Fattig og rik i narkoindustrien

Narkotikadebatt handler ofte om stakkarslige brukere og kyniske bakmenn. Johan Galtung vil heller snakke om fattige narkobønder og rike forbrukere.

Tekst: Kari Bu  Foto: Alexander Harang

Johan Galtung har over femti års erfaring med fredsarbeid. Fredsforsker Kenneth Boulding har sagt at «hans innflytelse er så stor og så variert at det er vanskelig å tro at det kommer fra et menneske». På femti år har illegal narkotika blitt storindustri, umulig å overse for alle som jobber med konflikter. Vi møter Galtung på hans årlige fredssymposium i Jondal.

– Jeg har merket en veldig økning på to områder: dyrking av opium til heroin og dyrking av cocaplanter til kokain. Dette kan forvaltes på høyere og høyere nivåer, blandes sammen og bli farligere. Afghanistan står for store mengder heroin, mens kokain særlig kommer fra Colombia, Bolivia og Peru, forteller han.

 – Småbønder kan tjene ti ganger mer på narkotika enn på lovlige vekster. Det er et eksportprodukt som hjelper dem ut av fattigdom. Fokus ligger ofte på de store baronene som forvalter det, men vi bør heller fokusere på alle de små. De som får store økonomiske muligheter ved å legge om jordbruket. En studie fra 1985 viste at Bolivias svarte inntekter av narkotika oversteg landets brutto nasjonalprodukt.

Galtung er spesielt opptatt av forholdet mellom USA og søramerikanske narkoprodusenter. Ifølge en artikkel han selv har skrevet, har USA 30 millioner dopavhengige. Utad kan det virke som om landet gjør alt for å bekjempe narkotikaproblemet. I virkeligheten bekjemper de politisk motstand, mener han. Amerikanske myndigheter har mye å tjene på at misfornøyde samfunnsborgere rømmer inn i en dopverden, og attpå til kan settes i fengsel. Da gjør de ikke politisk opprør. I flere amerikanske stater fratas straffedømte også stemmeretten, midlertidig eller permanent.

– USA vil meget heller ha en stoffavhengig befolkning, enn en befolkning som går inn for en progressiv, reformerende, transformerende politikk. Landets ledelse var livredde for hippieopprøret. Poenget med opprøret var ikke at folk gjorde noe ulovlig, men at de avviste den amerikanske drømmen. De mente at hensikten med livet ikke er materiell rikdom, men indre opplevelser. Så må det ha vært noen luringer som tenkte at det skal de få. Vi skal skaffe dem stoff, så kan de få så mye indre opplevelser de vil, på en måte som gjør dem ufarlige.

Galtung mener at FBI og CIA bruker narkotika bevisst for å lamme politisk opposisjon.

– Jeg antar at de også er involvert i salg av stoff. Iblant dukker det opp lover som begrenser dem og gir dem mindre finansielle bevilgninger. Da skaffer de penger på andre måter. Det var også derfor CIA solgte gamle våpen til Iran, kjent som Iran-Contras-skandalen.

Jack Cole er tidligere politibetjent i USA og grunnlegger av foreningen LEAP (Law Enforcement Against Prohibition). Han har tidligere fortalt =Oslo at CIA finansierte mujahedin, som kjempet mot Sovjet i Afghanistan. Resten av inntektene kom fra mujahedins heroinsalg. CIA har også støttet andre som beviselig har fått sine inntekter til krigføring fra narkotika. Galtung mener det er nytteløst å straffe tilbyderne av stoffene. Skal vi løse problemet, må vi få ned etterspørselen.

– Vi må finne ut hvorfor folk bruker narkotika. Jeg tror det handler om den amerikanske drømmen som ble et mareritt. Vi idealiserer en materiell drøm. Når drømmen er realisert, opplever vi at tilværelsen bare blir tommere. Problemet kan til en viss grad slukkes med alkohol, men stoffene har en fordel som alkohol mangler. De transporterer deg inn i en annen virkelighet, adskillig skjønnere enn det amerikanske marked.

