Tuva Syvertsen trives best som lagspiller, enten det er i band, på fotballbanen eller nå i et teater­prosjekt. I godt selskap er ingen læringskurve for bratt for den arbeidssomme artisten.

Tekst: Kari Bu
Foto: Leikny Haavik Skjærseth

Det skal jeg i hvert fall ikke bli, tenkte Tuva Syvertsen den ene gangen hun prøvde seg som skuespiller. Det ble med tanken. Nå tilbringer hun arbeidsdagen på Torshov­teatret, der vi møter henne i en haug med tau. Foreløpig er det vanskelig å si akkurat hva tauene skal brukes til. Sammen med tre skuespillere i Torshovgruppa skal hun både skape og spille teater. Stykket heter «Meliorisme» og har premiere 22. april.

– Vi har ingen regissør. Jeg er nok mer vant til å jobbe sånn ikke-hierarkisk enn de andre. Navnet kom først, det er en isme som rommer mye. Hvordan skal mennesket bli bedre som art? Da må vi slutte med noe og begynne med noe annet.

Utgangspunktet for stykket er sangen «slutte og byne» av Valkyrien Allstars, der Tuva har vært vokalist og felespiller i 24 år. Meliorisme er en filosofisk idé om at verden kan forbedres gjennom menneskelig innsats. Ting blir ikke automatisk bedre, men det kan kanskje bli bedre hvis vi slutter med noe og begynner med noe annet? Tuva mener det viktigste hun har sluttet med, er å synes synd på seg selv.

– Det tok meg en stund å skjønne hvor ryddig utgangspunkt jeg har i forhold til mange andre. I intervjuer har jeg ofte snakket om at jeg har vært mye blakk. Men jeg har jo aldri vært ordentlig blakk, jeg har et sikkerhetsnett. Familien min har hytter overalt. De som har det vanskeligst, er ofte de som klager minst.

Ble sendt på kappleik

Hytter var det også mye av på Brønnøya i Asker, der Tuva vokste opp. De fastboende utgjorde bare rundt 50 husstander, og øya hadde ingen permanent forbindelse til fastlandet.

– Vi kjørte båt til skolen. Brønnøya er ikke et sted du bor om du vil ha det lettvint, men jeg kommer vel fra det som kan kalles et ressurssterkt hjem.

Altfor lettvint ville heller ikke moren at barnas fritid skulle være. Hun forlangte at Tuva og de tre yngre brødrene lærte seg å spille et instrument. Storesøster Tuva prøvde først piano, men fiolin fristet mer. Da hun ikke så helt forskjell på hardingfele og fiolin, ble hun med i Bærum Spellemannslag. Der lærte hun fort at fela var tilknyttet et ganske annet miljø enn fiolinen.

– Dette var noe helt annet enn folk rundt meg drev med. Spellemannslaget var stiftet av vestlendinger som hadde flyttet til Østlandet. Jeg ble sendt av gårde på kappleiker, og det fylte hullet som et ungdomsopprør kanskje ville fylt ellers. I ungdommen hørte jeg mest på folkemusikk, så jeg har store hull når det kommer til populærmusikk.

Kan ta seg en bolle

Tuva gikk på Steinerskolen, noe som var midt i blinken for henne. Der lærte hun verdien av det personlige, kunstneriske uttrykket.

– Mange tenker nok at musikk er noe vanskelig som du må lære deg. At du må bli kjempegod før du kan begynne å plage andre med det. Jeg tror ikke jeg hadde drevet med musikk uten Steinerskolen. Jeg skjønte ganske tidlig at du egentlig ikke kan gjøre feil hvis du finner din egen måte å uttrykke deg på.

Det fins en musikalsk sjanger Tuva snakker enda mer entusiastisk om enn folkemusikk, og det er rap. Hun har sett mye på «battle rap», der deltakerne fornærmer hverandre på kreative måter. Valkyrien Allstars samarbeidet en stund med improrap-gruppa Stor Overraskelse. De hadde noe de kalte fristiltirsdag, der de møttes og improviserte i flere timer.

