Mange av Oslos hageeiere har epletrær som de ikke får utnyttet selv. Nå gir de arbeid til folk som virkelig trenger det gjennom Frelsesarmeen. 

Tekst: Kari Bu
Foto: Leikny Havik Skjærseth

De fleste kjenner til gjen­bruks­butikken Fretex, den største arbeids- og inkluderings­bedriften i Norge, men Frelsesarmeen har mye mer å tilby både arbeidsledige og de som vil shoppe med god samvittighet. Vi besøker Jobben i Pilestredet i Oslo, der folk som er eller har vært rusavhengige strømmer til hver morgen. Tiltaket er kanskje best kjent for arbeiderne med gule traller som rydder søppel i gatene. Jobben har også andre oppgaver. I dag skal vi bli med å plukke epler, et tiltak Frelsesarmeen ikke fant på selv.

Mange eplehager er så fruktbare at selv de sprekeste ikke får plukket alt, og i hvert fall ikke spist eller drukket det. I 2012 fikk studenter ved Gründerskolen på Universitetet i Oslo ideen: Hva med å bruke det enorme overskuddet av hageepler til noe, istedenfor å la dem råtne?

Slik oppsto Epleslang, en bedrift som startet med åtte funksjonshemmede arbeidere. Pågangen av folk som ville donere epler ble så stor at Epleslang ikke klarte å rekruttere nok plukkere. Dermed overtok Frelsesarmeen administrasjonen, og for to år siden kjøpte de hele konseptet. De ferdigplukkede eplene leveres til Dyre gård i Moss, som presser dem og lager mosten Epleslang. Den selges i utvalgte Meny-butikker over hele landet, og på enkelte kafeer og andre butikker.

– Fra skolestart i august til slutten av oktober er vi ute og plukker hver dag. I år bugner det av epler, så vi bruker dobbelt så lang tid på hver hage som vi pleier. På et par uker har vi plukket fem tonn. Folk har dårlig samvittighet for ikke å ta vare på eplene sine. Noen er hjemme mens vi plukker. En dame pleier å donere 1000 kroner til oss når vi har vært hos henne. Vi treffer enker og eldre mennesker som ikke kunne beholdt de store eiendommene sine uten at vi plukket epler og ryddet i hagen, forteller Jorunn Mathisen, daglig leder i Jobben Oslo.

Dom over mosten

For noen kan det være arbeidstrening bare å stå opp om morgenen og være sammen med andre. Andre vil jobbe mest mulig, og blir nesten irritert hvis det ikke er nok å gjøre på Jobben, får vi vite. På kjøkkenet i Pilestredet treffer vi en gammel kjenning med stor arbeidslyst. Nikolay Kuryashkin har ikke bare solgt gatemagasin i mange år, han har også hatt mye glede av Frelsesarmeens jobbtilbud. 

– Å jobbe her, det mener jeg er det beste vi kan gjøre for naturen og kroppen vår. Vi kan hjelpe folk samtidig som det hjelper oss. Nå er jeg snart 70 år og uten Jobben kan jeg dø.

Nikolays store lidenskap er birøkt, men ofte har han vært med å plukke epler også. I dag skal han til Linderud gård og jobbe med honningbier. Når han er ferdig med å forberede biene for vinteren, vil han delta på «epleslang» igjen. Han får prøvesmake et glass av den ferdige eplemosten, og gir oss sin dom.

– Jeg føler at dette smaker helt naturlig og helt perfekt. Ikke surt, og ikke søtt, sier han, før han går for å spise havregrøt med kollegaene sine til frokost.

Barnas favoritt

Fra starten av oktober får du kjøpt eplemost fra årets produksjon i butikken, med Frelsesarmeens logo. Jorunn forteller mer om hvordan drikken blir til.

–  Vanligvis er eplemost laget på én type epler, men vår er en blanding av alle sorter. Det gjenspeiler at vi er alle typer mennesker som plukker. Før vi starter opp for sesongen, er vi alltid på Dyre gård for å lære om hvordan vi høster epler. Det krever kunnskap å plukke og oppbevare epler på en god måte, så de ikke råtner før de skal presses til eplemost.

