Første gang jeg bodde på gata, var jeg elleve år

Ingar, selger nummer 0757

Jeg begynte å selge =Oslo da jeg slapp ut av fengsel etter seks år i 2006. 

Det har forandra måten jeg ordner penger på. Jeg liker best å selge magasinet på en vanlig hverdag. Det er vanskelig om sommeren med turister. Jeg har mange faste kunder. Det kan være en utfordring å huske alle. Jeg må prøve å huske hva vi har snakka om før.

Jeg vokste opp i Nedre Eiker, og ble etterlyst av Interpol fire ganger før jeg var tolv og et halvt. Hver gang var jeg i Oslo. Familien min greide ikke å takle meg. Når folk sa noe til meg, så gjorde jeg det stikk motsatte. Fortsatt er jeg ganske egenrådig. Jeg var i førtiårsalderen før jeg fikk diagnosen ADHD.

Siden jeg var ni har jeg hatt posttraumatisk stressyndrom. Den diagnosen har jeg fått tre ganger. Jeg husker svært lite fra barndommen. Mora mi har jeg ikke sett siden jeg var tre, og faren min fraskrev seg ansvaret da jeg var tolv. Jeg vokste opp hos besteforeldrene mine til jeg kom på institusjon.

Første gang jeg bodde på gata, var jeg elleve. En gang jeg lå og sov på Oslo S, dro noen meg i beina. Jeg begynte å sprelle og fikk et spark midt i trynet, så to tenner datt innover i kjeften. En svær danske så hva som skjedde, og banka alle sammen. Sommeren før jeg fylte tolv vokste jeg fra å være den laveste til å bli den høyeste gutten i klassen. Etterpå fikk jeg kjøpt øl på uteservering.

Jeg og skole har aldri passa sammen, men jeg greide å ta utdanning mens jeg satt i fengsel. Jeg tok grunnkurs og VK1 på åtte måneder, og utdannet meg til kokk. Jeg har holdt på med mat siden jeg var liten. Nå blir det mindre av det enn da jeg satt inne.

Jeg hadde ikke overlevd hvis jeg ikke hadde sittet så mye inne. Ingen trodde jeg kom til å bli mer enn tredve år. Nå er jeg 49. Fengsel har redda mange av oss. Når jeg først sitter der, finner meg kjapt til rette. Det blir mye kortspill, jeg har spilt mye bridge med den samme gjengen.

Jeg er ikke den som bråker mest med politiet. Men jeg kan være frekk nok til å gå bort og prate med dem når jeg har noe i lomma. Da blir du som regel ikke ransaka. Nå går jeg på metadon. Det hadde vært bedre å få heroin. Jeg gikk tjue år på heroin, og mista ikke ei tann. Etter at jeg begynte på metadon har jeg tre tenner igjen, resten er falske. Piller og heroin er det jeg har slitt med.

I 2015 var jeg med på «Pimp My Narkis» med komiker Morten Ramm. Jeg fikk hårklipp og nytt antrekk. Uka etter var det veldig vanskelig å sitte og tigge, med skjerf til to tusen kroner. Dette var en periode hvor tigging var mer innbringende en bladsalg.

Nå driver jeg stort sett bare med salg. Jeg husker da jeg solgte femårsjubileumsboka og juleboka samtidig. Lille julaften tjente jeg 12 500 på to og en halv time. Julaften tjente jeg 15 000 på tre timer. På en vanlig dag er jeg glad hvis jeg får inn 500 kroner.

Jeg leser litt aviser og prøver å følge med. Jeg vet at det er valg i høst, men jeg har aldri stemt. Partiene er for like. Det er vanskelig dette med politikk, og å få ting til å fungere.

Teksten sto på trykk i =Oslo september 2019.