En varslet katastrofe

I Ukraina øker bruken av illegale rusmidler voldsomt, og brukerorganisasjoner kjemper med begrensede midler for at de svakeste i samfunnet skal få sine grunnleggende rettigheter.

Tekst og foto: André Kjernsli

Sola gjør sitt beste for å varme opp den kalde novemberlufta idet vi kjører inn på sykehusanlegget sentralt i Ukrainas hovedstad Kyiv. Til høyre rett innenfor porten står det et lite, grått hus – Mor og barn-senteret. Det er her vi skal treffe «Sveta», en kvinne som forsøker å få livet sitt på rett kjøl.

Innerst i det lille huset ligger det et sparsomt innredet kontor. I tillegg til et skrivebord og noen stoler, er det noen barneleker og et par barnebibler på et lite bord i hjørnet. Sveta har fortsatt på seg den tjukke dunjakka si, selv om det ikke er kaldt i rommet, og allerede før hun begynner å snakke, renner tårene nedover kinnene hennes. Med sin venstre hånd, tar hun et papirlommetørkle fra en boks på pulten hun sitter ved. Sveta har bestemt seg – hun vil fortelle sin historie.

– Dette er det eneste stedet jeg får hjelp akkurat nå, ingen andre steder.

Det virker som om hun tar sats før hun begynner å fortelle om da livet ble snudd på hodet.

– Jeg jobbet i samme bransje som deg – i media, sier hun og kikker raskt opp før hun slår blikket ned igjen.

I et lite hus inne på sykehusområdet finner man senteret som jobber spesielt med mødre som har rusutfordringer.

 

Bilulykke ødela alt

Hun snakker raskt og energisk. Hun hadde brukt illegale rusmidler allerede før bilulykken som skjedde for ti år siden, men det var da bruken av rusmidler gikk fra eksperimentering til selvmedisinering. Nå er den ute av kontroll.

– Ingen i familien min vet om dette, heller ikke min 21 år gamle datter, forteller Sveta.

Bilulykken ga henne alvorlige skader i munnen, og selv om disse ble reparert, har de nå igjen begynt å plage henne så mye at hun ikke kan jobbe. Syke­meldinger i Ukraina graderes fra én til tre, og Svetas skade er vurdert til grad to, noe som gir henne rett til 3000 hryvnia, 700–800 norske kroner, hver måned.

Metadon og samtaler

Her på Mor og barn-senteret får Sveta av og til noen matkuponger som hun kan bruke på supermarkedet, men det er langt fra nok. Og det er uansett ikke hovedårsaken til at hun kommer hit. Først og fremst er hun her for å snakke med psykologen og hente ut metadontabletter, som skal hjelpe henne med å holde abstinensene i sjakk. Metadon er substituttmedisin som brukes i legemiddelassistert rehabilitering (LAR) for heroin- og opiatavhengige, og Sveta får tabletter for ti dagers bruk av gangen.

– Tidligere hentet jeg dette ut på en privatklinikk, men den stengte etter at fullskalakrigen brøt ut, forklarer hun.

Fra tid til annen arrangerer senteret samtalegrupper for kvinner som står i lignende situasjoner som Sveta, og det setter hun stor pris på.

Preget av krigen

Sveta avbrytes av en lyd på utsiden som kan minne om en motorsykkel eller en moped, og slutter brått å snakke. Hun blir usikker, ser seg om og griper hånda til psykolog Iryna Predchuk, som har sittet ved hennes side hele tiden.

– Er det en drone? spør Sveta.

Shahed-dronene som russerne i månedsvis har sendt innover Ukraina kan til forveksling høres ut som en lett motorsykkel.

Hun forsikres om at lyden ikke kommer fra en drone, og Sveta forteller hvor glad hun er for å kunne snakke med folk som Predchuk. Andre steder har hun møtt på helsepersonell som ser ned på henne fordi hun har et rusproblem, men sånn er det ikke her.

– Her er det ingen diskriminering, sier hun og møter blikket til Predchuk. 

Rusbrukere diskrimineres

Sveta mener selv at hennes største problem nå er at hun trenger hjelp av en tannlege, fordi skadene etter bilulykken har forverret seg. Livet stopper opp dersom hun ikke får utbedret dette. Men det er lettere sagt enn gjort, og det handler ikke bare om penger.

– Her i Ukraina er det sånn at de fleste tannlegene ikke ønsker å ha folk med rusutfordringer på pasientlisten sin. De er redde for hiv og diskriminerer derfor denne pasientgruppen, forklarer psykolog Predchuk.

