Et hus for alle

Allerede et knapt år etter åpningen har Huset Oslo rukket å bli et fast tilholdssted for flere i rusmiljøet. Her er det lave skuldre og mye varme.

Tekst: Emma Mastad
Foto: Leikny Havik Skjærseth

Rett utenfor Oslo-gryta ligger det et hus. Huset er åpent for alle, men er strategisk plassert på Torshov, ikke langt fra Ullevål Sykehus. Pasienter i Heroinassistert behandling (HABiO) eller legemiddelassistert rehabilitering (LAR) som trenger et sted å oppholde seg mellom behandlingene, kan komme hit. Men Huset er åpent for alle, og de besøkende her er en variert gjeng.

Husets storesøster

I Huset, som egentlig er en romslig leilighet med tv-stue, kjøkken og et fleksibelt hobbyrom, sitter nå Gry med  bena i kors og tegner på et fargerikt skilt. En mixtape med mongolsk strupesang og trance-rytmer dundrer fra tv-en. Huset er ikke bare et sted å være, det er «Huset vi er i», sier hun om det fargerike skiltet hun jobber med:

– Her er vi, her kan vi være oss selv.

På statuttene ved inngangen står det at Huset skal fremme medborgerskap, likeverd, mestring og menneskerettigheter. Hit skal man kunne komme som man er, senke skuldrene, og selv være med å utvikle aktiviteter, og gjøre seg til en ressurs.

Huset åpnet 25 mai i fjor, men det er bare et par uker siden Gry var her for første gang og hun har allerede funnet seg godt til rette. Den utadvendte dama med det fargerike håret forteller at hun ikke har problemer med å bli kjent med nye folk, og at hun ser på de rundt seg som sine brødre og søstre.

– Jeg blir kjent med folk med en gang. Jeg går rundt og oppfører meg som bestevenninna eller storesøstera di uansett, sier hun.

I morgen skal hun lage kjøttkaker, og hun vil gjerne gjøre sitt for at de som kommer hit får en bedre dag.

Gry er en av flere som forteller oss at det å komme hit har reddet henne. Bosituasjonen hennes er ustabil, men på Huset finner hun en trygg atmosfære og folk som respekterer hverandre:

– Her er det voksne mennesker som vil det samme. Som vil ha et trygt sted hvor de kan få være i fred.

Husets historie

Huset Oslo er et samarbeidsprosjekt mellom bruker­organisasjonene Foreningen for human narkotikapolitikk (FHN), proLAR Nett og A-larm. Prosjektet har mottatt støtte fra Helsedirektoratet for en treårsperiode, og får også støtte fra Oslo kommune. Det som skiller Huset fra andre tilbud, er at det er brukerstyrt, sier Birgitte Brekke fra A-larm, som er på besøk i dag. Oslo Kommune, Ullevål sykehus, Helsedirektoratet og de tre brukerorganisasjonene slo seg sammen for å utvikle Huset Oslo i 2023, etter at de så hvor bra det hadde gått med Huset Bergen. Birgitte forteller at det gikk raskt fra idé til de åpnet dørene, men at det har tatt tid å spre ordet om tilbudet.

– Vi har lært at det tar tid å nå ut til målgruppen. Det sto ikke mange på døren her på dag én, det tar tid å bygge opp tillit i miljøet, sier Birgitte.

Filosofien bak Huset er at folk skal få være seg selv og bestemme over sin egen hverdag. De skal bli hørt og sett sånn som de er, også om de er i aktiv rus.

– Nothing about us without us. Nå er det brukerne sjøl som styrer og bestemmer, sier Birgitte.

Flere som møter oss på Huset går i Heroinassistert behandling, et femårig prøveprosjekt som ble satt i drift januar 2022. Tilbudet er for dem med alvorlig heroinavhengighet, og som ikke har hatt god nok effekt av dagens LAR-behandling. Pasientene må møte opp to ganger daglig, sju ganger i uka, for å få medisinene sine under påsyn av helsepersonell. Da er det fint å ha et sted i nærheten hvor man kan dra og slappe av mellom dosene.

Dugnadsånd

Brukermedvirkning er en hjørnestein her på Huset. De som benytter tilbudet har en vesentlig stemme i utformingen av aktivitetene, og flere av dem er aktive som frivillige, slik som Kine.

Kine hørte om tilbudet før det åpnet, og er en av de som har vært med fra start. Hun tar dagens husvask med et smil.

– Det er en veldig avslappet atmosfære her, ikke noe stress, sier hun.

Prinsippet om å kunne være seg selv står sterkt på Huset. Hvis man ikke føler seg på topp en dag, er det helt ok å slappe av på sofaen, pakket inn i et pledd. Her våkner man heller opp til en varm klem, enn en moraliserende pekefinger.

Mens Kine fyker rundt med støvkosten, sitter en liten gjeng i sofaen i stua og ser på nyheter. Erik og Kenneth er trofaste gjester, og kommer ofte hit etter at de har vært på Ullevål for å innta medisinene sine. Erik forteller at de møtte litt problemer med naboene da de først startet opp, men at forholdet har blitt bedre nå. I starten fikk de noen beskyldninger om at de hadde etterlatt brukerutstyr i en nærliggende barnehage, noe Erik mener at ikke stemmer. Før snøen la seg, brukte Huset å arrangere ukentlige turer for å rydde brukerutstyr i nabolaget, og de er opptatt av å respektere omgivelsene sine. Nå som våren har ankommet, ønsker de å ta gripetangen fatt igjen, og rydde nabolaget for sprøyter som kan ha ligget gjemt under snøen.

