– Sosial Resept skal hjelpe en gruppe mennesker som vi i årevis har vært klar over at finnes, men som vi ikke har ikke visst hvordan vi skulle klare og nå, forteller prosjektleder Sanne Knorborg i Hordaland Røde Kors.

Tekst og foto: Irene R. Mjelde

Menneskene jeg møter mangler et sosialt nettverk. De har gjerne levd isolert i mange, mange år, og de eneste de har snakket med i denne tiden, kan ha vært fastlegen og medarbeidere i matvarebutikken. De har mistet gleden, håpet og motivasjonen. Da sier det seg selv at terskelen for å gå ut døren og prøve å delta i samfunnet, blir veldig høy.

Danske Sanne Knorborg er prosjektleder for Hordaland Røde Kors’ Sosial Resept. Prosjektet har som mål å støtte mennesker som opplever ensomhet og utenforskap, i deres søken etter en egnet aktivitetsform.

– Dette prosjektet rommer en stor målgruppe, for ensomhet rammer i alle aldre og samfunnslag. Vi har deltakere fra slutten av 20-årene og opp til 75 år, noen har millioner i banken, mens andre har økonomiske problemer. Om det finnes en fellesnevner, kan den være at mange av våre deltakere har opplevd en krise i livet. De har gjerne fått en sykdom, mistet jobben og blitt ufør, blitt skilt eller mistet venner. Og når de har prøvd å bli sosiale igjen, har de gjerne blitt møtt med dårlige opplevelser.

Å havne utenfor arbeidslivet er tabubelagt.

– I tillegg til savnet kommer følelsen av ikke å ha noe å stå opp for eller å gå til, å ikke ha noe å snakke med venner om.

Imøtekommende

Et naturlig samvær med andre krever øvelse. Når man ikke har vært sammen med andre over lang tid, er det mange spørsmål som melder seg: Hvordan snakker man sammen? Hvor mye, og hva, skal jeg si? Hvordan tar jeg bussen? Hvordan skal jeg kle meg?

– Mange som har vært alene i årevis, vet ikke lenger hva de selv har av interesser. I sykdom, kriser, og muligvis selvmordstanker, har de på en måte glemt seg selv. De har vansker med å vite hva de selv har lyst til, og hvilke aktiviteter de kan tenke seg å prøve.

Knorborg forteller at de i disse tilfellene først bruker tid på å finne fram til riktig aktivitet og et passende miljø. Og om en deltaker foretrekker at Knorborg kommer på hjemmebesøk, gjør hun gjerne det.

– Det skaper trygghet at vi har det første møtet hjemme. Jeg ser at ensomhet påvirker energi, livsglede og motivasjon. Deltakere forteller at de etter mitt første besøk kjenner på håp – de får energi til å handle, gjøre rent og gjøre det triveligere hjemme.

Frir til politikerne

Pilotprosjektet Sosial Resept omfatter områdene Loddefjord, Olsvik og Laksevåg i Bergen. Seks fastleger ved Loddefjord legekontor har mulighet til å henvise pasienter til tiltaket. Det samme har tolv sosionomer tilhørende i Helse Bergen.

– Fastlegekrisen i Norge gjorde sitt til at vi også innlemmet sosionomer til å ha henvisningsmulighet til Sosial Resept. Etter hvert håper jeg også på å få flere fastleger tilknyttet prosjektet. 

Knorborg har pedagogisk bakgrunn og en master i sosialt arbeid. Hun har mange arbeidsår bak seg innen sosialt arbeid. Visjonen er at konseptet skal tas i bruk over hele Norge, og jobber nå med å lage en form for prosjektet – å bygge opp maler og systemer som gjør det enklere for andre landsdeler å ta tiltaket i bruk.

– Det jeg ønsker meg nå, er en fastlege som kan tenke seg å stå i bresjen sammen med meg og gå god for prosjektet. Uten helsefaglig bakgrunn stiller ikke mine ord like sterkt som det en leges ord ville gjort, påpeker hun.

Norge ligger langt bak andre nordiske land når det gjelder tiltak for å bekjempe ensomhet. Knorborg er derfor glad for at helsedepartementet nå er i ferd med å lage en strategi på området. Denne skal være ferdig i desember 2025.

– Allerede i 2018 påpekte distriktsrådet at Bergen manglet et hjelpeprogram for ensomhetsbekjempelse. Det som blir avgjørende for prosjektet, er politikernes innflytelse, og om staten er villig til å støtte prosjektet økonomisk.