Ved et nytt kirurgisk inngrep vil Sveta trenge narkose, og derfor må hun fortelle tannlegen om russituasjonen sin. Da stopper prosessen for å få hjelp helt opp.

Predchuk forteller at stigmatiseringen av folk med rusutfordringer har økt siden fullskalakrigen brøt ut. At det er ikke uvanlig at ukrainske soldater omtaler sine russiske fiender som «junkies» – det å ha rusutfordringer har nå blitt til et banneord i Ukraina. Og fra russisk side, med Putin i spissen, blir det stadig hevdet at den politiske ledelsen i Ukraina ruser seg.

– Men det var ikke sånn at folk med rusutfordringer ikke opplevde stigmatisering før fullskalakrigen, det har vært sånn lenge, understreker psykologen.

Før Sveta forsvinner ut i Kyivs gater, takker hun for at vi ville høre hennes historie. Om ti dager er hun tilbake for å hente mer metadon og snakke mer med psykologen hun setter så stor pris på.

Kvinnene har det verst

I Ukraina er det mange kvinner som befinner seg i lignende situasjoner som Sveta. Det var derfor Tanya Lebid, som selv er mor til en 14 år gammel gutt, først fikk ideen om å lage et møtested for småbarnsmødre med rusutfordringer.

I 2004 ble det i Kyiv og Kherson startet opp et pilotprosjekt med legemiddelassistert behandling (LAR). LAR er et behandlingstilbud for personer med opioidavhengighet, der substituttmedisiner brukes som en del av et helhetlig rehabiliteringsforløp. Lebid hadde mange år med tungt rusmisbruk og mislykkede forsøk på å slutte bak seg, og ble én av de første pasientene i pilotprosjektet.

– Jeg hadde brukt alt mulig av rusmidler og trodde ikke det fantes en vei ut av misbruket, forteller hun.

Men allerede etter en uke i LAR-prosjektet, kjente hun at det fungerte. Lebid jobbet på dette tidspunktet i en bank, og fortsatte med det i syv år etter at hun begynte med behandling.

I 2018 var hun sentral i etableringen av VONA (Ukrainian Network of Women Who Use Drugs). Målet var å sikre kvinner med rusutfordringer grunnleggende rettigheter, helsehjelp og tilgang til medisinsk, sosial og juridisk støtte.

– Men hvorfor en egen organisasjon for kvinner?

– Kvinner med rusutfordringer er mer stigmatisert enn menn i Ukraina. Har de i tillegg barn, blir de enda mer sett ned på, sier Lebid.

VONA jobber også for at kvinner skal få tilgang på både LAR-behandling og hiv-forebygging og -testing, spesielt for de som injiserer rusmidler.

Vold i hjemmet eksploderer

Mange ukrainske kvinner har dessuten fått en ny ut­fordring inn i livene sine. Angrepskrigen mot Ukraina har sendt tusenvis av menn ut til fronten, hvor de opplever grusomheter det er umulig for andre å forestille seg. En del soldater tyr til ulike rusmidler for å dempe inntrykkene, men det også noe annet som skjer. Når soldatene kommer hjem, enten på permisjon eller for godt, har mange endret personlighet.

– I mange tilfeller viser dette seg som alvorlig vold i hjemmet. Noen kvinner forteller at mennene gjør mot dem det de ikke har klart å gjøre mot sine russiske motstandere, forklarer hun.

Lebid er redd for at problemet vil øke så lenge krigen fortsetter, og hun er bekymret for om det ukrainske samfunnet er i stand til å møte disse utfordringene.

– Etter krigen skal landet gjenoppbygges. Hvor høyt på prioriteringslisten kommer folk med rus- og psykiske utfordringer da? spør hun.

Telefontjeneste med likepersoner

Et av de første målene Lebids nyetablerte organisasjon VONA oppnådde var å etablere en telefontjeneste for folk med rusutfordringer, der terskelen for å ta kontakt var lav.

–Det var viktig at de som svarte selv skulle ha erfaring med rus, understreker hun

I dag er både leger, russpesialister og personer som er eksperter på kjønnsidentitet tilgjengelige for de som ringer inn. I tillegg har VONA et tyvetalls gatejurister som jobber for å fremme rusavhengiges rettigheter.

– Dette prosjektet er en suksess og til stor hjelp for folk i Ukraina, og jeg håper vi kan utvide dette når krigen en gang tar slutt, sier hun.

