Prindsen mottakssenter i Oslo snudde korona­krisen til en mulighet og åpnet en «pausehage». Den ble svært godt besøkt i sommer, og nå håper de på midler til å kunne fortsette neste år.

I elleve år har Prindsen reddet liv og forhindret skader blant rusavhengige. De har blant annet akuttovernatting, feltpleie og brukerrom. Senteret ligger midt i Norges største åpne rusmiljø i Storgata i Oslo. Miljøet var større på «Plata» ved Oslo S for 20 år siden, men i Storgata og omegn har det skapt mer misnøye hos forretningsdrivende. På kjøpesenteret Gunerius ble det avdekket 722 tilfeller av ulovlig rusomsetning i 2018.

Situasjonen ble ikke bedre da koronapandemi og anleggsmaskiner inntok området omtrent samtidig. «Gå et annet sted» har vært beskjeden til det åpne rusmiljøet helt siden 1960-tallet. Ingen har hatt noe godt svar på hvor, men i sommer hadde de tyngste rusavhengige et utendørs tilbud som møtte en del av behovene.

I bakgården til Prindsen møter vi en vakt, som slipper oss inn i en oase av fluktstoler, buskas og fargerike smoothier. Det ser mer ut som et festivalområde enn et kommunalt tiltak. En mann i hvite klær tar imot oss med en drikk full av røde bær, havregryn og chiafrø. Morten Indreiten er sykepleier og jobber egentlig på Feltpleien. I hagen kan han møte de rusavhengige på en ny måte.

– Her er det ikke noe du må. Jeg fulgte en mann til toalettet en dag, og han sa det var så fint å bli kjent med oss ansatte og vekterne på en annen måte. Her ute krever vi bare vanlig høflighet, ikke noe annet. Vi har kjøpt inn hagemøbler og gjort det hyggelig.

Bare gode erfaringer

I vår sa Oslos byråd nei til et utendørs værested for rusmiljøet, etter en utredning av fordeler og ulemper. Da var det snakk om et sted der bruk og salg av stoffer skulle tolereres. Elgsletta på Grønland ble foreslått, til store protester fra den lokale beboerforeningen. Hagen på Prindsen er ikke en erstatning for et slikt sted, sier erfaringskonsulent Heidi Hansen. Hun er en av ildsjelene bak tiltaket.

– Vi kaller ikke dette et utendørs værested. Det passer seg ikke at noen bare setter seg og setter et skudd, men vi skaper ikke unødige konflikter. Vi har samme regler som ellers i samfunnet, og bortviser folk ut fra atferd. Vi kaller dem gjester, ikke brukere. De som lager kaos i gata utenfor, er de samme menneskene som kommer hit og spriter hendene, takker for kaffe og smoothie og setter seg pent ned. De har tatt eierskap til den rolige kulturen vi har skapt. Kommer det noen med litt høyere volum, ber andre gjester dem høflig om å slappe av.

Pausehagen hadde rundt 20 daglige besøk i juli og 60 i august. Enkelte har kommet flere ganger daglig. Hanne Langaas forteller at de bare har hatt positive erfaringer. Hun er teamleder for brukerrommet på Prindsen, og stedfortreder for institusjonsleder Marta Bjørke som er på ferie.

– Dette er et pusterom fra stresset og trafikken utenfor, som man forsåvidt kan høre, men man er litt skjerma. Her kan du trygt duppe av i en stol. Vi har hatt både helse- og sosialfaglige ansatte til stede i hagen, så vi kan tilby gjestene mer enn bare avslapping, for eksempel samtaler, og videreformidling til øvrig hjelpeapparat. Vi har ikke ressurser på huset til å drifte dette etter at pengene tar slutt i høst. Det hadde vært hyggelig å kunne fortsette, siden vi har så gode erfaringer.

Ble kvitt fordommene

En annen som håper hagen kan åpne igjen til våren, er gjesten Raymond Halvorsen.

– Man blir fanget i dette området. Da er det fint å ha muligheter som dette. Her er det stille og rolig, ikke noe salg og tull. Utenfor blir det verre og verre. Jeg har vanka der i 21 år, og har blitt knivstukket, skutt med hagle og slått med hammer. Noen oppsøker miljøet utenfra bare for å rane folk, spesielt om kvelden og i helgene.

