Per-Arne Christensen og Marie Haakstad (foto)" />

3 kommentarer

  • Morten Alme

    Vi må forandre på «rus» paradigmet, og kalle det for hva det er. Medikament avhengighet.

    Men dette er altså er resultat av 50 års forbud i praksis.

  • Lise Hansen

    Livet er ikke alltid en dans på roser, hverken for rusmisbrukere og ikkerusmisbrukere. Vi må alle takle livets utfordringer uten å gi opp, selv om det er smertefullt. Noen har fått for mye, det er forståelig at de ikke klarer å reise seg. Det er imponerende at de står så oppreist som de gjør. Og det er skammelig at samfunnet ikke har hjulpet de, der har vi alle et ansvar for å bidra. Det er ikke disse jeg viser til i mitt forrige innlegg, det er de andre. For det er mange av de også, de som ikke vil/gidder å bidra med sitt ansvar i vårt felles samfunn, men som kun lever livet på eget vis på bekostning av familie, nære relasjoner og øvrig samfunn. Som raskt er frempå med krav om hva samfunnet bør gjøre for de, men som sjelden/aldri har tenkt på hva de kan gjøre for samfunnet.

  • Lise Hansen

    Tenk så mange syke, barn og eldre som kunne fått hjelp og hvor mye kortere sykehuskøene hadde blitt ved at bare noen få rusmisbrukere hadde tatt behandlingen på alvor og sørget for å bli frisk. For det er en kjensgjerning at denne bedriften har elendige resultater, det er ikke mange rusmisbrukere som blir friske eller holder seg friske. Siden du trekker parallellen til næringslivet hadde det bare vært et resultat i det virkelig liv, bedriften hadde vært konkurs! Det er skammelig at det brukes så mange ressurser uten å oppnå resultater.

Legg igjen et svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *