Er det meningen at vi skal ta livet av hverandre?

Tre rusavhengige med lang erfaring ber myndighetene tenke nytt. Ikke samle alle avhengige på ett sted! 

Det spiller ingen rolle om det er i kommunale leiegårder eller i hospitser. Det sier seg selv at når tilgangen på stoff er stor hos dine nærmeste naboer, blir fristelsene umulig å overvinne. Samtidig vet man at en narkoman kan gjøre hva som helst for en dose. Til og med lure sin mor eller rane sin bestemor.

Når en narkoman har stoff i kroppen er han snill og låner bort til sine «venner» (naboer). Når han er syk raner han dem. Det kan være lettvint å låne, men vanskelig å betale tilbake. Da kommer trusler og vold fra de som var «snille» og lånte til sine «venner». Overdoser er vanlig og det dør vel like mange på et hospits som på et gamlehjem. På hospitsene er det mer enn én Arnfinn Nesset (Nordens verste seriemorder, drepte 22 eldre ved sykehjem med medikamenter, red. anm.).

Er de narkomane så lite verd eller er det planlagt av kyniske politikere at de skal ta livet av hverandre? Til og med de som har fått kvote på medisiner (metadon eller subutex) blir tilbudt leiligheter (boenheter) ved siden av hverandre. Det skal vel ikke mye vett til for å se at det gjør det mye vanskeligere å løse problemene. Det blir som å sette kun pakistanere i en norsk skoleklasse. De lærer seg ikke norsk når alle snakker Urdu med hverandre.

Presset på de narkomane blir større og større fra eget miljø. Volden øker og blir stadig grovere. Politikerne må vel se dette? Finnes det ikke noen logisk tenkende blant dere, eller er utviklingen planlagt? Man setter vel ikke alkoholikere til å jobbe på vinmonopolet hvis det er meningen at de skal slutte å drikke? Da må de i alle fall få stor nok lønn til forbruket sitt. Ellers blir de kriminelle, voldelige og tar livet av hverandre når abstinensene kommer.

Å slutte med rus er vanskelig nok om ikke politikere skal gjøre det ennå vanskeligere. Er det ikke på tide å løse problemene individuelt og ikke som gruppe? Vi er alle forskjellige. Kanskje en idé å prøve metoder som misbrukeren har tro på kan hjelpe. Da vil en øke muligheten for å lykkes. Troen er det aller viktigste her i livet, uansett hva en skal gjennomføre. Uten tro lykkes man aldri.

Statistikkene beviser at dagens politikk er lite vellykket. Vi vet at vi har rett, fordi vi lever midt oppe i det. En kan ikke være helseminister om en aldri har bodd i telt.