– Det var jævlig vanskelig, og som vanlig nektet jeg å være dårlig på noe jeg synes er fett. Jeg øvde hver dag i et helt år, så jeg kunne henge der uten at det føltes rart. Fortsatt er jeg der stort sett hver tirsdag. Det er merkelig hvor forbigåtte raptekster er. Visesangere og popfolk kan ta seg en svær bolle.

Utøvere i verdensklasse

Tuva har et konkurranseinstinkt som gjør at hun strekker seg langt. Ser hun en god fremføring, blir hun innbitt inspirert. Hun får lyst til å lage noe enda bedre. Rap viste seg å bli en fruktbar hobby. Hun mener det har gjort henne til en mye bedre tekstforfatter.

– Før satt jeg lenge og gnukket før jeg ville vise tekstene mine til noen. Jeg var så opptatt av å si noe smart. Nå vil jeg heller si noe dumt på en kreativ måte. Det er hvordan du sier det som avgjør om det er interessant for andre enn deg selv. Da tekstskriving ble en lek for meg, ble det mye bedre. Det er noe å merke seg. Vil du bli god til noe, finn noe du kan leke med.

En av grunnene til at rap tiltrekker henne, er at hun elsker ordspill. Det syns også i andre deler av livet hennes. På Instagram har hun kontoen Eggstock, og siden 2019 har hun arrangert Tuvas Blodklubb, en nattklubb for folkemusikk.

– Folkemusikkmiljøet er ikke noe hvem som helst tenker at de bare kan valse inn i. Jeg ville lage et rom der alle kunne føle seg velkomne. Jeg har kunnskap om et miljø der mange av de beste musikerne ikke er proffe, de kjører tømmer eller jobber som bønder. Det er fett å gi dem et sted å spille for folk. Her har Norge utøvere i verdensklasse som få har hørt om.

Vil ikke være soloartist

Blodklubben finner sted på Riksscenen i Schous Kulturbryggeri i Oslo én gang i måneden, noe navnet gjenspeiler på finurlig vis.

– Blodklubb er jo tradisjonsmat, men navnet henspiller også på den månedlige menstruasjonssyklusen. Her henger folk fra 18 til 80 år til langt på natt. Det er et miljø hvor alder spiller liten rolle. Vi som begynner å bli eldre trenger å henge med ungdommen, og de trenger å henge med oss. Klubben ligner ikke på andre i byen.

Riksscenen har lenge hatt konserter med folkemusikk, men ingen ble igjen etter konsertene. Tuva ville lage en arena hvor man kunne møte likesinnede. Blodklubben har også vært ute og reist, til steder som Bergen, Trondheim og København. Det har vært konserter, danseskole, quiz og DJ-er.

– Cluet med musikk er lagspill. Jeg vil ikke ha noen solokarriere. Før musikken tok meg for alvor, ville jeg bli fotballspiller. Selv om jeg var ganske god, så var jeg ikke god nok. Skal du leve av kvinnefotball, må du nesten være best.

Får kjørt seg

I dag er Tuva glad hun ble musiker, for hun ville ikke hatt en jobb hun måtte slutte med i det hun bikket 40. Men fotball er fortsatt en lidenskap. Da Cappelen Damm søkte etter folk til bedriftslaget sitt, fikk Tuva bli med selv om hun ikke har noe med forlaget å gjøre.

– Det var jævlig gøy, men vi ble mosa. Vi spilte mot et lag fra Securitas med 25-åringer. Det var damer, eller hvem veit egentlig, jævlig svære og sterke, ler hun.

Nå spiller hun ikke på noe lag, men bandet hennes har en fotball på «rideren», altså lista med krav de stiller i forbindelse med en konsert. Da kan de spille fotball når det oppstår dødtid. Når lagdynamikken fungerer, er det nesten overnaturlig, synes Tuva, enten det gjelder musikk eller sport. Samtidig er det viktig at laget henter inspirasjon utenfra.

– Jeg er glad for at alle i Valkyrien gjør andre ting og tilegner seg kunnskap de tar med seg inn i kollektivet. Hvis man bare sitter oppi trynet på hverandre, er det fort gjort å gjøre det samme om og om igjen. Å lære seg noe nytt i voksen alder er så undervurdert. Nå får jeg kjørt meg her i teatret. Læringskurven er alltid bratt i starten, du må gjennom ubehag, men jeg tror det er sunt.

Vil ikke settes i bås

Blant Tuvas krumspring utenfor bandet, er deltakelsen i «Stjernekamp» på NRK1, der hun kom helt til 2. plass i 2012. Enda mer omtalt ble hun da hun var med i «Hver gang vi møtes» på TV 2 i 2020. Hennes versjon av «Røta» med Hellbillies ble den mest bejublede coverlåta det året. Programmet er kjent for mye grining blant deltakerne, men det er ikke alltid så lett å time disse tårene, forteller Tuva.

– Du vil helst naile fremføringen din på første forsøk, ellers må de andre sitte der og late som om det er første gang de hører det, og så er det kanskje sjette.

Tuva er først og fremst musiker, ikke kjendis. Det betyr at hun sier nei til reality-tv hvis det for eksempel ødelegger festivalsommeren. Helst takker hun nei til alt som ikke handler om musikk.

– Det er gøy å være med på tv-produksjoner, problemet er at det skal på tv. Da må jeg gjøre såpass mye forskjellig at folk ikke vet hvor de har meg, så jeg kan være fri. Men jeg deltar ikke på «71 grader nord», da får jeg ikke gjort det jeg skal.

Store kontraster

Tuva tilstår at hun har vært med på reality-tv også fordi hun trengte penger. Hun holder fast ved at hun er privilegert, men valget av karriere gjør at hun må jobbe hele tiden.

– Valkyrien må fortsatt spille på små klubber rundt omkring, men det er det jeg liker best. Som musiker må du like å sitte i bil, og du må være en arbeidshest. Jeg er jævlig fornøyd med at jeg kan hoppe mellom ulike ting. Den ene dagen er jeg solist med Kringkastingsorkesteret i Store Studio, dagen etter spiller vi på en brun kneipe. Jeg blir rastløs av å gjøre det samme for lenge. Når jeg gjør ulike ting føles livet langt, tiden går saktere, og det er digg.

Den 28. juni i fjor sto hun foran 30 000 tilskuere på Voldsløkka i Oslo, der Valkyrien Allstars varmet opp for Åge Aleksandersen og Sambandet. Den dagen ble kontrastene ekstra store.

– Det var lørdagen under Oslo Pride. Først gikk jeg i paraden, og så kom jeg til en ganske hetero trønderfest med et helt annet publikum. Mellom to låter sa jeg: «Happy Pride, da, fittetryner!» Jeg pleier ikke å planlegge så mye, det bare kom. Etterpå fikk vi en del e-post fra folk som lurte på hva jeg mente. I dette tilfellet var det positivt ladet, men det var ikke åpenbart for alle.

Hun understreker at hun synes Åge er «jævla kul». Han jobbet hardt som musiker i mange år før det kastet av seg økonomisk. I snitt har band en levetid på ett år, forteller Tuva, og minner om at The Beatles bare holdt det gående i sju.

Sur inni kua

Valkyrien Allstars er oppkalt etter den brune puben Valkyrien på Majorstua i Oslo. De startet som en hardingfeletrio i 2002, før de fikk med seg en kontrabassist og en slagverker. Med dagens besetning har de holdt på i 20 år.

– Som musiker kan du ikke gå på jobb og bare skli gjennom, du må skvise ut alt du har. Hvis jeg skulle gjort noe annet, ville jeg likt å ikke være så synlig. Jeg ville hatt en jobb hvor jeg kan være stygg på håret. Jeg liker å løfte tunge ting, så kanskje flyttebyrå eller lager kunne vært noe?

Som ung frilanser gjorde Tuva mye rart. Det rareste var kanskje å jobbe inne i et ku-kostyme på danskebåten Stena Line for 1500 kroner døgnet.

– Jeg sto der når de kom ombord. Kua var så blid utenpå, og jeg var så sur inni. Først tenkte jeg det skulle bli dritbra, siden ingen visste hvem jeg var inni kua. Da kunne jeg drikke billig sprit i baren etterpå. Men det tok bare et døgn før jeg ikke var noe keen på å drikke, siden alle rundt meg var drita. Jeg ble kjempelei av danskebåten, der jeg også hadde et halvtimes barneshow med ulike figurer.

Hun har blitt flinkere til å styre unna de verste jobbkatastrofene. Når firmaer booker musikere, er det ikke alltid de skjønner at fela fungerer dårlig i 20 minusgrader, men Tuva er klok av skade og vet hva hun skal si nei til.

Spiller for innsatte

Da vi i Stiftelsen Erlik mottok Bergesenprisen 2024, var det lett for Tuva å takke ja til å opptre. Hun har fulgt med på gatemagasiner siden starten, og Valkyrien har spilt mye i fengsler og på rusinstitusjoner.

– Ganske ofte møter jeg folk ute som jeg har spilt for i fengsel. Det er bare et par uker siden jeg møtte en på helsekosten som sa at vi spilte for ham da han satt inne. Det er koselig.

Tøffe Tuva pleide å ha en romantisk forestilling om det å sitte i fengsel, men den ble hun fort kvitt da hun fikk se livet bak murene.

– Det er ikke et sted du vil være. De innsatte trenger en pause fra de daglige rutinene. Du kan se på ansiktene deres hvor mye musikken betyr for dem. Det er mange syke folk der som burde fått bedre hjelp.

Det er viktig å spille også for folk som ikke kan betale, mener Tuva. Valkyrien liker å holde spontane konserter hvor de bare «smeller opp anlegget». Til sommeren skal de spille på Øyafestivalen, noe som innebærer forbud mot å spille i Oslo tre måneder før og etter. Men det går fint an å gjøre det om de ikke annonserer på forhånd.

Snur på trappa

At Tuva tenker på mange andre enn seg selv, ble bevist da hun var gjest i podkasten «Sånn er du» med Harald Eia og Nils Brenna for noen år siden. Der tok hun en personlighetstest som viste høy skår på medmenneskelighet. «Du er et flokkdyr», sa Eia, som også konstaterte at hun var veldig lite rutinemenneske.

– Ofte blir jeg med på ting bare fordi jeg får møte kule folk, som denne podkasten, det var gøy.

At det er lett å få henne med på ting, blir tydelig når vi er ferdig med intervjuet og skal forlate Torshov­teatret. Ute på trappa møter hun en fan som er på vei inn. Det viser seg å være komiker Jonis Josef.

– Er deg DEG eller? Legende! Beste artisten i hele Norge, det er deg, ass. Har du det bra eller? Vil du bli med inn?

Tuva trenger ikke lang betenkningstid. Snart snur hun seg rundt og går nynnende inn gjennom døra der hun nettopp gikk nynnende ut.

[FAKTA]

Tuva Syvertsen

• Født i 1983, oppvokst i Asker og bor i Oslo. Etablerte seg som kveder og spelemann gjennom deltakelse på kappleiker og lokale arrangementer.
• Felespiller og vokalist i folkrockgruppa Valkyrien Allstars siden 2002, med Erik Sollid, Magnus Larsen og Martin Langlie (tidligere også Ola Hilmen).
• Ettertraktet studiomusiker i flere sjangre, som rap, rock, blues og jazz. Har samarbeidet med blant andre DumDum Boys, Fay Wildhagen, Stein Torleif Bjella og Egil Hegerberg.
• Vant Spellemannprisen 2020 i kategorien Vise med Valkyrien Allstars. Har mottatt en rekke andre utmerkelser, som Grappas Debutantpris, Edvard-prisen, Prøysenprisen og Oslo bys kunstnerpris.
• Er medforfatter, komponist, musiker og skuespiller i forestillingen «Meliorisme», som har premiere på Torshovteatret den 22. april. De andre skuespillerne er Marte Engebrigtsen, Petronella Barker og Maria Kristine Hildonen.
  
  
  Intervjuet sto på trykk i =Oslo nr. 4/2026.