Samarbeid

Underveis i utviklingsprosessen fant Knorborgs forgjengere fram til førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet, Roger Ekeberg Henriksen, som lenge har forsket på ensomhet og helsemessige konsekvenser av mangelfulle sosiale relasjoner.

– Ensomhet har ikke bare psykisk innvirkning på en persons liv, det har også fysiske konsekvenser. Henriksen omtaler ensomhet som en ekstremtilstand for kroppen. Forskeren har blant annet påvist en sammenheng mellom ensomhet og diabetes 2, og han sammenligner farene ved ensomhet med påkjenningene kroppen får av røyking, for høyt alkoholkonsum, overvekt og inaktivitet, forklarer Knorborg.

Sosial Resept har blitt et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland Røde Kors, Høgskulen på Vestlandet (HVL), samt helsevesenet og frivilligheten.

– Det er ikke ofte Røde Kors får anledning til å gjennomføre prosjekter som også forankres innen forskning. En gruppe på seks forskere skal bearbeide dataene jeg samler inn i løpet av de tre årene prosjektet varer, fra starten av 2025 og ut 2027.

I England er antall fastlege- og legevaktbesøk kraftig redusert etter innføringen av sosiale resepter. 

– Det settes ikke lenger spørsmålstegn ved om denne formen for ensomhetsbekjempelse virker. Vi vet at prosjektet vårt har effekt, men ved hjelp av forskerne vil vi i framtiden få håndfaste resultater å forholde oss til.

En forskende fastlege

Det tar lang tid å utvikle et nytt konsept, selv om ideen om det er internasjonalt kjent. Underveis fikk Knorborgs forgjengere også kjennskap til Social Pre­scribing, en organisasjon som har fotfeste i over 30 ulike land. Den internasjonale organisasjonen kom til etter inspirasjon fra den engelske fastlegen James Fleming, og er spesielt godt etablert i England.

– Min første samtale med ham var under en konferanse vi begge deltok på. I hotell-lobbyen, over en kopp te, fortalte doktor Fleming meg om hvordan han lenge hadde merket seg at mange av hans pasienter jevnlig kom til legetimer uten å ha noe spesielt å drøfte. Mange av disse var eldre damer. Legen lyttet til dem, avgjorde at det ikke var medisiner de trengte, og så arrangerte han en bingogruppe for dem.

Et års tid senere kontaktet fastlegen damene for å høre hvordan det gikk med dem, og hvorfor de ikke lenger oppsøkte ham. «Nei, nå trenger vi deg ikke lenger så ofte. Nå har vi noen å snakke med, både i gode tider og i perioder da vi ikke har det så bra», var svaret.

– Historien hans gjorde så sterkt inntrykk på meg. Den sier alt om hvor viktige sosiale relasjoner er for oss mennesker.

I årene som fulgte arbeidet Fleming for å gjøre oppdagelsene sine kjent. Sammen med sine frivillige medhjelpere fikk han spredt ideen til andre legekontor, og det ble startet ulike aktivitetstilbud, som kor, yoga- og turgrupper. Sju år seinere viste fastlegens forskning at satsingen på ensomhetsbekjempelse reduserte antall fastlegebesøk og ga samfunnet økonomiske fordeler.

– Siden 2019 har engelske fastleger skrevet ut 2,7 millioner resepter til Social Prescribing. Den engelske stat har nå 4500 ansatte som arbeider for å få ensomme mennesker ut i aktivitet, forteller Knorborg.

I Norge har vi historisk sett en godt innarbeidet tradisjon for frivillighet, noe som gjør pilotprosjektet Sosial Resept mulig å gjennomføre.

– Det som skiller vårt prosjekt fra den etablerte organisasjonen Social Prescribing, er at de har ansatte som arbeider som støttepersoner, mens vi har frivillige hjelpepersoner. Jeg står for det organisatoriske og koordinerende arbeidet, men det er de frivillige som løfter oppgavene og hjelper ensomme mennesker ut i aktivitet, understreker prosjektlederen.

Tilrettelegging

Per i dag er 15 frivillige med i prosjektet, men det trengs stadig flere. Knorborg kobler frivillige og deltakere sammen basert på interesser og ønsker, og hvert enkelt støtteforløp blir individuelt tilrettelagt ut fra hva som passer inn i den frivilliges hverdag.

– Den frivillige er aktivitetsveileder for sin deltager i en periode på tolv uker. Sammen velger de ut aktuelle aktivitetstilbud i deltakerens lokalmiljø, og i starten deltar de sammen. De frivillige introduserer altså deltakerene til nye miljøer og støtter dem i å delta sosialt.

Knorborg forteller at henviste deltakere synes bruken av frivillige utgjør en kjempestor forskjell for dem.

– Deltakerne forteller at det at en person melder seg som frivillig fordi de ønsker å være støttespiller for dem, er avgjørende for motivasjonen deres. 

Frivillig

Den aller første som meldte seg som frivillig i Sosial Resept heter Fredrikke Johansen. Som nyinnflyttet student i Bergen hadde 27-åringen fra Brønnøysund selv kjent på kroppen hvordan det føltes å stå utenfor fellesskapet.

– I forbindelse med masterutdanningen min innen global utvikling, var jeg i praksis her hos Hordaland Røde Kors da Sanne startet prosjektet for et år siden. Engasjementet hennes kom veldig sterkt fram, og jeg fikk tidlig tro på prosjektet.

For Johansen har det vært en givende og lærerik prosess å være frivillig for Sosial Resept, og fleksibelheten har gjort at det å være frivillig har passet fint inn i studenttilværelsen.

– Jeg vet hvor skummelt det kan føles å stå alene. Å få lov til å hjelpe min aktivitetsvenn med å bryte den vonde sirkelen har vært stort, understreker hun. 

– Det har påvirket meg sterkt å se hva langvarig ensomhet kan føre til. Og det har vært en interessant prosess å få innblikk i alle de små detaljene som har gjort at hun har havnet i den komplekse situasjonen hun er i.

Når mennesker mestrer

Johansen ler litt når hun forteller om overblikket hun etter hvert har fått over Bergens mange aktivitetstilbud.

– Det er faktisk veldig vanskelig å finne det fellesskapet en trenger, og jeg har virkelig også fått teste ut min egen komfortsone ganske heftig. Det første vi prøvde oss på var korsang, men der var det opptaksprøver på eksakte datoer, noe som gjorde at terskelen steg.

– Det er også særs viktig å finne et miljø der deltakeren med en gang kjenner seg velkommen, et sted der man merker at etablerte medlemmer tar godt imot de nye, skyter Knorborg inn.

Johansen nikker ivrig.

– Om man knapt har vært utenfor døren på ti år, er man ofte veldig redd for å feile. Man vet ikke hvordan ting fungerer, eller man er redd for hva som møter en, istemmer hun.

– Men, når det så løsner, er det helt fantastisk å se motivasjonen vokse hos deltakeren. En kan se det i øynene deres – livsgleden lyser. Troen på at de kan mestre en aktivitet har kommet fram igjen.

Etter en god dag ringer gjerne takknemlige deltakere til Knorborg.

– Når de har lykkes i det som så lenge har virket helt uoverstigelig, er det som om de bobler over. Takknemligheten deres er overveldende. Dette prosjektets styrke ligger i at vi tilrettelegger for hver enkelt. Mennesker er så forskjellige, og det må også hjelpetiltak være.

[FAKTA]

Sosial Resept

• Sosial Resept er et samarbeidsprosjekt mellom Hordaland Røde Kors og Røde Kors og Høgskulen på Vestlandet (HVL).
• Pilotprosjektet skal i første omgang gjennom­føres i perioden 2025–2027 og omfatter foreløpig områdene Loddefjord, Olsvik og Laksevåg i Bergen.
• Seks fastleger ved Loddefjord legekontor har mulighet til å henvise pasienter til Sosial Resept. Det samme har tolv sosionomer i Helse Bergen.
• Med sine 192 nasjonale foreninger er Røde Kors verdens største humanitære organisasjon.
• I Norge er Røde Kors den største, frivillige humanitære organisasjonen, til stede over hele landet gjennom 354 lokalforeninger.
• Sosial Resept er finansiert av Stiftelsen Dam.

Vil du bli frivillig?

• Som frivillig vil du være en aktivitetsveileder for en deltager i en periode på tolv uker. Din oppgave er å følge deltageren til aktiviteter i deres lokalmiljø, introdusere dem til nye miljøer og støtte dem i å delta sosialt.
• Oppgaven krever at du har tid til å følge opp deltageren omtrent 2–3 timer hver eller hverandre uke, fleksibelt etter avtale med deltageren.
• Kriterier for å være frivillig:
  • Du må være minst 18 år.
  • Du må gjennomføre et én time langt beskyttelseskurs på nett.
  • Du må delta på et tretimers Sosial Resept-kurs hos Laksevåg Røde Kors.
  • Du må gjennomføre et startkurs for nye frivillige i Røde Kors, enten hos Bergen Røde Kors eller på nett.
• Du kan melde deg som frivillig på nettsiden mittrodekors.no/bli-frivillig

Kilde: Røde Kors

Artikkelen sto på trykk i Erlik nr. 9/2025.