Erlik-selgernes juleminner
Du ser dem på gata, der de selger =Oslo og =Norge. Fra tidligere har de vidt forskjellige erfaringer. Seks Erlik-selgere deler sterke juleminner.
Jan Ådne: Bra tiltak
– Første gang jeg var på Alternativ jul satt jeg bare og grein. Det var så rørende, for vi fikk ikke lov å gjøre noen ting. Vi ble bare servert og behandlet som konger. Det er fint at så mange kan samles på ett sted, både gamle og unge. Jan Teigen opptrer alltid, og flere kjendiser dukker opp. I fjor møtte jeg han som seilte med den båten i Nordvestpassasjen, Alex Rosén. Han signerte boka si til meg. Vi satt og prata i mange timer, om alt fra hasj til heroin og kvinnfolk. Vi hadde samme humor, og lo så vi skreik. Han hilser på meg når jeg ser ham i byen, og kjøper bladet.
Anonym: Knalljul i fengsel
– En jul ble det veldig harmonisk. Hele kameratgjengen min fra Trondheim satt på samme avdeling i fengsel. Vi har sjelden vært nyktre sammen. Vi ble liksom kjent med hverandre på nytt. Det er den koseligste feiringa jeg har vært borti. Vi fikk bake og pynte, prøvde å gjøre det all right for hverandre. Verken de ansatte eller de innsatte glemmer den jula. Det er den eneste jula ved fengselet uten refs og bråk. Alle hjalp hverandre og ingen ble tatt for narkotika.
Olav: Fullstendig isolert
– Fra barndommen husker jeg en julegave jeg hadde store forventninger til. Det var en merkelig, halv meter lang og veldig tung pakke. Da jeg åpnet den var den en plasthylse med en sprekk i den ene enden hvor det kunne puttes inn kroner. Den var helt full, av cirka 300 kronestykker. På det tidspunktet var vi så fattige at det gikk rett inn i familiebudsjettet. Foreldrene mine traff hverandre i indremisjonsmiljøet på 1950-tallet. Så kom de på kant med miljøet og dannet liksom sin egen sekt. De isolerte seg fullstendig. Faren min var uten jobb i noen år, og vi slutta å omgås mennesker i det hele tatt. Vi slutta også å feire jul.
Kari: Fin fasade
– Jeg er oppvokst med en veldig rik pappa og vet hvordan det er å ha alt du trenger. Det skapes en boble rundt deg. Folk beundrer slike ting. Vi hadde den største villaen i mils omkrets. Jeg fikk masse gaver, men foreldrene mine tok aldri imot ønskelister. Jeg fikk aldri det jeg ønsket meg. Ofte var det penger som jeg kjøpte hasj og mat for. Jeg var veldig opprørsk på den tiden, så det gjaldt å gjøre alt som kunne irritere dem.
Joachim: Spennende onkel
– Året var 1998, jeg var 9 år og det var julaften. Denne jula var det onkelen min som stilte opp som julenisse. Da nissen gjorde sin entre, med ordene: «HO HO HO, er det noen snille barn her?», fikk broren min panikk. Han hadde nemlig gjort noe galt uka før. Derfor løp han rett i veggen og datt i gulvet. Det gikk bra med ham, og jeg syns det hele var spennende. Litt utpå kvelden etter at gavene var fordelt og maten fordøyd, fant onkelen min ut at han skulle vise meg et trylletriks. Trikset gikk ut på å dra av seg tommelen og sette den på plass igjen. For å gjøre det hele mer spennende, gjorde han seg til og fikk det til å se ut som om dette gjorde fryktelig vondt. Jeg trudde på han, og utfallet var at onkelen min fikk en god porsjon julemat servert over seg i form av oppkast fra meg.
Ståle: Husker Colakjeksen
– Fra jula hjemme i Trondheim husker jeg Colakjeksen. Det er et bakverk med karamellsmak, en trøndersk greie tror jeg. Det er ikke Cola i, eller kanskje littegrann. Jeg aner ikke hvor navnet kommer fra, men det er favorittbaksten min. Den første jula etter at mora mi døde, hadde pappa bakt to svære bokser med Colakjeks. Jeg spiste opp alt før jula i det hele tatt kom. Pappa var bare så oppgitt. Det var alltid vanskelig å få gjemt julebaksten godt nok.
Hentet fra =Oslo og =Norges julebok 2009-13.
