Et fritt samfunn blir aldri rusfritt

Hvor finner vi verdens mest rusfrie folk? I hvert fall ikke i Norge.

Over 90 prosent av voksne nordmenn sier de har drukket alkohol det siste året. I en studie fra 2018 som sammenligner drikkevaner i 195 land, har bare Danmark flere alkoholdrikkere enn oss.

Det betyr ikke at vi pådrar oss nest mest skader fra alkohol. I gjennomsnitt per drikkende person, inntar vi nemlig mindre enn folk i 74 av de andre landene, ifølge studien.

Når temaet er ulovlige rusmidler, får vi sjelden høre hvor mye folk bruker. Det er mer fokus på antall brukere. En av fire nordmenn (16-74 år) har prøvd cannabis, fikk vi vite i 2017.

Samme år fortalte den danske Sundhedsstyrelsen at nesten halvparten av dansker (16-44 år) har prøvd cannabis. Slike tall er mer interessante for politiet enn for helsemyndighetene.

«Fra juss til helse» er nærmest blitt et slagord for den kommende rusreformen. Når den er innført, kan nordmenn ustraffet besitte mindre mengder stoff. Statistikken og språket vi bruker om rus bør også reformeres.

Vi må spørre hvor mye cannabis og andre stoffer nordmenn bruker, og da mener jeg ikke bare hvor ofte. Vi må også spørre hvorfor folk bruker ulike rusmidler. I et helseperspektiv er slike spørsmål viktigst. Og så må vi bli enige om hva vi mener med begrepet «rusfri».

I dag brukes ordet «rusfri» gjerne om tidligere rusavhengige som fortsatt drikker alkohol iblant, eller som tar narkotiske stoffer som medisin. Det kan godt hende disse har fått et sunnere og bedre liv, men rusfrie er de ikke. Metadonbrukere opplever kanskje ingen euforisk rus av dosen de tar, men medisinen står på narkotikalista.

Mange som selvmedisinerer med mindre doser heroin fra det illegale marketet får heller ingen lystig rusfølelse. Likevel kaller vi heroinbrukerne rusavhengige og metadonbrukerne rusfrie. Det har en enorm betydning for hvordan vi ser på dem.

For å unngå misvisende ordbruk, kan vi snakke mindre om «rusfrihet» og mer om «sunnere rusvaner». Når ordet «rusfri» brukes presist, blir det uansett ikke mange rusfrie mennesker igjen.

Vi må anerkjenne folks fremskritt når de får sunnere vaner. Det gjør vi ikke ved å hause opp de rusfrie som «flinkere» enn alle andre. Vi som har jobbet noen år på rusfeltet, ser mange eksempler på at rusfrihet blir en snarvei til makt.

Folk som kaller seg rusfrie, får stor respekt. Tidligere torpedoer som tar avstand fra rus, blir plutselig orakler som kan brukes til å undervise og behandle rusavhengige.

Disse har ikke alltid kvittet seg med gamle uvaner på andre felt. Noen av dem har bare begynt å manipulere folk på nye måter, ikke minst mediefolk. Få historier fenger mer enn den om bydelens slemmeste gutt som ble snill.

Det var en slik historie Espen Andresen solgte inn til media da han lanserte seg som rusterapeut i 2008. Han la ikke skjul på at han hadde gjort mye galt. Så ble han rusfri og fikk jobb på Veksthuset, en anerkjent institusjon for rusbehandling.

Videre startet han sin egen institusjon, Addictologi Akademiet. «Her forsøker han å hjelpe andre ut av det samme helvete som han selv var fanget i», skrev Aftenposten i et intervju med ham.

Dagbladet brukte Espen Andresen som ekspert på temaet avhengighet. På TV fylte han rollen som den strenge avholdsmannen i rusdebatter, han med den høyeste moralen.

I fjor avslørte VG at Andresen gjennom ti år mishandlet rusavhengige klienter verbalt, loppet dem for stadig mer penger og ga dem jobb i svinderbedriften Det Norske Kartselskapet. Klientene opplevde det som å bli fanget i en sekt. De ble påført traumer og fratatt muligheten til å tenke selv.

En nådeløs rusterapeut kan bli en diktator i sitt eget minisamfunn. Når det gjelder større samfunn, ser vi at diktaturer kan være imponerende rusfrie. I hvert fall når de har ressurser til å håndheve strafferammer fra helvete. FNs kontor for narkotika og kriminalitet har sammenlignet medlemslandenes bruk så godt det lar seg gjøre.

I en slik rapport finner vi at 0,06 prosent av Saudi-Arabias befolkning har brukt illegale opiater, som heroin, det siste året. I samme periode har fem ganger flere nordmenn brukt slike stoffer. Også når det gjelder lettere rusmidler er Saudi-Arabia et godt forbilde. Femten ganger færre saudiarabere enn nordmenn oppgir å ha brukt cannabis i løpet av et år.

Saudi-Arabia har også mye å tilby dem som ønsker et alkoholfritt samfunn. Landet har ingen form for lovlig alkoholsalg, heller ikke til turister. Det fins et svart marked, men det er ikke stort. Ifølge WHO driker saudiarabere 0,2 liter ren alkohol i året per person. Til sammenligning drikker vi 7,5 liter i Norge.

I fjor ble 149 personer henrettet i Saudi-Arabia, 59 av dem for narkotikaforbrytelser. Du risikerer å miste hodet enten du innfører tyngre eller lettere stoffer til landet: I 2014 ble fire menn halshugget for smugling av cannabis.

Prøver du å røyke hasj i Saudi-Arabia, kan du slippe unna med et par år i fengsel. Besittelse av alkoholholdige drikker straffes med fengsel eller pisking. Det rapporteres om at folk er blitt fengslet bare fordi det lukter alkohol av dem.

Hvis målet er et rusfritt samfunn for enhver pris, bør vi kanskje satse på det eneveldige monarkiet. I et fritt samfunn vil folk bruke en del rusmidler, og de vil selv velge hvilke. Noen vil finne ut at det er riktig for dem å ha rusfrihet som mål. Andre vil finne ut at de trenger medisiner, eller at de lever best med moderat bruk av visse rusmidler.

Etter at jeg skrev om rusfrihet i forrige nummer av =Oslo, fikk jeg melding fra en av våre tidligere selgere. Han skrev:

«Jeg kjenner ganske mange som har vært “på kjøret” i mange år, som nå lever normale liv med enten jobb eller skole, men som ikke er rusfrie som i totalavhold. De har et normalt forhold til rus og drikker alkohol eller fyrer en fjoner i ny og ne. Man hører aldri fra de fleste av dem om det. De holder en lav profil fordi de har begynt “nye liv” … Det er alt for mange som dyrker en slags helterolle i sin totalavholdende recoverytilværelse. Og det er dem man stort sett hører fra og som stiller opp på TV og andre steder.»

Det er ikke noe galt i å føle seg flink hvis man har nådd et mål om å bli rusfri. Problemet oppstår når rusfrihet ukritisk assosieres med mange andre egenskaper og kvalifikasjoner. Når vi slutter å tro at et rusfritt menneske automatisk er et bedre menneske, kan vi også slutte å tro at rusavhengige er dårligere mennesker.

Av Kari Bu, på trykk i =Oslo juli 2019.