Samles til jul og nyttår

Rundt juletider i fjor skjedde noe som gjorde ekstra inntrykk på Erik. En ung familie fra nabolaget med hund og barn kom på besøk og ga dem julepresanger. Det var julekort, mat og godteri, forteller han, og synes at det virker som naboene har vennet seg  til dem. Erik har hatt stor glede av det sosiale tilbudet på Huset og bidrar som frivillig. Han pleier å hjelpe til med åpning, å skru Ikea-møbler og andre oppgaver, forteller han. Angsten hans har blitt bedre etter han kom hit, og han takker Huset for å ha vært en viktig ressurs for ham.

Rundt jul og nyttår var det flere som besøkte Huset for første gang. Det ble arrangert feiringer her med matservering og klassikere på tv, og på nyttårsaften gikk en gjeng ut for å se om de fikk øye på noe av fyrverkeriet i den tåkete oslonatten. Da var det på med konfirmasjonsdressen, forteller Kenneth, som trekker fram feiringa som et av høydepunktene fra tiden her.

Heroin Heroes

Hver torsdag fylles Huset med musikk, de har nylig startet opp en lavterskel musikkgruppe. Espen Fjerdingstad, musikkinstruktør med mastergrad i musikkvitenskap, leder gruppen, som fortsatt står uten et navn. Espen sier at de foreløpig kaller seg «Litt av hvert», og synes at det representerer bandets repertoar godt, men «Molly» på trommer foreslår at de skal kalle seg «Heroin heroes» siden flere av medlemmene går i heroinassistert behandling. Man trenger ingen musikalsk forkunnskap for å være med i gruppa, og medlemslista varierer litt fra uke til uke.

Espen Fjerdingstad er musikkinstruktør for gjengen på Huset. Noen av medlemmene i gruppa har musikalsk erfaring fra før, andre holder fremdeles på å lære seg grepene.

Primus Motor Chris

Christopher Kohlbacher, eller Chris som han kalles her, beskrives av gjengen i sofaen som Husets primus motor. Han er fungerende daglig leder for Huset, og jobber også i Foreningen for human narkotikapolitikk.

– Å jobbe her er som å henge med venner. Jeg ville gjort dette selv om jeg ikke fikk betalt for det, sier han.

Chris, som selv er fra Sverige, forteller at han av og til tar med gjengen til Nordby kjøpesenter på Svinesund for å dra på harryhandel. I forrige uke var de på kino for å se «Dune 2», og på søndager har de gjerne filmkveld i stua. Han ønsker gjerne flere forslag til ting de kan finne på, og Gry er ikke vond å be:

– Kanskje vi kan dra på konserter sammen, sier hun.

Grys kjøttkaker

Dagen etter at Gry laget et skilt til «Huset vi er i», er den sprudlende dama tilbake for å lage kjøttkaker fra bunnen av. Oppskriften har noen elementer fra hennes mor og mormor, og noen triks Gry har funnet ut av selv. Hun lager ikke mat så ofte, men synes det er gøy når de er flere på kjøkkenet, og hun liker å lage mat til andre, siden hun ofte ikke rekker å spise opp alt selv.

– Dagens kjøttkaker er kanskje den mest avanserte oppskriften i Husets historie, sier Chris, som har blitt satt til å skrelle poteter i dag.

Selv holder han det vanligvis ganske enkelt, og hadde nok ellers kjøpt ferdige kjøttkaker i butikken, forteller han. Som regel står han alene på kjøkkenet, så det er stor stas at Gry disker opp med et ordentlig hjemmelaget måltid i dag.

 Flere av de besøkende på Huset forteller at maten de får her, kan være det eneste de spiser i løpet av en dag. Innsatsen Chris og Gry legger inn på kjøkkenet settes pris på.

Hver søndag lager brukerne en ukemeny i fellesskap. Den består av alt fra pytt i panne og pizza, til pølse i vaffel. Hvor mange som dukker opp til måltidene varierer veldig, noen ganger er Chris her helt alene, sier han, men andre dager er det trøkk gjennom hele åpningstiden.

Utenfor gryta

Fordi Huset ligger litt utenfor Oslo sentrum, er det ikke alle som passerer det naturlig. Akkurat det trekker både Chris og Kine frem som en god ting.

– De som kommer hit, detter ikke bare innom. De har valgt det selv, sier Kine.

Før oppstarten dro Chris og kollegaene innom Ullevål og introduserte seg for flere som går i HABiO, og de har vært på turné hos flere av lavterskeltilbudene i byen. Han forteller at de har blitt veldig godt tatt imot av miljøet, og tror at en viktig grunn til det, er at Chis og kollegaene hans også selv har en rushistorikk.

Chris har sett flere positive forandringer i dem som kommer hit, sier han.

– De får kjenne at de er viktige, at de hjelper til og tilhører noe, og at de blir savnet  når de er borte. En del har ikke hatt en jobb på veldig lenge, og så får de noe å hjelpe til med her og ser at det betyr noe for oss.

Både Erik og Gry sier at Huset har vært en redning for dem. Det å kunne bidra med noe, enten det er å holde det rent og ryddig, lage mat, gå en tur på butikken eller plukke sprøyter i nabolaget, fyller dagene deres med mening.

På under et år har Huset rukket å bli et viktig og unikt tilbud for rusmiljøet i Oslo og bidratt en positiv endring i livene til dem som går her. Her finner de en trygg havn hvor alle kan komme på sine egne premisser, og de som står her på jobb har selv ruserfaring. Chris har et ønske om at Huset skal fortsette å vokse gjennom de neste to årene, og at de kan fortsette å holde dørene åpne etter at den treårige prøveperioden er over.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 4/2024.

Én kommentar

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *