En elefant var verdt en dose

Det var en litt spesiell grunn til at Erlik-selger Pål Simonsen begynte å samle på noe annet enn elefanter.

Før samla jeg på elefanter. De var laget i tre, glass, halm, bark – ja alle slags materialer. Det er ikke mange som har så mange elefanter som jeg hadde. Det var over hundre. Jeg solgte samlingen min for fire tusen kroner. En harstadværing jeg kjenner kjøpte den. Han har elefantene fortsatt, så jeg kan besøke dem.

Den gang jeg solgte stoff kunne folk komme og betale med elefanter. De visste jo at jeg samla på dem. En elefant var verdt en dose. Etter hvert måtte jeg begynne å samle på flodhester. Det var for lett å få tak i elefanter. Alle ville jo ha stoff for elefanter, så jeg fikk ikke inn pengene jeg trengte. Da det ble slutt på elefantene, tjente jeg nok til å klare meg. Jeg fikk bare én flodhest noensinne, og den var tegna. I dag er det mer vanlig med flodhest.

Nå samler jeg på knapper. Det er ikke sånn at jeg går og leter og spør etter knapper, men jeg kaster ikke en knapp som løsner. Hvis jeg mister en knapp som forsvinner, bryr jeg meg ikke så mye om det. Jeg har sikkert en liggende som kan erstatte den. Jeg syr i knapper selv. Det blir for tungvint å spørre noen andre.

Teksten sto på trykk i =Oslo / =Norges julebok 2013.