Fremtidens mann gir deg noe å tenke på

Eirik Newth deler spennende tanker om rus, helse og skole i fremtiden.

Eirik Newth blir ikke skremt av gentester og teknologi som kan bygge ut hjernen vår. Astrofysikeren og forfatteren lever allerede i fremtiden. I hvert fall er hodet hans fullt av den. Når det gjelder genteknologi, er det en knallgod nyhet for rusavhengige, mener han.

– I dag liker vi å tro at alle kan oppnå samme resultat med samme behandling. Vet vi mer om genene deres, kan vi tilpasse behandlingen deretter.

Han forteller om folk han kjenner som ville slutte å røyke.

– Faren min sluttet å røyke over natta, bare ved hjelp av mentale teknikker fra en bok. Svigermor har prøvd alt, inkludert hypnose. Hun klarer ikke å slutte. En professor jeg kjenner har tygd store mengder nikotintyggis i femten år. Han vet godt hva han driver med, men avhengigheten er fysiologisk.

Hvorfor har folk så ulikt forhold til rusmidler? Eirik kjenner en biokjemiker som mener det henger sammen med hjernens oppbygning.

– Noen av oss har få hjernekoblinger for rusmidler, andre har mange og reagerer voldsomt. Vi vet at mange bruker narkotika og håndterer det. Der har vi en konflikt mellom vitenskap og politikk. Politisk fins det ingen aksept for den enorme forskjellen i folks reaksjoner på rusmidler. Vitenskapen tilsier at rusmisbruk må behandles helt individuelt.

Hva slags rusmidler vil vi bruke i fremtiden? Eirik tror det blir vanskelig å lage kjemiske rusmidler uten bivirkninger. Han har mer tro på elektroniske rusmidler.

– Jeg tror vi vil bruke elektrisk stimulering av hjernen for å endre bevissthet. For eksempel kan du stimulere hjernen og føle at du ser Gud.

– Hva slags virkelighet er det? Går det egentlig an å snakke om en «objektiv virkelighet» som fins der ute?

– Virkeligheten er et resultat av de bildene hjernen vår skaper av den. Og hjernen er et stort mysterium. Hjerneforskere har fortalt meg at vi nesten ikke vet noen ting om den.

Med en annerledes hjerne, ville vi oppfattet virkeligheten annerledes. Og en annen hjerne vil vi få, mener Eirik. Det er vanskelig å lage kunstig intelligens i form av andre intelligente «vesner». Lettere er det å bygge ut vårt eget hode, både med teknologi og andre metoder.

Ett av de mange temaene som interesserer Eirik, er fremtidens skole.

– I fremtiden vil skolen bli mer individuelt tilpasset. I dag blir elever inndelt etter alder og geografi. Det er to av de minst interessante faktorene i menneskelig utvikling. Det fins jo alle slags unger over alt, og i alle aldre.

– Barn med dårlig impulskontroll kommer gjerne dårlig ut på skolen, men det har lite med intelligens å gjøre?

– Ja bevares, jeg kjenner supersmarte folk med ADHD. En av de smarteste møtte jeg i et fengsel på Vestlandet. Mange med ADHD har et dårlig liv, fordi skolen ikke håndterte dem. Dette er blitt bedre siden jeg vokste opp på 1970-tallet, og det vil bli enda bedre i fremtiden.

Eirik mener vi går mot en individualisering også av medisin og kosthold. I dag tas det genprøver av kreftpasienter, som viser om kreftmedisin vil fungere. I fremtiden blir det slutt på at alle anbefales de samme pillene og den samme maten.

– Selv innen én familie kan det være betydelige genetiske forskjeller. Kanskje bør jeg ha et annet kosthold enn broren min. Mye kan tyde på det.

– Du er ikke redd vi kan få vite mer enn vi liker om vår egen helse?

– Norge fokuserer alt for mye på at kunnskap er skummelt. Vi glemmer at vi har vendt oss til mye på dette området. For hundre år siden gikk folk aldri til legen. De målte aldri blodtrykket og tok aldri blodprøve. Jeg vet hva blodtrykket mitt er, og jeg tar EKG. Alt tyder på at vi ønsker å vite mer om kroppen vår.

Eirik går aldri tom for fremtidstanker. Han kunne snakket om kunstige minner, USA som mister sin posisjon i verden, elegant teknologi som er vanskelig å kommersialisere, og alt annet han skriver og snakker om til daglig. Lettest å forutsi er eldrebølgen. Den vil oppta oss sterkt i 2025, mener fremtidens mann. Så sant vi ikke blir utryddet av en meteoritt i mellomtiden.

En lengre versjon av dette intervjuet sto på trykk i =Oslo, februar 2010.