Få tunga ut av skjegget og hør et hørespill

Erlik Oslos lokaler i Skippergata er for tiden stengt, og selgerne står uten arbeid og inntekt. Vi oppfordrer til å betale en valgfri sum for å lese saker her på erlik.no. Alle inntekter går til å gi selgerne en ekstra god start når de er tilbake. Bidrag til kampanjen «Gi selgerne en ny start» kan gis på VIPPS: 599295. Gavekonto: 5082 05 86570.

Spøkelser, gullskarabeer, ungdomsforelskelse, eldgamle statuer med en forbannelse hvilende over seg og smålandsk småbyliv. Alle er ingredienser i den perfekte lørdagsunderholdningen.

Et av de viktigste og fineste ritualene i barndommen var å skru på NRKs Lørdagsbarnetimen klokka fem hver lørdag ettermiddag. Jeg hadde min faste lytteplass på gulvteppet, utstrakt på magen med haka hvilende i hendene, og når Torbjørn Egners legendariske åpningsmelodi (nå kommer barnetimen, nå kommer barnetimen/hysj, hysj, hysj, vær stille som mus) strømmet ut i gutterommet, skulle jeg ikke forstyrres. Skulle det skje før avslutningsmelodien til hørespillet tonet ut, kunne jeg eksplodere.

Nå kommer barnetimen
Lørdagsbarnetimen var storebroren til Barnetimen for de minste, som gikk ut over eteren hver ukedag morgen og som henvendte seg til aldersgruppa tre til åtte, sånn omtrent. I formen var Lørdagsbarnetimen en liten revolusjon innen radio, med barn i flere roller, debatter og improvisasjon. Og viktigst av alt, det var det første programmet som introduserte hørespillsjangeren i Norge.

I dag ligger hørespillet med brukket rygg. Sjangeren hadde en liten oppblomstring på cd for en ti års tid siden, men i dag er den utkonkurrert av alminnelige lydbøker, og ikke minst radioens gjøkunge: podkasten. Hvis du ønsker å sjekke ut hva hørespill, eller radioteater om du vil, handler om, finnes det et naturlig sted å starte: den tolv episoder lange barne- og ungdomsserien «Tordivelen flyr i skumringen», som ble sendt for første gang i 1979 i nettopp Lørdagsbarnetimen.

Ringaryd-koden
«Tordivelen flyr i skumringen» er opprinnelig et svensk hørespill, skrevet og dramatisert av to bautaer innen svensk litteratur og film: Maria Gripe og Kay Pollak. Eller som fortelleren i den norske versjonen påstår: overhørt og nedskrevet av Maria Gripe og Kay Pollak. Det var en effektiv, dog ikke helt sannferdig, måte å starte hver episode på. Så, for virkelig å skru det til, henvendte fortelleren seg til meg og forsikret meg om at det ikke var en tilfeldighet at akkurat jeg lyttet til dette. Da var jeg solgt. Akkurat som jeg var i går, da jeg hørte gjennom de nærmere seks timene stykket varer om igjen, i ett strekk.

Det er ikke så lett å definere «Tordivelen flyr i skumringen» sånn sjangermessig. Her er det litt krim á la Hardy-guttene, litt spøkelseshistorie á la Henry James, litt Gaia-teori (ideen om at alt liv på jorden er forbundet og utgjør én organisme), litt blyg tenåringskjærlighet og litt svensk småbydrama. Men mest av alt føles det hele i dag som en forløper til historiekonspirasjonskodeeventyr-sjangeren som Tom Egeland lenge har vært en eksponent for her hjemme, og som eksploderte internasjonalt med Dan Browns «Da Vinci-koden» i 2003. Her er det også åpning av kister i mørke gravkamre, forbannede statuer og tolkning av kryptiske spor, bare satt til den fiktive småbyen Ringaryd i Småland i stedet for Paris eller Kairo.

