Forsøksgym ble fritenkernes paradis
Forsøksgymnaset i Oslo oppsto for femti år siden. Skolen snudde opp-ned på forholdet mellom lærere og elever. Til og med gutter med langt hår var velkomne. Nå forteller elevene Cecilie Winger og May-Irene Aasen om skolen i sitt liv.
Bli med til en tid da forholdet mellom lærere og elever kunne være upersonlig, ofte nesten hatefullt. På senvinteren 1966 satt tre ungdommer og diskuterte skolepolitikk i en kjellerstue i Oslo. Alle var skoleflinke, men samtidig lei av skolen. Hva kunne de gjøre for å skape et mer meningsfullt gymnas, som ikke drepte lærelysten?
Ungdommene ville starte en skole der elevene fikk bli med å bestemme. Da trengte de voksne støttespillere. En av de første som støttet ideen var Arne Næss, professor i filosofi. Mosse Jørgensen ble viktig i gjennomføringen. Hun var adjunkt ved Nordstrand gymnas. Hun ble også den første skolelederen ved Forsøksgymnaset. I åpningstalen i august 1967 sa hun:
«Livet er ikke bare en kamp, ikke bare konkurranse. Det er også utfoldelse, samarbeid, menneskelighet. Vi må ha råd til å slutte med å amputere hjerter for å utvikle hjerner».
Cecilie Winger og May-Irene Aasen jobber med en bok om skolen. Selv begynte de ved Forsøksgym i 1979. Det var ingen selvfølge å ta videregående da. I hvert fall ikke med én gang etter ungdomsskolen. Begge ønsket seg et nytt miljø.
– Det var viktig for meg å kunne være med å bestemme. Den dagen jeg begynte på Forsøksgym, var jeg så glad at jeg hoppet i taket i kjellerstua vår. Ja: Jeg stanget hodet og fikk nesten hjernerystelse. Jeg skjønte plutselig at det fantes noe annet enn det snevre småbylivet i Drøbak, forteller Winger.
Hun legger til at Forsøksgym trakk til seg mange fritenkere. Både sterke og svake elever var overrepresentert.
– Det var en todeling, mellom dem som fikk toppkarakterer og dem som satt altfor mye på Corner Café. Skolen lå i Lakkegata 79 da. Foran der har Mosse Jørgensen fått sin egen plass.
I oppstarten holdt skolen til på et loft på Tøyen. Den fikk mye oppmerksomhet i media. Daværende kirke- og undervisningsminister Kjell Bondevik ville ikke ha noe forsøksgymnas i det hele tatt. Det ble lange debatter i Stortinget. Skolen var konstant truet av nedlegging. Den holdt til i fem ulike lokaler før den ble nedlagt i 2004.
Da VG var på besøk i 1967, noterte journalisten seg «lærere i fritidsskjorter uten slips». I en spørreundersøkelse fra 1971 skrev en elev: «Jeg visste ikke at lærere var mennesker før jeg kom til Forsøksgymnaset». Skolen manglet lærerværelse. Både lærere og elever oppdaget at det var hyggeligere å være sammen i friminuttet.
Mange lærere var unge. De ble venner med elevene. Den populære læreren Jim Brown var både åpent homofil og mørkhudet. Begge deler var uvanlig i Norge på 70-tallet. Elevene gikk opp til eksamen som privatister. Det betydde at de ikke fikk karakterer av lærerne sine, men av eksterne sensorer.
– Vi hadde eksamen i absolutt alle fag. Til gjengjeld slapp vi å ha prøver hengende over oss hele året. Vi kunne fordype oss på en annen måte. Jeg lærte gode arbeidsvaner. Det hadde jeg overhodet ikke fra før, sier Cecilie.
På denne tiden hadde Osloskolen bestemt at gutter med langt hår ikke fikk bli elever på videregående. Stilen deres ble forbundet med hasjrøyking. Mange av disse kom til Forsøksgym.
– Vi hadde en årlig hasjdebatt. Jeg kan ikke huske at det ble brukt andre stoffer ved skolen. Selv har jeg ikke røkt hasj i hele mitt liv, forteller Cecilie.
Skolen var åpen utover kvelden. Cecilie Winger husker at de laget mat og spise middag sammen. Da hun gikk der, var de cirka seksti på hvert kull. Hun kjente alle. Det var mye dugnad. Hvert år fikk de en viss sum til å male klasserommet.
– I klasserommet hadde vi en sofakrok hvor det var lov å røyke utenom timene. Det virker merkelig i dag, og vi luftet ikke så mye. Det finnes et bilde fra den kroken. Forlagsredaktøren vår trodde var fra et nachspiel. Vi nærmest bodde på skolen. På loftet var et hemmelig rom hvor vi overnattet av og til. Vi måtte krabbe gjennom et rør. Innenfor var det fullt av puter, røkelse og stearinlys. Der satt vi og nirøkte. Det var nok en livsfarlig brannfelle. Jeg overnattet mye der før jeg fikk meg hybel.
En del elever var lite til stede i timene. Mantraet var dette: Det fysiske fraværet på Forsøksgym var ikke større enn åndsfraværet på vanlige skoler. Mange av elevene var politisk engasjert. Skal vi tro Wikipedia-artikkelen, har skolen fostret en mengde markante nordmenn. Cecilie mener noen har løyet seg inn på lista. Uansett er det sikkert at mange startet karrieren på Forsøksgym. Her oppsto band som Jokke og Valentinerne, Kjøtt og Big Bang. Forfattere som Torgrim Eggen og Niels Fredrik Dahl gikk her. Komiker Shabana Rehman og regissør Joachim Trier rakk også innom før nedleggelsen.
May-Irene Aasen ville ikke gå på noe annet gymnas. I dag er hun selv en anerkjent kunstner. Ikke minst har hun vært trommis i Valentinerne.
– Jokke var ett år yngre enn meg. Han fullførte ikke skolen. Bandet oppsto i 1982, akkurat da jeg var ferdig. Vi ble kjent på Forsøksgym, og øvde der senere. Jeg lærte å spille trommer fordi det sto et trommesett der.
May-Irene Aasen (t.v.) og Cecilie Winger
Skolen hadde mange uvanlige valgfag. Det kunne være jazzballett, sykkelreparasjon og oslohistorie. Allerede i 1970 ble det undervist i databehandling. Det var først i Norge. Lærerne fikk stor frihet til å formidle det de brant for.
– Vi hadde veldig entusiastiske lærere. Det smittet over på elevene, sier Cecilie.
Hun husker fortsatt det meste av pensum fra favorittfagene. Hun husker også en overnattingsfest hos en kvinnelig lærer. Hun var nudist. Neste morgen serverte hun frokost kliss naken. Det skjedde mye rart på og rundt Forsøksgym. Under Alta-saken ble undervisningen flyttet til Stortinget, der elevene satt lenket fast.
– Mange av lærerne var like opprørske som elevene. Snittalderen deres var 33 år på slutten av 70-tallet. Det er lavt.
Det var ingen kamp mellom lærere og elever, forteller Aasen. Det var heller ytre fiender som forenet dem. Cecilie syntes det var rart å være på fornavn med lærerne fra første stund. Hver onsdag var det allmøte. Elevene hadde samme stemmerett som de ansatte.
– Jeg var med i noe som het Ansvarsgruppe. Det var på et tidspunkt litt for mye skulking. Vi tok en telefon til dem som ikke kom, sier Aasen.
Mosse Jørgensen ble etter hvert skuffet over hvordan Forsøksgym utviklet seg. Hun sluttet som skoleleder etter to år.
– Hun reagerte på dem som helst ville sitte i gangen og spille gitar. Hun hadde vel håpet på bare entusiastiske elever. Da må vi huske at de som hadde mye fravær på Forsøksgym aldri ville ha gått på noe annet gymnas. Mosse var 46 år gammel og dermed godt voksen allerede i 1967. Hun ble provosert over at folk kledde seg stygt og hadde langt, fett hår, sier Cecilie.
I dag kan de to damene nesten forstå henne.
Før Jørgensen døde i 2009, rakk hun å starte en friskole for barnetrinnet. Nyskolen i Oslo ligger på Vålerenga. Der har de også allmøter med opplæring i demokrati og fellesskap. I København finnes Det frie gymnasium fra 1970, som fungerer som Forsøksgym. Stemningen på disse skolene kan minne om folkehøyskoler, mener Cecilie.
I hennes skoletid vedtok elevene at de ikke skulle ha høstferie. Flere tidligere elever har fortalt at årene på Forsøksgym var de beste i livet deres. Cecilie lette lenge etter noen som hadde mistrivdes på skolen. Hun fant bare én.
– Elin Ørjaseter sa at hun ikke hadde noe utbytte av å gå der.
En nøkkel til trivsel var at elevene følte at de skapte skolen sammen. De fikk mye ansvar, for alt fra trappevask til organisering av møter. Mange fikk ikke lov å begynne på Forsøksgym av foreldrene sine. Noen av disse hang der likevel. Skolen bevarte sin sjel fram til den ble flyttet til Linderud i 1991, mener Cecilie.
– Det var en skole hvor det var gratis å være privatist. På nittitallet begynte mange å gå der, istedenfor på Bjørknes. De politisk radikale og de uvanlig skolesterke forsvant.
I dag tror hun ikke behovet er like stort for en skole som Forsøksgym.
– Det er ikke så viktig å kjempe mot autoriteter lenger. Folk er bestevenner på tvers av generasjoner. Lærerne vil elevenes beste. Vanlig videregående er helt annerledes nå enn i 1967.
Cecilie og May-Irenes gamle skolebygning i Lakkegata er også blitt helt annerledes. I dag er det moské der. De har vært på omvisning blant brystpanel og bueganger.
Den 31. august blir det stor fest for Forsøksgym på Cosmopolite i Oslo. Femtiårsjubileet skal feires med mange artister. Og med boka som forteller hele den fargerike historien.
Artikkelen sto på trykk i =Oslo, juni 2017.