I år skal Norge arrangere VM i gatefotball for andre gang. Det betyr folkefest i hovedstaden siste uka i august.

Tekst: Marie Kleve
Foto: Leikny Havik Skjærseth

Det blir en uke med heftige kamper, sier prosjektansvarlig Knut Haugsvær i Frelses­armeen.

Vi møter ham på en kafé ved Rådhus­plassen i Oslo, sammen med Signe Haukvik Haugen, landslagssjef for damelaget, og Carlos Eduardo, som spiller på herrelaget. Fra kafé­bordet har vi utsikt til plassen som om drøye tre måneder skal omgjøres til fotball- og konferansearena.

68 lag fra hele verden er påmeldt turneringen som arrangeres 23.–30. august i år. Midt på Rådhusplassen skal det rigges tre ballbinger, tribuner og konferansetelt. Og ja, det blir plass, selv om det ikke er så lett å se for seg for øyeblikket. På en laptop viser Haugsvær bilder av hvordan det så ut forrige gang Norge huset arrangementet, i 2017.

– Da fikk vi først nei fra Oslo kommune. Etter å ha forklart litt, sa de ja, men de var veldig skeptiske og lurte på hvordan vi skulle få det til. Denne gangen beklaget de og sa at de ikke hadde skjønt hva det var for noe sist. For det fungerte jo superbra, sier Haugsvær.

Han vedgår at logistikken kan bli utfordrende, for plasseringen byr på både fordeler og ulemper.

– Dette er jo området med størst trafikk av gående i Norge. Her blir det bånn gass hele tiden, og vi skal bruke denne muligheten til å få folk til å forstå hva dette egentlig handler om, sier han.

Vil bekjempe hjemløshet

Gatefotball-VM er nemlig mer enn en fotballfest. I Norge er det Frelsesarmeen som organiserer gatefotballen, og det er også de som arrangerer VM. Homeless World Cup, som det kalles internasjonalt, startet med en konferanse i Glasgow i regi av det skotske gatemagasinet The Big Issue.

Der ble verdensmesterskapet klekket ut, som en måte å involvere menneskene de snakket om – bostedsløse og marginaliserte grupper –på framtidige konferanser.

Det første mesterskapet ble arrangert i 2003, og etter hvert har det blitt en årlig affære, der arrangøransvaret går på rundgang mellom medlemslandene i Homeless World Cup Foundation. Målet er hårete nok: å bekjempe bostedsløshet på verdensbasis.

– I Norge er det ofte rus og psykisk helse som gjør folk hjemløse. I for eksempel Korea er det andre ting. Så folk kommer fra ulike bakgrunner, forteller Haugsvær.

– Noen tenker at hjemløshet bare handler om folk som sover ute, men det kan også gjelde folk som bor midlertidig av ulike årsaker, sier han.

Landslagssjef Signe Haukvik Haugen forklarer at for å være aktuelle for gatefotballandslaget, må de norske spillerne ha hatt status som bostedsløse i løpet av de to siste årene.

– I Norge har man gjerne tak over hodet, men hvilket tak da? spør hun retorisk.

– Alle trenger et trygt og godt hjem, men ikke alle har det. Vi må utvide forståelsen av hva hjemløshet er, og i en norsk kontekst kan det være utfordrende. Men når vi forklarer det, forstår folk det, sier Haugsvær.

I forbindelse med VM skal tematikken diskuteres både i et eget konferansetelt og inne på Nobels Fredssenter like ved. Publikum kommer gratis inn på både kampene og konferansedelen. Arrangementet er rusfritt, og arrangørene håper at det skal være lav terskel for å slenge innom.

Spesielle kriterier

Landslagsspiller Carlos Eduardo har spilt gatefotball i Oslo i over ti år, men dette er det første året han spiller med flagget på brystet. Vi møter ham dagen før ilddåpen i København, hvor de norske landslagene skal delta i årets nordiske mesterskap.

– Å spille gatefotball er veldig gøy. Vi er en hel gjeng her i Oslo som har reist rundt og hatt masse moro. Å komme på landslaget er en superbonus, sier han.

I gatefotball er lagene små – kampene spilles fire mot fire, og på landslaget skiftes alle spillerne ut hvert år. De plukkes ut etter litt andre kriterier enn det tradisjonelle fotballandslaget, forklarer Signe Haukvik Haugen.

– Du må ha vært en del av gatefotballen over tid og vist god innsats og engasjement, og kanskje også tatt mer og mer avstand fra rus. Vi snakker med trenerne i klubbene: Hvem tenker du bør få muligheten på landslaget i år? Hvem er det som er klare, passer det inn i livet? Er man der at man ønsker en endring? Gatefotballen skal være et springbrett til nye mulig­heter, også i livet generelt, sier hun.

De som skriver kontrakt med det norske gatefotball-landslaget, forplikter seg også til å holde seg rusfrie gjennom de åtte–ni månedene kontrakten varer. De testes med urinprøver. Dette er en norsk praksis, som ikke nødvendigvis deles med de andre landslagene.

– Det må vel gjøre det vanskelig for mange å være med på landslaget?

– Ja, og det med urinprøver og kontrakter er jo ikke helt i tiden, så vi vet det er mange som vil bort fra det, sier Haugen.

– Gir motivasjon

Carlos Eduardo synes derimot at det er helt greit å bli testet.

– Å vite at de jeg skal reise sammen med har total­avhold, er viktig for laget.

Han mener landslagsuttaket kan fungere som ekstra motivasjon for mange.

– Det er en full pakke, da. Det handler ikke bare om at du er god, men om at du har vært der og er her, sier han og gestikulerer med venstrehånda mot bordplaten og høyrehånda over hodet.

– Og da fortjener du å komme dit også. 

Han følger opp med et mer konkret eksempel på hvordan gatefotballen kan bidra til positiv endring for den enkelte:

– Si at du sitter på en institusjon, og så kommer du ut. Du møter opp på fotballen og ser noe du liker. Så holder du deg rusfri, for du kan ikke komme rusa på trening, ikke sant? Og så blir du flinkere, du møter nye venner der, får flere gode verdier. Plutselig blir du klarere i hodet også, du begynner å betale regninger, finner deg kanskje en bolig. Til slutt er du kanskje på et landslag, da, og da er du på kontrakt, da er du liksom hundre prosent rusfri, ikke noe alkohol. Du har klart å stable deg på beina og fått trygge rammer rundt deg, og det er på en måte en stige du har klatret opp for å komme dit.

For Carlos Eduardo har gatefotballen vært et fristed han har vendt tilbake til igjen og igjen, innimellom både fengsels- og utenlandsopphold.

– Jeg har alltid likt å leve livet, vært en sånn yes-man, og kommet borti diverse ting gjennom det. Jeg har festet mye og vært i fengsel to ganger. Gatefotballen har vært noe jeg alltid har lengtet tilbake til. Der kan jeg komme og være meg selv. Du blir ikke dømt for hva du har gjort, og det er plass til alle, uansett legning, hudfarge eller bakgrunn, sier han.

– Det her er noe av det kuleste jeg har vært med på. Og jeg har vært med på mye rart, kan jeg garantere!

[FAKTA]

Homeless World Cup i Oslo

• Arrangeres 23.–30. august på Rådhusplassen i Oslo.
• 68 lag er påmeldt, fordelt på en herre- og en dame­turnering.
• Etter innledende runder går lagene videre til cuper med andre på samme nivå. Ingen slås ut underveis.
• Frelsesarmeen er hovedarrangør, i samarbeid med Homeless World Cup Foundation, og med støtte fra regjeringen, Helsedirektoratet og Oslo kommune.
• Frelsesarmeens gatefotball er et lavterskeltilbud for bostedsløse, personer med rusproblemer, tidligere innsatte og andre sårbare grupper.
• På landsbasis er rundt 1350 spillere tilknyttet gatefotballen, hvorav rundt 320 kvinner. 25 lokale klubber er fordelt på fem soner, og de spiller både kvartalsvise dagsturneringer (Gateligaen) og NM én gang i året.
• Hvert år deltar landslaget i både Nordisk Mesterskap og The Homeless World Cup (VM).

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 6/2025.