En uåpnet flaske Epleslang-most holder seg i et par år, mens en åpnet holder en ukes tid i kjøleskapet. Drikken har mange bruksområder, forteller Jorunn.

– Sommelierer hos Norgesgruppen sier at den er fin til matlaging fordi det er mye syrlighet i den. Jeg sper opp med eplemost når jeg lager risotto. Du kan også varme den og bruke den i gløgg til jul, eller blande den med ingefær når du drikker den kald. Dette er et veldig rent produkt, som kan drikkes av folk fra 0 til 100 år. Barnebarna mine elsker eplemosten.

Har blitt mer aktiv

Vi får bli med til en eplehage på Grefsen. Arbeidsveilederne Ellen Andersen og Trine Rosenquist har med seg fem epleplukkere i bilen. Vi tar en prat med én av dem, Hege Kristin, som har sin tredje arbeidsdag på Jobben.

– Jeg er utdannet hjelpepleier, men nå er jeg uføretrygdet, forteller hun. – Jeg var innom Nav forrige torsdag, og der fant jeg Jobben. 400 kroner dagen  er jo litt penger, men jeg var mest opptatt av det sosiale. Jeg har ikke jobbet på lenge.

En arbeidsdag på Jobben varer i fire timer, pluss lunsjpause. Hege Kristin merker allerede fordelene ved å jobbe fremfor å bare være hjemme.

– Før lå jeg masse og så på tv, det gjør jeg ikke nå lenger. Jeg merker at jeg har blitt mer aktiv. Det er ikke så mange timer med jobb, men det er kroppsarbeid. Det er veldig sunt, og jeg har vært glad hver dag siden jeg begynte. Jeg var nesten litt desperat etter en jobb.

Da vi kommer inn i hagen, ramler epler ned fra trærne. Kanskje burde vi hatt vernehjelm. Her er ingen hjemme, huset restaureres og er omgitt av stillaser. Arbeidsveileder Ellen klatrer opp og holder i en stor presenning, som dekker bakken under nærmeste epletre. Flere samarbeider om å holde den, mens noen bruker lange ristestenger for å få ned epler. De faller som et skred, med dunk som overdøver støyen fra oppussingen. Dette er noe annet enn den epleslangen Hege Kristin var med på som barn.

– Jeg vokste opp like ved en bondegård på Vestlandet. Der var det en stor frukthage som vi gikk forbi på vei til skolen. Epler hang utover gjerdet, og guttene som bodde der lå i buskene med luftgevær. Etter at jeg ble skutt i kneet turte jeg ikke å ta flere epler, men vi gikk på epleslang andre steder også. Jeg vet ikke om barn gjør det nå lenger.

Frisør og massør

Arbeidsveileder Ellen tror ikke de vil rekke over hele hagen i løpet av dagen. Hun lurer på om den rike eplehøsten kan skyldes at det var mye fint vær i vår. Selv har hun epletre hjemme også.

– I fjor var det nesten ingen frukt hos meg, men i år er det helt fullt. Jeg pleier å skjære opp eplene i båter, strø på sukker og kanel og fryse dem. Jeg lager også eplemost og syltetøy.

Ikke alle epler får bli med til Moss, forklarer Hege Kristin. Glassepler er lyse og må spises raskt før de blir melne. Epler som ser stygge ut, er tråkket på eller skadet får heller ikke bli til eplemost. Likevel kan det bli flere titalls kasser på én hage. En full kasse med epler veier 25 kilo.

– Var det 400 kilo vi plukket tirsdag? spør Hege Kristin. Kollegaen Ali svarer bekreftende. På få dager har de rukket å bli godt kjent. Ali viser seg å være en mann med mange talenter.

– Jeg har jobbet som frisør på Tøyen. Nå klipper jeg noen her på Jobben uten å ta meg betalt, bare litt tips. Jeg har vært med i tre år. Dessverre har jeg mistet førerkortet på grunn av drikking. Jeg kommer fra Bagdad, der familien min var gårdbrukere.

