Erlik-selger Kjell fikk lederjobb

Kjell Torstein Hagen pleide å selge både gatemagasin og amfetamin. Nå har han fått ny jobb. Ikke nok med det: Han er blitt daglig leder.

«I jøsse navn, dette har jeg ikke behov for», tenkte Kjell. Året var 2010, og han satt i varetekt. Han var tatt for kjøp og salg av amfetamin. 39-åringen hadde utsikt til to år i fengsel. Det var da han fikk den nye innstillingen. Endelig var han klar for å slutte med rus. Straffen ble 420 timers samfunnstjeneste.

Kjell vokste opp i et turbulent hjem på Gol i Hallingdal. På skolen falt han utenfor, og begynte å stjele for å tøffe seg. Etter hvert stjal han for å få penger til alkohol. Et år med likesinnede på spesialskole hjalp ikke. Etterpå ble han innbruddstyv på heltid. Han fikk flere fengselsdommer. Han begynte med amfetamin. I 2005 ble han selger nummer 177 i =Oslo. Han bodde ofte på gata, og dusjet hos Frelsesarmeen. Omtrent annenhver uke reiste han hjem til Gol. Det var ikke bare for å besøke moren. Han hadde med seg amfetamin fra Oslo, som han solgte i hjembygda med god fortjeneste. Nav presset på for at Kjell skulle få annet arbeid.

I 2008 fikk han starte hos Fretex på Gol.

– Folk som kjente meg sperret opp øynene da de så meg i kassa. De lurte på om sjefen visste hvem jeg var, forteller Kjell.

Ryktet hadde løpt foran ham. I Gol kommune het han bare «Klepto-Kjell» fra ung alder. Jobben i Fretex ble ikke slutten på ruskarrieren. Kjell levde et dobbeltliv. Han gjorde godt inntrykk på arbeidsgiveren, og fikk sitt livs sjanse. Han fikk prøve seg hos Rema 1000. Likevel endte han opp i varetekt. Rett som det var reiste han til Oslo for å hente et par hundre gram amfetamin. Kjøperne var faste kunder i Hallingdal.

– Det er småselgere som meg som blir tatt. Da det skjedde, hadde jeg jobbet et år på Rema. Jeg tenkte at jobben ville gå til helvete. Jeg møtte veggen.

Kjell ble samtidig motivert. Han mener at to ting skal til for å slutte med rus: egen innstilling, og god oppbakking. Kjell hadde bestemt seg, og trengte ikke behandling. Han tok samfunnstjenesten hos Fretex, og fikk fortsette på Rema 1000. Kjell hadde aldri vært borte fra jobben, og aldri sagt nei til en ekstravakt. Det var lett for sjefen å gi ham en ny sjanse.

Siden har han vært rusfri. Han mener det kunne ha gått mye verre om han bare kom i behandling, og ikke i arbeid.

– Kommer du ut av rusbehandling finnes det ikke noe ettervern på Gol. Du får én terapitime i uka. Du får ruskonsulenter som kjører deg til butikken for å kjøpe øl og potetgull. Da jeg solgte amfetamin, kjørte de noen av kundene mine til døra mi. En gang leverte jeg selv urinprøver til et kommunalt rustiltak. Jeg skulle bevise at jeg holdt meg rusfri. Det første jeg hørte fra en ansatt var: «Jeg vet du kommer til å ha både to og tre sprekker». Hva slags oppfølging er dét?

Kjell skriver ofte brev om ting som opprører ham. Nav, fylkesmann, politi og presse i Buskerud-kommunen får vite nøyaktig hva han mener. For tre uker siden besøkte han ordførerens kontor. Han har også vært hos helse- og sosialsjefen. Det ga resultater.

– Det har alltid vært vanlig at ungdom i Gol drikker seg fulle. Er du konfirmert, kjøper foreldrene alkohol til deg. I fjor satt foreldre bålvakt på en utendørsfest for 10. klasse. Politiet gjorde ikke annet enn å ta med seg dem som ble for fulle. Hva slags signal gir det at 15-åringer får lov å drikke? Det spurte jeg sosialsjefen om. Det fikk ham på nye tanker. Han takket meg. Nå avvikler politiet alle fester der mindreårige drikker alkohol.

Kjell skulle ønske at bygda ville bruke mer av erfaringskompetansen hans. «Jeg vet hva som gikk galt for meg, og jeg vet hva som hjalp meg,» skriver han i et leserbrev til avisa Hallingdølen.

– Kommunen vil ikke benytte meg som ressursperson i rusarbeid. De mener det vil trigge ungdom til å bruke narkotika.

På Rema 1000 hadde de større tro på Kjell. Der fikk han både låseansvar og ansvar for opplæring av nyansatte. Da han fikk ny sjef ville han fortelle om fortida si. Det var ikke nødvendig. Ole Morten Torp visste alt fra før, men så ikke ned på ham av den grunn. Tvert imot fikk Kjell enda mer ansvar. I dag er han daglig leder for en av de to Rema 1000-butikkene i kommunen. Han sørger for at butikken ser bra ut, og sitter også i kassa.

– Ole Morten er en mann som ser hva du gjør, ikke hva du har gjort. Jeg jobber bedre med mer ansvar. Jeg føler at jeg utvikler meg, sier Kjell.

En gang rundstjal Kjell butikker. Nå stopper han folk som stjeler. Han varsler også lokalavisa om utviklingen i ungdomsmiljøet. En kveld han gikk hjem fra jobb, ble han stoppet av et tjuetalls ungdommer. «Du er jo liksom Klepto-Kjell. Hvordan kan du kritisere oss for å stjele?» spurte de.

– Da svarte jeg: «Tror dere jeg er stolt av fortida mi? Tror dere jeg forsvarer det dere gjør nå?»

Det kan være både enkelt og vanskelig å slutte med rus, mener Kjell. For ham var det enkelt, fordi han fikk en ny sjanse på riktig tidspunkt. Han takker også =Oslo.

– Å selge magasinet ga meg en viss struktur på hverdagen, selv om jeg rusa meg. Jeg kjenner flere tidligere selgere det har gått bra med. En av dem utdanner seg til barnevernspedagog på Lillehammer nå.

Det er vanskelig å gjenkjenne Kjell fra selgerkortet han hadde i =Oslo. Han har lagt på seg. Det er et godt tegn, mener fotograf Dimitri, som har tatt både det gamle og de nye bildene.

Kjell forteller at han leier et småbruk, og har fått samboer. De har to irske ulvehunder og to pudler.

Lokalavisa pleide å skrive om en mann i 20-årene som hadde gjort innbrudd. Hele bygda visste at det var Kjell. Folk som blir kjent med ham nå, blir overrasket når han forteller om fortida. Han har aldri drømt om å stjele fra Rema 1000.

– Jeg vet hvordan det er å være uten arbeid. Derfor er jeg veldig glad for å ha jobb.

Intervjuet sto på trykk i =Oslo / =Norge april 2016.