For noen er alt enkelt

Donald Trump påstås å være en overraskende presidentkandidat. For vanlige mennesker: ja. For oss pressefolk: nei.

Det er bransjen vår som sørger for at sprø mennesker får styre på. Vi liker dem som forenkler, også når de fordummer. Mange av oss liker ekstreme standpunkter. De gjør seg mye bedre på førstesidene enn sunn fornuft. Vi liker dem som snakker så høyt at det smeller i veggene. Jo høyere, jo bedre. Det er mange trumper der ute. Når slike folk ensidig får predike et bestemt verdensbilde på bekostning av andre, blir det til slutt en slags sannhet av det. Dermed ender det fort som politikk, som en løsning på hvordan samfunnet skal ledes.

Rusfeltet anno 2016 er heldigvis ikke målskive for de mest ytterliggående skrikhalsene. Men lettvinthetene er aldri langt unna. I Kari Bus artikkel «Her er seks tvilsomme tanker om rus» kan du lese om en bergenspolitiker som tok æren for at overdosetallene gikk ned. Politiet i samme by sa at årsaken var banal: Nedgangen skyldtes at styrkegraden på gateheroin ble lavere. «Heroin på resept» er en annen løsning som noen politikere ivrer for, med henvisning til Sveits. Men sannheten om sveitsisk rusbehandling er langt mer komplisert. Den handler blant annet om individuelle og derfor varierte løsninger.

Noen tiltak virker når du ser på tallene, men ikke i praksis. Mange tilsynelatende klare politiske valg krever et helt sett med fotnoter. Politikerne måler suksess i rusbehandling i antall hoder, uten å skjele til at det er snakk om kortvarige og billige påfunn. For mange virker tiltakene riktig dårlig på lang sikt. Men statistikken er jo pen.

Ethvert samfunnsproblem avler talsmenn med bastante løsninger. Ordet «samfunnsproblem» er nettopp et signal om at det nok ikke finnes en veldig enkel vei ut av det. Enfoldets mestere bryr seg ikke om den siden av saken. Plutselig en dag har vi en ny gærning, en som står klar til å sanke bifall og stemmer på å foreslå å sende rusavhengige til Jan Mayen og dømme doplangere til døden. Nei, vent nå litt: Det er visst allerede blitt sagt.

For noen er alt enkelt.

Lars Aarønæs, ansvarlig redaktør i Erlik