Galtung mener at USA er langt unna en reell politikk for å få ned etterspørselen. De er heller ikke interessert i å samarbeide med Latin-Amerika om å bekjempe problemet.

– Colombias FN-ambassadører la fram forslag om en TV-spot på amerikansk fjernsyn, for å bekjempe både tilbud og etterspørsel. Ingen amerikansk TV-kanal var interessert, selv om Colombias regjering tilbød seg å betale for det. Den amerikanske FN-ambassadøren kalte dem inn og sa at hvis de fortsatte den linjen, ville USA øke renten på lånet deres i Verdensbanken.

–  Når USA ikke vil samarbeide, gir de grønt lys for videre narkotikaproduksjon. USA har også mye å tjene på våpeneksport til Sør-Amerika i forbindelse med narkovold. Dermed får man en våpenflyt, som styrkes av pengeflyten. USAs naboland Mexico er både leverandør og transportør av narkotika, og har stort behov for våpen i den sammenheng.

I Vesten fremstilles de store narkobaronene som ondskapen selv. Men for fattigfolk i Latin-Amerika er de helter. Pablo Escobar var selve hovedleverandøren av kokain da han ble skutt i Colombia i 1993. 20 000 mennesker dukket opp i begravelsen. De var ikke stoffbrukere, men småbønder som han hadde hjulpet ut av fattigdom, forteller Galtung.

– I tillegg til at fattige tjener på narkotika, får de sosiale tilskudd fra kartellederne. Ikke bare fordi disse vil gjøre seg populære, men også fordi de vil ha en rettferdig økonomisk fordeling. En krig mot klassesamfunnet og imperialismen. Rike kartelledere har selv vokst ut av fattigdom. Så tenker myndighetene at det er bedre med en illegal narkoindustri enn med en ny sosialpolitikk.

Galtung mener det fins et enormt stoffmisbruk høyt oppe i det vestlige samfunn.

– Velstående kjøpere driver prisene på narkotika opp. Heller ikke i Norge kan etterspørselen lokaliseres til avvikere, slik noen prøver på. Den velsituerte begynner kanskje med å gjemme flasker i jaktstøvlene, og går over på skikkelig stoff når alkohol ikke er tilstrekkelig. De rike betaler høy pris for renere varer, mens de vi ser på gata kjøper billigere og farligere stoff.

Noen politikere hevder at Vestens krigføring i Afghanistan også bekjemper heroinproduksjonen. Galtung synes det er en vanvittig påstand.

– Skal man stoppe tilbudet av heroin fra Afghanistan, må man fremme Taliban. For å sitere en tidligere afghansk statsråd: «Taliban er den moralske nerve i vårt land. Uten dem blir det bare heroin og korrupsjon».

Her sier statistikken det samme som Galtung. Da Taliban satt med makten i Afghanistan, erklærte de heroin for anti-islamsk. Bare fra 2000 til 2001 sank produksjonen av opium med 94 prosent. Så kom 11. september og den amerikanske invasjonen. Siden har produksjonen økt med over 3600 prosent, ifølge FN-rapporten Afghanistan Opium Survey.

– Tror du legalisering av narkotika kan gjøre noen positiv forskjell i verden?

– Krigen mot narkotika har skrudd prisene i været. Legalisering kan få ned prisene, og vanskeligstilte brukere kan kjøpe mindre farlig stoff. Jeg er ikke imot legalisering, men det løser ikke problemet. Vil politikerne løse noe, trenger de en god analyse av hvorfor folk bruker narkotika.

– Norge har også et problem med fremmedgjøring, men den norske debatten er veldig overfladisk. Den burde handle om noe større enn en individuell forbruker som eventuelt kunne hjelpes ved legalisering. I USA ser jeg at etterspørselen etter stoff skyldes åndelig fattigdom. Produksjonen i Latin-Amerika skyldes materiell fattigdom. Altså har begge parter en jobb å gjøre. Min organisasjon Trancend foreslår at de bør samarbeide, avslutter Galtung.