En sprøyte i måneden gjorde Aleksander rusfri
Han har fått en sprøyte rett i muskulaturen hver fjerde uke. Nå er Aleksander Vattøy Dyrhol (30) blitt kvitt russuget. Takket være legemiddelet Naltrekson – og en god dose motivasjon.
Ved en ren tilfeldighet ble Aleksander og kjæresten Linda klar over at det foregikk et prøveprosjekt med et nytt, lovende legemiddel. Naltrekson blokkerer reseptorene for opioider i hjernen, slik at stoffer som heroin eller morfin ikke får gjort sin virkning.
Hver fjerde uke siden juni 2015 har han fått en injeksjon.
Han startet med rus som 14-åring. Da prøvde Aleksander amfetamin for første gang.
Han har vært rusavhengig halve livet. Så kom forandringen. I dag har han samboer, barn, hus, fast jobb og er rusfri.
– Vi sto i den situasjonen at enten så går det, eller så går alt til helvete.
Vi møter ham i et koselig rekkehus i Larvik. Sunnmøringen er oppvokst i Bergen. Han flyttet sørover for å følge kjærligheten sommeren 2014.
I 15 år ruset han seg. Det startet med ren nysgjerrighet og mye festing på ungdomsskolen. Men i 2009, da Aleksander var 21 år gammel, knakk håndleddet.
– Jeg skulle være Supermann, men så var jeg ikke sterk nok til å holde meg fast. Så jeg datt ned fra verandaen og landa på betongen. Håndleddet er ganske ødelagt ennå, forteller han og kikker ned på det.
Legen ga ham store mengder morfin. Deretter utvikla situasjonen seg ganske fort.
– Det var den typen morfin som egentlig kun gis til kreftpasienter, forteller han.
I tillegg fikk han resept på Rivotril og sovemedisin.
– Jeg ble grisehekta på legemidler.
Etter alle årene som rusavhengig, inkludert to overdoser og å ha bodd på gata i Bergen, flyttet Aleksander til Larvik for å bli rusfri.
Han hadde prøvd å bli det flere ganger før.
– Jeg var jævlig fanga. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle komme meg ut av det.
Da Aleksander kom til byen fikk han god hjelp av bestevenninnen Linda, som senere ble kjæresten. De har kjent hverandre i 15 år.
– Da var det ti år siden vi så hverandre sist. Når vi fikk kontakt igjen, og jeg var på besøk hos noen venner på Sunnmøre, forsto jeg hvor ille det var med ham, forteller Linda.
Da Linda kom tilbake til Larvik, tok hun en haug med telefoner for å finne den rette personen til å hjelpe Aleksander.
– Jeg vet ikke hvor mange jeg ringte, før jeg følte at jeg fant et menneske som faktisk skjønte hvordan situasjonen var, og som var interessert i å hjelpe. Og det er henne vi nå har som ruskonsulent.
Linda har en sønn på åtte år fra et tidligere forhold. Aleksander fikk ikke være på besøk når sønnen var hjemme, og barnevernet kom raskt inn i bildet. Det var en stor motivasjon for Aleksander: Han måtte komme seg ut av rusen.
Han ble rusfri fra gatedopet, og gikk på Subuxone.
Kjæresteparet fikk tips av en kamerat om et prøveprosjekt med legemiddelet Naltrekson.
– Og så snudde hun verden på hodet, forteller Aleksander og kikker bort på kjæresten sin.
Hun fant ut hvem det var som holdt på med prosjektet. Linda ringte lederen for å spørre om det var ledige plasser igjen. Det var det i utgangspunktet ikke, men Aleksander fikk plass likevel. For å delta i prosjektet måtte deltakerne avruses helt, slik at de var fri fra opiater.
– Du prøvde først en kjempebratt avrusningstrapp på Vestfoldklinikken, men det gikk ikke veldig bra, forteller Linda.
– Hva skjedde da?
– Nei, jeg klarte ikke å være på institusjon, forteller Aleksander.
– Det var en kombinasjon av dét, og en altfor bratt nedtrapping. Så da sa jeg at jeg bare skulle få tilbake dosa mi, og så sees vi igjen om tre måneder. Deretter leide vi ei hytte i Sarpsborg, og jeg tok avrusning der. Da kutta jeg brått.
– Hvordan var det?
– Det var helt jævlig. Det er det verste jeg har opplevd, sier Aleksander alvorlig, før han smiler litt og fortsetter:
– Heldigvis gikk kroppen min i psykose. Jeg husker veldig lite av det.
Det femte døgnet som rusfri var de på Vestfoldklinikken igjen, og Aleksander fikk en prøvesprøyte med Naltrekson. Hvis kroppen reagerte bra på den, skulle han få Naltrekson-sprøyta to timer etterpå.
– Hun som leder prosjektet i Vestfold har vært en superbra støttespiller. Hun forsto situasjonen, og hvor viktig det var at Aleksander kom inn i det her. Barnevernet var i full gang, og mente at jeg ikke skulle ha noe kontakt med ham. Det var så mye styr, forteller Linda.
– Sprøyta tar vekk rusen, men det må være en viss motivasjon der også. Du kan ikke bare si at du vil slutte å ruse deg og så får du ei sprøyte. Går du på den en liten stund, og så tilbake igjen til rusen, da er det bortkasta, sier Aleksander.
– En utrykning koster cirka 100.000 kroner per overdose, mens den sprøyta koster 6000 kroner. Og det skjer nok en del overdoser i løpet av en dag, så de sparer både penger, ressurser og liv.
Det er ikke noe farlig å godkjenne den sprøyta, slår Aleksander fast.
– Naltrekson bør bli et tilbud til alle som behøver det, tilføyer Linda.
– Det har vært mye styr og mye jobb. Men vi har klart det, vi.
