gina har vært med siden da, men fordi man bør være rusfri for å delta på treningene, har hun hatt opphold i et par korte rusperioder.
– Men Pål er veldig flink til å følge opp og ringer deg hvis du ikke møter på trening. Hvis du faller utenfor, prøver han å få deg med igjen, og det synes jeg er veldig fint.
Hun forteller at denne sommeren gikk bra i forhold til tidligere somre. I år hadde hun nemlig NM i august å se frem til, og det hadde hun veldig lyst til å være med på.
– Fotballen er noe jeg liker å holde på med, både det sosiale og samholdet og hele pakka er veldig fint. Og det hjelper virkelig for at jeg skal holde meg rusfri, sier Gina.
Rett før NM fikk Gina vite at hun var blitt utnevnt til kaptein på laget.
– Det var bare sånn «yes!». Det var veldig artig, og stor stas å bli kaptein.
Fair play-pris
Kaptein Gina og visekaptein Oskar ler når vi spør hvordan det gikk i NM. De er enige om at det sportslige resultatet i NM ikke ble så mye å skryte av, akkurat.
– Vi er et ganske ferskt lag, og et lag som Bodø/Glimt, som har holdt på ei god stund, gruset jo oss, sier Oskar.
– Men blant alle de 28 lagene som deltok, var vi et av lagene som fikk medalje for fair play, og det er vi veldig fornøyd med.
Trener Pål synes laget har hatt en flott fremgang etter at de startet opp på nyåret, og som han sa til dem etter NM, så slutter de aldri å imponere ham.
– Flere av lagene har holdt på lenge, og på Østlandet spiller gatelagene ukentlige kamper. På deres nivå er vi ikke ennå. Men det vi kan fokusere på, er å ta vare på hverandre, bakke opp hverandre, oppføre oss ordentlig, høflig og hyggelig, og ikke bli med på noe tull. Og da vi fikk fair play-pris som det laget som hadde oppført seg eksemplarisk under turneringen, var det jo bare magisk. Der var spillerne våre helt suverene.
Pål forteller at på evalueringen etter NM sa spillerne selv at det beste var at de aldri klaget på hverandre, og at de støttet hverandre.
– At de sier det sjøl, viser at vi har kommet langt når det gjelder gode holdninger. Og det føles veldig godt. Intensjonen vår er ikke å skape et elitelag, men at folk skal få kjenne på felleskap og en mestringsfølelse, og at det kan gi rom for en forandring i livet.
Hjem til RBK
Pål har sjøl spilt på RBK, og sier at å komme tilbake som trener var som å komme hjem. Han spiller på oldboyslaget til RBK, og drifter det i tillegg. Neste år kan han feire 50-års jubileum som fotballspiller, og fotballtrener har Pål vært i 33 år.
– Jeg har hatt hele livet mitt i fotballen, og mine beste venner har jeg fått gjennom det. Jeg har fire sønner som alle har spilt fotball, og to av dem spiller fortsatt. Det er de kompisene de har hatt gjennom idretten, som de fortsatt har som venner. Kompiser som har gått inn og ut av huset vårt i all sin tid, og som gjør det fortsatt. Jeg tenker at det fellesskapet fotballen skaper gir en veldig fin grunnmur i livet.
Brenner for gatelaget
Pål har alltid hatt hjerte for dem som har falt litt utenfor i
livet. I mange år var han assistenttrener i Hveita United, Frelsesarmeens gatelag, da RBK-legenden Bjørn Hansen trente laget.
– Jeg har jobbet som både kokk, servitør og selger, og jobbet tre år med selgerne i Sorgenfri, så jeg har alltid jobbet med mennesker på forskjellige vis.
Da RBK kom på banen for å starte et gatelag, var ikke Pål vond å be. Han forteller at stillingen hans som prosjektleder samfunnsengasjement innebærer at han har hovedansvar for gatelaget. 70 prosent av tida bruker han på gatelaget. Resten går med til klubbens andre samfunnsengasjement, for eksempel Barneklinikken og Kreftavdelingen, og til å ta imot skoleklasser og barnehager som kommer til Lerkendal på besøk.
– Jeg får jobbe med det jeg brenner for, og det er utrolig fint, sier han.
Åpent for alle
Pål har satt «gode timer» som et motto for arbeidet med gatelaget.
– Det er det vi prøver å skape her. Det er dem som sliter med utenforskap jeg har lyst til å skape bedre timer og dager for. Og jeg tror de gode timene kan gi mestringsfølelse og økt livskvalitet, som igjen kan legge et grunnlag for at de kan få en forandring i livet sitt. Det er fint å se så mange smil, og flott å oppleve at de har lyst til å komme på trening. For mange er treningen det som gjør at de holder hodet over vannet. Når noen sier til meg at de ikke hadde overlevd hvis vi ikke hadde hatt det tilbudet her, da skjønner vi at dette betyr mye for dem.
Siden de startet opp 12. januar, har 101 spillere vært innom på trening. Aldersmessig spenner laget fra 18 til 56 år. En tredjedel av spillerne er kvinner, og Pål sier at de har fokus for å skape en god og trygg arena for dem.
– Det er fint å ha med så mange kvinner, de er viktige spillere, og det gjør også noe med helheten i gruppen.
Hver uke sender RBK ut melding om trening til 38 av dem som har vært innom, og som nå har blitt knyttet til laget. Rundt 15 tropper opp på trening hver gang. Pål har organisert treningstidene slik at de ikke kolliderer med gatelaget til Ranheim, i tilfelle noen av spillerne har lyst til å være med på deres treninger også.