Sykehuset mangler helsepersonell

Klinikken hvor Mor og barn-senteret ligger er i dag en del av det som heter Sykehus nr. 10 i Kyiv. Det er et resultat av en helsereform som ble startet i 2017 og som har som mål å erstatte det gamle, sovjetiske systemet med et et mer moderne, pasientorientert helsevesen. Reformen har lagt vekt på prinsippet om at pengene skal følge pasienten. Krigen har imidlertid satt systemet under enormt press, og videre reform­arbeid handler nå om både gjenoppbygging og langsiktig bærekraft.

Dette sykehuset er en av 38 såkalte AIDS Healthcare Foundation (AHF) -klinikker i Ukraina som tilbyr hurtigtesting for hiv, hepatitt B og C og syfilis, diagnostisering og behandling av seksuelt overførbare infeksjoner, samt henvisning til behandling for hiv-positive personer. For å støtte innsatsen for forebygging av hiv og seksuelt overførbare infeksjoner, er gratis kondomer tilgjengelige på alle disse klinikkene.

– For oss på denne klinikken betyr det stor mangel på menneskelige ressurser, sier Kalandia Gela, lege og spesialist på avhengighet ved senteret.

Han forteller at sykehuset har 700 LAR-pasienter, og Kyiv har totalt 2200. Krigen krever så mye penger at sykehuset ikke har råd til å ansette de sykepleierne, psykologene og sosialarbeiderne det trenger for å følge opp LAR-pasientene på en skikkelig måte.

I strategidokumentet til Ukrainian Public Health Center (UPHC), som er underlagt helsedepartementet, står det at de skal behandle 40 prosent av landets LAR-brukere innen 2030.

– I dag når vi omtrent ti prosent, og uten mer penger klarer vi ikke å nå målet, sier legen.

Han fortsetter med å fortelle at Ukraina trenger mange flere sentre som dette, men at de neppe vil dukke opp med det første. Hovedsakelig fordi det er vanskelig å drive slike steder på en lønnsom måte – og fordi myndighetene nå prioriterer kampen mot russerne.

Hårete mål

– Noen fengsler i Ukraina har også LAR-program, men altfor få, sier Gera.

Generelt går Ukraina i retning av å legge ned spesial­klinikkene og heller satse på store, multifunksjonelle sykehus, legen er usikker på om det alltid er like lurt.

– Husk koronapandemien, da hadde vi god nytte av spesialklinikkene, sier han.

Midt i intervjuet går luftvernsirenene på utsiden av bygget. Dette er noe Kyivs innbyggere for lengst har vent seg til, og det er ingen tegn til panikk. Gera sjekker noen app-er på mobiltelefonen for å forstå hva som utløser alarmen.

– Om det er et ballistisk angrep, går vi i tilflukts­rommet. Er det bare et droneangrep, blir vi her. Er det greit? spør legen rolig.

Det viser seg ikke å være så alvorlig denne gangen, og like etter stilner sirenene.

«Gravere» kjøper via sosiale medier

Gera har jobbet som lege her siden 2010, og har ledet avdelingen siden 2017. Han forteller at krigen fører til en økning i bruk av rusmidler blant soldatene, både alkohol og illegale rusmidler. Ifølge Global Organized Crime Index 2023 er Ukraina det landet i verden der bruk av syntetiske rusmidler har økt mest.

– De som misbruker rusmidler er yngre nå enn før krigen startet, understreker han.

Dette står i sterk kontrast til tall fra World Health Organization (WHO), som viser at den ukrainske befolkningen generelt har redusert alkoholforbruket med inntil 25 prosent i samme periode.

Gela forteller at det er bruken av psykoaktive stoffer som alpha-PVP som øker mest, på samme måte som i resten av Europa. Dette skyldes at det er billig og enkelt å få tak i, spesielt via sosiale media.

– Her i Ukraina har vi det vi kaller diggers, sier han.

Betegnelsen, engelsk for «gravere», kommer av at de etter å ha betalt for rusmidlene via sosiale medier, vanligvis Telegram, får tilsendt en GPS-lokasjon der stoffet er gravd ned, ofte i parker og større friområder.

– I begynnelsen av fullskalakrigen ble flere av disse graverne arrestert. Politiet trodde de var russiske spioner, men det var vanlige folk som lette etter rusmidlene de hadde kjøpt, skyter Igor Kuzmenko inn.

Han er brukerrepresentant i The All-Ukrainian Association of People with Drug Addiction (VOLNA) og forteller at etableringen av illegale metadon-fabrikker har eksplodert i Ukraina etter den russiske fullskala­invasjonen.

