En kul kar får sosial trening

Camilla Svingen er daglig leder i Erlik. Hun skriver om et overraskende møte på gata.

En dag var jeg ute på min vanlige runde i Oslos gater, hvor vi oppsøker selgerne på salgsplassene. Vi sjekker om selgerkort er på plass, om det trengs en prat, kaffe eller nye magasiner. Jeg fikk øye på en ung gutt jeg aldri hadde sett før, som sto og solgte =Oslo.

Selgeren hadde ikke selgerkortet på seg, noe alle våre selgere er pliktige til å ha. Jeg hilste og presenterte meg. Han stirret rett i asfalten, svarte meg ikke. Jeg spurte da om alt var i orden og om jeg kunne hjelpe ham med noe. Fortsatt ikke noe svar.

Så hørte jeg en kjent stemme: «Hei Camilla! Slapp av, han jobber for meg.»

Det var en av våre faste selgere, en snakkesalig, utadvendt fyr.

«Hva mener du?» svarte jeg.

«Han trenger å komme seg ut, og jeg prøver å få ham til å begynne å selge =Oslo. Han tør ikke, så vi trener. Han har sittet inne i nesten to år nå, sliter med nerver og sånn. Jævlig kul kar, forresten.»

Tankene mine kretset rundt det vi så fint kaller sosial trening. Det er et viktig virkemiddel for å få folk tilbake til samfunnet. Effekten øker når treningen utføres med en man står nær, i dette tilfellet en venn. Den ulovlige selgeren tittet usikkert opp på meg. Jeg inviterte ham til kontoret.

Han fulgte etter med senket hode. I registreringssamtalen fortalte han at han hadde et vanskelig forhold til seg selv. Det eneste han ønsket var fred fra angst og smerter. Jeg så en ung gutt full av ønsker og et lite håp om en dag å få fri. Fri fra piller som roer ned et sinn i kaos.

Han ble registrert og er nå en autorisert selger. Like etter vår lille samtale på kontoret gikk han ut for å prøve seg. Han var nervøs og jeg ba en stille bønn om at han måtte klare å selge de to bladene. Etter en time var han tilbake, og det hadde tydeligvis vært en prøvelse. Men han var meget fornøyd:

«Når jeg gikk ut med magasinene under armen tenkte jeg for meg selv: ikke stå og streve, men gå og leve.»

Han smilte. Jeg så håp. Denne selgeren er i dag ikke blant de meste aktive, men fra tid til annen kommer han innom. Han sier han føler seg trygg hos oss.

Neste gang du går forbi en selger, husk at de alle har forskjellige bakgrunn. Noen er blide og snakker som en foss, mens andre bare klarer et nikk denne dagen. Like fullt betyr ditt smil og vennlige ord mye. Vi er takknemlige for at du kjøper magasinet vårt og dermed bidrar til at kriminalitet, prostitusjon og tigging erstattes med verdighet.

Teksten sto på trykk i =Oslo mars 2010.