Erlik-selgere forteller hvordan rusen virker

Line:
— Jeg har benmargskreft med uutholdelige smerter. Heroin er det eneste som demper smertene.

 Jan Ove:
— Opiater, som morfin og heroin, har betydd enormt mye som smertestillende medisin. Har du smerter i tankene, og ting er dønn håpløst, er det også jævla greit å hvile seg på heroin for ikke å bli stein tullete.

Dagfrid:
— I noen få år var hasjmiljøet trygt og vennlig. Det var flowerpower, make love og kunsten å lage riktig te – spesielt det siste var veldig viktig. Det var en fredelig utvikling helt til pakkbitene kom. Morfinen. Vi som ikke våget å stikke nåla i blodårene, så altfor mange kamerater gå til grunne. En dag levde de som oss, den neste var de bleke og tynne, på evig jakt etter fred i det de sprøytet inn i armene. Det var umulig å nå fram til dem med det vi hadde pleid å prate om. Den første døde da jeg gikk i åttende. Nei, takke meg til pillene jeg hadde fått av Sofus allerede på barneskolen. De var trygge. Hva var det han kalte dem? Bustaider? Det var slankepiller som mammaen hans hadde handla i Syden. Så rart det var da de begynte å virke! Andre som tok dem våkna liksom veldig til. Noen reparerte syklene sine, og folk som aldri sa noe begynte å prate som en foss. Selv kjente jeg en rolig varme bre seg i kroppen, og så fikk jeg sove.

Olav:
— Heroin har sine faser. Etter hvert som tiden går, blir det vanskeligere å få det i seg, og virkningen blir dårligere. Kroppen setter noen grenser. Det er nesten som et svart hull. Der har du noe som kalles event horizon – begivenhetshorisonten. Du kommer over en grense som du har passert uten å merke det. Da er det ingen vei tilbake. Med heroin merker du det først når du ikke har penger til å kjøpe mer. Heroin påvirker ikke hjernen noe særlig, slik som amfetamin, hasj og alkohol.

Frank:
— Når man tar heroin er det som om all smerte går vekk, og alt føles bra igjen. Det er ganske skremmende greier egentlig, hvor sterk påvirkning det har. Å ta heroin er rett og slett befriende. Men nå prøver jeg å trappe ned. Målet er jo å slutte en dag. Det å ha abstinenser kan ikke forklares. Det er et rent helvete. Jeg ville heller ha hugget av meg en arm enn å ha det sånn.

Simon:
— Det er så mange som er ordentlige bare når de er rusa. Når folk er tomme for stoff, driter de i alt. Da handler det bare om hvem de skal lure, når de skal gjøre det og hvem de skal gi skylda. Når de har fått den rusen de skal ha, er de friske. De har energi. De fungerer som hvem som helst, men de kan bare gjøre det i huet, fordi de ikke har noe å gå til.

Ole André:
— En bekjent av meg brukte heroin og tilbød meg det. Da forsvant all angst, depresjon og stemmene jeg hadde i hodet. Det ble en måte å medisinere meg selv på. Jeg fullførte videregående og hangla meg gjennom sosiologi og arkeologi på universitetet.

Sandra Michelle:
— Heroin er det ikke det verste stoffet. Det ødelegger ikke psyken din slik som amfetamin og metamfetamin gjør. Jeg har vært borti stoff som freser hjernen din som en varm stekepanne. Men heroin er ekstremt vanedannende, og du blir så syk når du ikke får det du trenger.

Morten:
— Jeg er glad du ikke vet hvordan det er å være heroinsyk. Det er galskap. Det kan ikke sammenlignes med noe. Jeg hadde abstinenser på sjette døgnet, og dro til en venninne av meg på Tøyen. Jeg visste at hun hadde HIV, og nå er hun død. På doen hennes lå en sprøyte med heroin og blod. Jeg satt og vurderte fram og tilbake, men til slutt dytta jeg det i meg.

Kent:
— Mange slutter å drikke når de begynner med heroin. Jeg har drukket nesten like mye, bare på en annen måte. Før drakk jeg meg drita full for å bli gæren. Nå drikker jeg for å nyte alkoholen.