Selv om Ali er vant til unorsk varme, blir han svett av å plukke epler i sola, forteller han. I dag er det overskyet, og arbeidsmoralen er på topp. Men han tar seg tid til å gi Hege Kristin massasje når hun tar seg en pause i gresset. Det setter hun stor pris på.

Kan miste støtte

Etter et par timer med hardt arbeid tillater vi oss å låne hagemøblene. Det er tid for lunsj, som er medbrakte matpakker fra kjøkkenet i sentrum.

– Det er så god mat her. En dag var det lefse med kylling og laks, og vi får juice, kaffe og sjokolade. De tar godt vare på oss. Jeg har kommet hver dag, bortsett fra i går, da jeg hadde vondt i ryggen. På Ullevål kom en eldre dame ut i hagen og snakket med oss, sier Hege Kristin.

Alle får utdelt matpakke med ferske brødskiver. De som jobber inne i Pilestredet får også lunsj – varm mat to ganger i uka og taco én gang i måneden. Rundt hagebordet går praten om et alvorlig tema. Ellen forteller at arbeiderne før fikk betaling i kontanter. Nå må alt inn på konto. De kaller det motivasjonspenger, ikke lønn, men det trekkes skatt.

– Får du støtte fra Nav, kan du plutselig miste bostøtten fordi du har tjent disse pengene. Det er veldig dumt, for her hos oss jobber folk for å få litt ekstra. Jobben er en arbeidstreningsarena hvor folk skal motiveres til å ta tak i livsstil og kanskje redusere bruken av rusmidler. De får ikke sykelønn, og vi har stengt to uker om sommeren. Da er det ikke penger å tjene. Noen kan ha en dårlig periode hvor de ikke orker å jobbe. Får de ikke bostøtte da, har de plutselig ikke penger. Jeg vet at Frelsesarmeen jobber for å få endret dette, så disse pengene kan oppmuntre deg til å gå på jobb.

For dem som har gjeldssanering, kan pengene fra Jobben fort forsvinne fra kontoen. Og glemmer de å si fra hvis inntekten forandrer seg, kan det komme krav om tilbakebetaling. Men selv om arbeiderne ikke alltid får beholde motivasjonspengene, virker de topp motivert. Frelsesarmeens brukerundersøkelser viser også at det sosiale motiverer dem mer enn det økonomiske.

Altfor veloppdragne

Etter lunsj begynner Hege Kristin og Ali å sortere epler, og finner marihøner og snegler blant dem. Det er mye arbeid med en gammel eplehage, og det å rake råtne epler kan være en drittjobb. Ellen forteller at naboen hennes skar ned epletreet sitt. Der hun bor på Høybråten selger folk ut tomter slik at gamle eplehager forsvinner. Men selv om det blir færre epletrær i Oslo, fins det fremdeles mange epler som ingen bruker. Denne hagen på Grefsen har hatt besøk av Jobben før.

– I fjor plukka vi mange dårlige epler her som hadde falt ned på den andre siden av gjerdet. Når vi er på jobb, skal vi etterlate oss hagen finere enn da vi kom, og vi raker alltid etter oss, forteller Ellen.

Hege Kristin og Ali bærer en kasse epler ned til bilen. Der møter vi Rune Stemland Mæhre, som er både sjåfør og arbeidsveileder i Frelsesarmeen. Sammen med en assistent skal han frakte eplene til Moss. De har lov å kjøre opp til 1,2 tonn på én gang, så de kan fylle bilen og en tilhenger. Rune forteller at også han har eplehage hjemme.

– Det er helt håpløst med den hagen, for barn gjør jo ikke noe gæli lenger. Barn har blitt altfor veloppdragne. De ringer på og spør om de kan få to epler, mens foreldrene venter i bakgrunnen. Når de får med seg epler, kommer de på døra med eplekake dagen etter, sier Rune med et smil.

Selv foretrakk han å stjele epler i barndommen. 