– Vi har trening mandag og onsdag, de har tirsdag og torsdag, så det er gode muligheter til å være med på et gatelag her i byen, men det er plass til flere.
Treneren skulle ønske at også andre lag enn de som er i de øverste divisjonene hadde sine egne gatelag.
– Vi prøver å få til flere treningskamper og skal spille mot miljølag med utspring i Nidelv I.L. om ikke lenge, forteller han.
Sponsor ønskes
Pål bruker også en del av tiden sin på å informere de forskjellige rusbehandlings-institusjonene om gatelaget.
– Jeg maser litt på dem, da vet du. Jeg har jo selv sett at dette er en aktivitet som gir livskvalitet og en bedre hverdag. Og man må absolutt ikke være tidligere fotballspiller for å være med. Det er uansett god trening, og det er andre oppgaver som skal fylles enn bare å spille fotball. Det kan være å holde orden på tøy og fotballsko, sette fram drikkeflasker eller ordne med kjeglene på banen.
Erfaringene Pål har som selger kan også komme godt med når de skal nå skal skaffe sponsorer.
– Gatelagene i Norge er organisert gjennom paraplyorganisasjonen Fotballstiftelsen, og det er de som dekker lønnen min, men vi trenger sponsorer i tillegg, sier han,
Nå håper han at bedriftene i byene vil støtte opp om gatelaget. Høyt på ønskelisten står en ni-seters buss, slik at de lettere kan komme seg rundt.
Gatemagasinet 4-4-3
I fjor fikk også gatelagene som er organisert i Fotballstiftelsen sitt eget magasin, 4-4-3, startet opp av Tom Stalsberg og Morten Pedersen, begge med lang erfaring fra blant annet Dagbladet. Magasinet byr på over 100 sider med kvalitetsstoff om gatelagsfotballen, og den første utgaven hadde trener for herrelandslaget, Ståle Solbakken, på forsiden. Inni bladet ble også alle gatelagene i Norge behørig presentert.
– Det var veldig artig å lese om oss i bladet, sier Gina, som var med og solgte magasinet før kampstart på Lerkendal.
Tanken er at magasinet skal selges av gatelagspillerne. Halvparten av salgssummen går direkte tilbake til klubbene, mens halvparten går til å produsere nye magasiner.
– Det er et fint magasin, og vi satser på at det blir salg til RBKs sponsorbedrifter og til publikum på Lerkendal før kampstart, sier Pål.
– Pengene som kommer inn vil komme spillerne til gode i form av at vi kan gjøre noe sosialt sammen, eller kjøpe inn noe utstyr vi trenger.
Storfamilien RBK
I RBK-familien har gatelaget blitt tatt veldig godt imot, forteller Pål.
– Det har vært helt fantastisk. Jeg vil gjerne berømme Geir Frigård og Kjetil Rekdal. Det første de gjorde da de ble ansatt som trenere i Rosenborg nå i vår, var å komme ned til oss. De hadde sjøl sett hvor stor betydning gatelaget til HamKam har hatt, og sa at både trenere og spillere ville være med på å støtte opp om gatelaget. Og A-lagsspillerne sjøl blir også mer og mer interessert, og kommer gjerne innom og hilser på gatelagspillerne.
– Vi får også bare positive tilbakemeldinger fra Kjernen (RBKs supporterklubb, journ.anm.). De synes det er så bra prosjekt, og da vi hadde 4-lags turnering her, kom det mange og så på. Vi får i det hele tatt utrolig mange gode tilbakemeldinger. Hele klubben har omfavnet gatelaget. All ære til alle i RBK for det.
Gatelaget trives veldig godt på Lerkendal, sier Pål. Her har de har tilgang til fotballbanen og gode treningsforhold. Egen garderobe har de også. Den har de fått dekorert med et gatekunstverk laget av Jørgen Sellevold.
– Det er en fin symbolikk med gatekunst for et gatelag, synes vi.
Å få trua på seg sjøl
For Pål er jobben mer en livsstil enn en ni-til-fire-jobb.
– Mange som sliter med rus har med seg vanskelige opplevelser fra barndommen. Det kan det være tungt å høre om, og jeg har felt noen tårer når jeg hørt historiene deres. Det hender jo at jeg får telefoner på kveldene eller i helgene, og spillerne vet at de kan ringe meg dersom noe er så viktig at det ikke kan vente til neste dag. Jeg kommer jo tett på mange, og for enkelte er jeg kanskje den eneste stabile voksenpersonen de har i livet sitt. Det aller viktigste med jobben min er jo å få mennesker til å ha trua på seg sjøl, og det å ha gode timer her på gatelaget håper jeg kan være en god start på det.
–––––– FAKTA –––––––
Gatelag i Norge
Norge har 28 gatelag, som alle er knyttet til fotballag i de øverste divisjonene i norsk fotball.
Gjennom gatelagene skapes en arena hvor folk som sliter med utenforskap og rusrelaterte problemer har en meningsfull aktivitet.
Gatelagene er organisert gjennom Fotballstiftelsen.
Siden 2015 har ca. 500 spillere kommet ut i lønnet arbeid og skole.
RBKs gatelag trener og har klubbhus på Lerkendal stadion.
Trener er tidligere RBK-spiller Pål Aarvåg.
Treningene er åpne for alle som vil delta.
Artikkelen sto på trykk i =Oslo/Sorgenfri nr. 10/2022