Sammen med sprøyterommet, som nå kalles brukerrom, er pausehagen noe av det beste som har skjedd for Oslos rusmiljø, mener Raymond.

– De som jobber her er utrolig greie. Overraskende nok gjelder det også vekterne. Jeg setter veldig pris på dette fordi det ikke er noe tull og tøys, så jeg slipper å krangle. Jeg håper absolutt de kan åpne igjen neste år. 

Kameraten Magnus Andreas Kittelsen er enig. Han har vært fem-seks ganger i hagen, og beskriver atmosfæren som trygg og god. Begge skryter av de to vekterne, som kalles trivselsvakter. En av dem er Eirik Myhre. Han jobbet på Telenor Arena før han fikk oppdraget på Prindsen.

– Når man bare hører om rusmiljøet, har man sine fordommer. Når du faktisk ser det, er det helt annerledes. Folk er akkurat som deg og meg. De kommer bort og spør hva jeg driver med, og jeg spør om de trenger hjelp. Ofte trenger vi bare å sitte og høre på dem. Det er alltid nye historier å få høre. Isteden for å være den sinte vekteren som står og kjefter, så lærer jeg mye. Her må du tenke før du snakker. 

Avslapping er undervurdert

Heidi Hansen mener betydningen av det å bare kunne sette seg ned og slappe av er undervurdert. Sykepleier Morten er særlig stolt av smoothien de serverer, som inneholder viktige næringsstoffer.

Undersøkelser blant nær 200 marginaliserte rusavhengige i Oslo har avdekket at feilernæring er et stort problem. Det gir dårlig immunforsvar, som øker faren for infeksjoner, diabetes 2 og hjerte/karsykdommer. I pausehagen kan Morten minne gjester på å gå til legen. Han kjenner mange av de besøkende som pasienter på Feltpleien, og kan henvise dem til riktig hjelp.

I en av fluktstolene sitter Trude, som ikke vil ha etternavnet på trykk. Hun har vært en daglig gjest i hagen.

– Jeg kommer hit for å slappe av, og liker at det er servering. Før brukte jeg Møtestedet, men jeg synes det er bedre her. På grunn av sprøyterommet kjenner jeg personalet på Prindsen godt fra før, sier hun.

I likhet med mange av de andre gjestene, arbeider Trude på Jobben i regi av Frelsesarmeen. En del bruker pausehagen om morgenen før de tar en runde med gaterydding eller andre oppdrag. Ruben Pedersen jobber som =Oslo-selger, og ble overrasket da han snublet over den nye hagen.

– Jeg kom ut fra fire ukers avrusning forrige tirsdag, og visste ikke at de hadde åpna bakgården her. Jeg trodde bare det var en tilstelning i forbindelse med overdosedagen 31. august. Det var første gang jeg var her, forteller han.

Heidi Hansen sier at en viktig hensikt med prosjektet var å motbevise fordommer.

– Vi må slutte å tenke at et slikt tiltak er farlig, at det blir rus, kaos, bråk og overdoser. Vi har ikke hatt noe bråk her, ingen konflikter eller styr. Vi ønsker å åpne igjen med én gang våren kommer. Alt vi har kjøpt inn kan vi bruke igjen. Jeg har mast litt på politikere fordi jeg synes dette er viktig, men det har ikke vært enkelt. Jeg synes man skal ta med seg erfaringene om hvor godt et slikt tilbud kan være. Her kan vi se folk på en annen måte. Er vi bekymra, er det lettere å kunne ta tak i det.

[FAKTA]

Pausehagen på Prindsen

• Prindsen mottakssenter søkte om korona­midler og fikk innvilget 470 000 kroner til et åpent uteområde.
• Summen dekket vektertjeneste i perioden juli–september 2021, innkjøp av møbler og utstyr, pluss lett servering.
• «Pausehagen» er til for Prindsens målgruppe, personer med rusproblemer. Ressurser har blitt omprioritert slik at helse- og sosialfaglig personell også kan tilbringe tid i hagen.
• I juli hadde pausehagen 388 besøk (ikke unike brukere), og i august hele 1338.
• For å kunne åpne hagen igjen til våren, trengs ekstra midler. Det er også ønskelig å kunne ha åpent større deler av året.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo nr. 8/2021.