Får andre jobber

Snart kan Rune feire tiårsjubileum som ansatt i Frelsesarmeen. Opprinnelig var han en overarbeidet fotograf.

– Nå har jeg verdens fineste dager. Jeg blir ikke rik på penger, men på alt annet. Det er nesten så jeg tenker at jeg lurer noen fordi jeg har det så bra på jobb.

Rune har etablert et snekkerverksted på Jobben og er positivt overrasket over friheten Frelsesarmeen har gitt ham til å starte prosjekter han brenner for.

– Som sjef for snekkerverkstedet har jeg lært at mye er gjort hvis du behandler folk bra. Jeg var så heldig at en av deltakerne mine var møbelsnekker av yrke. Han var blitt slått ned i byen og hadde ødelagt nakken. Dermed kunne han ikke ha den gamle jobben sin, men han var veldig flink og lærte meg masse.

Rune forteller om deltakere som har kommet seg videre i andre jobber, og noen som har kommet seg ut av LAR (legemiddelassistert rehabilitering). En tidligere Jobben-deltaker fikk arbeid på et lager og gjorde det så bra at han var en av få som fikk komme på jobb under koronanedstengingen.

– Nå durer vi snart av gårde til Moss. Der lemper vi av epler, før vi drar tilbake til Oslo og henter mer. Som regel blir det lange dager.

Vant gull

Daglig leder Jorunn Mathisen kan bekrefte at Jobben hjelper mange til å få et bedre liv.

– Arbeid er en arena for mestring og fellesskap som folk vokser veldig på. Mange av våre deltakere har levd veldig ensomt og isolert, kanskje har de bare truffet andre i russammenheng. Ved å jobbe fysisk og også være ute hele dagen sover du bedre, og du får mer ro i hodet. Vi ser at mange blir mye friskere av å være i aktivitet. Vi får høre om deltakere som ikke lenger trenger å gå til psykiater. Folk synes det er gøy med gruppearbeid, som å plukke epler.

Det varierer både hva folk presterer og forventer fra Jobben. Mange av deltakerne har vært i arbeid før. Det er folk fra alle samfunnslag, som melder seg til jobben de har lyst på den dagen. Mange har mye angst, så det er vanskelig å være sammen med andre over tid. Likevel har de oppnådd bragder som å vinne gull i NM i honning, noe som betyr at de lager Norges beste naturlige honning. Og eplemosten er så populær at Meny i år er utsolgt før ny produksjon er på plass. I år vil plukkerne neppe rekke over alle hagene som er påmeldt. Det største hinderet er mangelen på frivillige som kan være med og hjelpe til. 

– Vi synes det er litt trist at vi ikke har flere frivillige miljøarbeidere, for vi har det veldig hyggelig her på jobben.

Når du leser dette er epleplukkingen over for i år, men det går an å melde seg som frivillig til neste høst. Har du fagkompetanse som snekker, maler, syerske, kokk eller lignende, trenger de deg også som frivillig på dagtid året rundt hos Jobben i Pilestredet. Og vil du ha epleplukkere i hagen din, er det bare å melde fra til Frelsesarmeen. I Oslo har tusen hager donert epler, og Epleslang opererer også i Tønsberg.

[FAKTA]

Jobben

• Frelsesarmeens Jobben er et arbeids­treningstilbud for tidligere eller aktive rusmiddelavhengige bosatt i Oslo.
• Tilbyr et bredt spekter av arbeidsoppgaver ut fra interesse og helse: gaterydding, redesign av gjen­bruks­artikler, skjærgårdstjeneste, snekkerverksted, systue, ved­produksjon, gårdsarbeid, birøkt
  og produksjon av salgsvarer.
• I 2021 kjøpte Frelsesarmeens rus­omsorg konseptet Epleslang. Her kan hageeiere donere epler de ikke plukker selv. Eplene presses til eplemost ved Dyre gård i Moss og selges gjennom Norgesgruppens butikker, samt internt i samarbeid med Fretex.
• Jobben har også ulike tilbud i Mandal, Sandvika, Lillehammer og Kongsvinger.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 10/2023.