Nevrotisk botanikk
Hovedpersonene er Jonas Berglund (13), en spenningssøkende journalistspire med forkjærlighet for tekniske hjelpemidler og tyggis, hans søster Annika (15), en autoritetstro og lettskremt statist i denne historien, og deres venn David (16), en plantekjær, filosofisk anlagt og ekstremt følsom nevrotiker spilt av en ung Svein Tindberg. Det dukker også opp noen biroller her og der, som landsbypresten og en enerverende eldre dame på telefonen, men det aller, aller meste av handlingen dreier seg rundt disse tre tenåringene og foregår på den digre, gamle Selandergården, hvor gjengen har fått seg jobb som plantepassere(!) i sommerferien. Hva som skjer der? Det har vi ikke plass til i denne spalten.

En annen karakter som dukker opp ved flere anledninger, dog ikke i egen person, er 1700- tallets store botaniker Carl von Linné, som det siste året har fått fornyet aktualitet i Oslo-politikken (hvis du ikke kjenner saken, gjør et googlesøk på «benk i botanisk hage»). Jeg var ikke klar over den posisjonen mannen har i svensk historie og kollektive bevissthet før jeg hørte serien om igjen. Linnés ånd hviler over hendelsene hele veien, selv om det er andre ånder som er mer aktive, og ikke minst proaktive. I den verdenen som manes frem i mitt favoritthørespill, styrer fortiden, og av og til noen tordivler, hver minste hendelse i nåtid.

Ett lytt og du er hekta
Jeg er overbevist om at også du kommer til å høre «Tordivelen flyr i skumringen» ferdig i ett strekk, hvis du bare går med på disse premissene:

1. Det finnes ingen tilfeldigheter, derfor er det ikke vits i å henge seg opp i dem uansett hvor usannsynlige de virker.

2. Tenåringer i 1979 snakket akkurat som eldre mennesker gjorde på fjernsynsteateret og norsk film på 1970-tallet. Det vil si som om de leser et manus for første gang, mens en regissør ber dem vekselsvis være fortvila, vettskremt eller manisk uansett hvilken situasjon de befinner seg i. De brukte også utrykk som: «banna bein», «den som lever får se» og «kan ikke du få tungen ut av skjegget» (kan godt hende de gjorde det på ordentlig, jeg var bare sju på denne tida).

3. Alle planter kan lese tankene dine, og de vet at du er en plantemorder.
Alle tolv episodene ligger gratis tilgjengelig i NRK Radio-appen, og jeg anbefaler å høre dem alene, liggende på et teppe på gulvet. Lukk øynene, unngå forstyrrelser, og husk at det ikke er en tilfeldighet at akkurat du hører på.

Noen gøye fakta
Barnetimen ble første gang kringkastet 20. desember 1924. Det siste programmet ble sendt 11. september (!) 2010. Da det ble lagt ned, var barnetimen verdens eldste, fortsatt eksisterende radioprogram.
NRKs beskrivelse av «Tordivelen flyr i skumringen» på nett inneholder to merkelige feil:

Det står at de tre hovedpersonene ferierer i Ringaryd mens handlingen finner sted. I serien går det det derimot ganske klart frem at de er fastboende. Blant annet driver Annikas og Jonas’ foreldre den lokale landhandelen. Det påstås også at hørespillet baserer seg på en bok av Maria Gripe.

Fakta er at «Tordivelen flyr i skumringen» opprinnelig er et svensk hørespill, som Gripe selv skrev om til en ungdomsbok på et senere tidspunkt. Den norske versjonen baserer seg, naturlig nok, på hørespillet.
Fans av serien har lenge ventet på en filmatisering av historien. Filmrettighetene ble kjøpt i 2011, og alle krysser fingrene for at Kay Pollak selv skal ha regien. Etter at han var med å skape det originale hørespillet i 1976, har han blant annet regissert publikumssuksessen «Så som i himmelen».