– Det er både enkelt og billig å produsere, sier han.

Kuzmenko forteller at det for 20 år siden nesten ikke fantes heroin i Ukraina, kanskje noe i hovedstaden Kyiv. Nå finnes det opiumåkre flere steder i landet, men politiet har ifølge Kuzmenko ikke kapasitet til å gjøre noe med det nå som krigen raser.

Ikke råd til å fylle bensin

Alle i rommet er innforstått med at Ukraina prioriterer krigsøkonomien, et økonomisk system der staten omorganiserer og mobiliserer ressurser for å støtte krigsinnsatsen. Men det får store konsekvenser for det arbeidet både VOLNA og VONA driver med.

Ingen av brukerrepresentantene får lønn fra den ukrainske staten, de er helt avhengige av donasjoner fra veldedige organisasjoner som Soros-stiftelsen. Kuzmenko gir et eksempel på hva den trange økonomien medfører:

– Utenfor døra står det en varebil. Den har vi brukt til å kjøre metadon hjem til LAR-pasienter som er for syke eller har et fysisk handikap som forhindrer dem fra å komme hit. Nå har vi ikke råd til å fylle bensin på bilen, og her om dagen kom det ei dame i 80-åra innom for å hente metadon til sin syke sønn.

FAKTBOKSER:

VOLNA og VONA

To ukrainske organisasjoner som samarbeider om å tilby nødhjelp, lavterskeltilbud, juridisk råd­givning og støtte til mennesker med rusavhengighet under krigen.

Målgruppene skiller seg noe, men de to nettverkene mottar felles finansiering.

Samarbeider med nettverk som International Network of People Who Use Drugs (INPUD) og Eurasian Network of People Who Use Drugs (ENPUD).

VOLNA

The All-Ukrainian Association of People with Drug Addiction ble etablert tidlig på 2000-tallet.

En nasjonal, ikke-statlig organisasjon i Ukraina som representerer og organiserer rusmisbrukere, og som jobber for å beskytte deres rettigheter og forbedre tilgangen til helse- og sosialtjenester.

Bekjemper stigma, diskriminering og misbruk av rusmiddelpolitikk.

Arbeider for å fremme en menneskerettighetsbasert tilnærming til rusmiddelbruk.

Jobber for å sikre at rusmisbrukere blir behandlet som rettighetshavere og aktive partnere i helseprogrammer, snarere enn som kriminelle.

VONA

The Ukrainian Network of Women Who Use Drugs ble etablert i 2010.

Arbeider spesielt for kvinner som bruker rusmidler, tar opp kjønnsrelaterte spørsmål som vold, diskriminering og barrierer i helse­vesenet, samt gir sosial støtte til kvinner i denne gruppen.

BILDETEKSTER:

Følgene av krigen er godt synlig i Kyiv, som ved denne veggen til minne om falne soldater.

– Etter bilulykken mistet jeg helt kontrollen over mitt rusbruk, forteller «Sveta». Hun vil ikke at vi bruker hennes ekte navn.

I et lite hus inne på sykehusområdet finner man senteret som jobber spesielt med

mødre som har rusutfordringer.

Sveta hadde eksperimentert med illegale rusmidler før, men etter at hun var i en bilulykke for ti år siden, endret bruken seg til selvmedisinering.

Sveta sier at hun er glad for hjelpen hun får på sykehuset.

– Dette er det eneste stedet jeg får hjelp akkurat nå, ingen andre steder, sier Sveta om Mor- og barnsenteret. I et hjørne er det innredet og pyntet for senterets yngste besøkende, slik at barna har noe å finne med mens mødrene får hjelpen de trenger.

Sveta har hentet metadon og snakket med psykologen, og om ti dager er hun tilbake.

I Kyiv er det rundt 2200 pasienter som går på legemiddel­assistert rehabilitering (LAR),

700 av dem på dette sykehuset. Her får en LAR-pasient utlevert metadon fra en lege.

– Kvinner i rus er mer stigmatisert enn menn, sier  Tanya Lebid, grunnleggeren av organisasjonen VONA.

Tanya Lebid foran informasjonstavla på senteret der LAR-pasientene henter medisinen sin.

Doktor Karlandia Gela viser fram metadon­tablettene LAR-pasientene får som sin substituttmedisin.

Sykehuset mangler fagfolk, noe som bekymrer doktor Gela.

– «Du er et speilbilde av samfunnet», står det her, sier Igor Kuzmenko, brukerrepresentant i organisasjonen VOLNA.