Disse stedsnavnene biter tilbake

Det er ikke bare å si nei til navn som Dasslokket, Postgirobygget og Plata. 

Navn på områder i byen forteller både om byutvikling, politiske og sosiale forhold. Vi tok en språkreise gjennom Oslo sentrum, sammen med Botolv Helleland.

Hvordan snakker bygater og plasser med oss? Botolv Helleland er navnegransker og konsulent i Språkrådet. Vi møter ham på Jernbanetorget, sammen med en gjeng byvandrere som vil høre om det urbane, språklige landskapet.

Det er ofte flytende hvor et stedsnavn begynner og slutter, forteller Helleland. Jernbanetorget har en klar avgrensning på papiret, men ikke i praktisk bruk. Noen navn er nærmest gitt ved dåp, mens andre er laget av folk som bruker stedet. «Plata» er et eksempel på det siste. Dette området ved Østbanehallen ble tilholdssted for rusavhengige på 1990-tallet.

I 2003 var det ingen tvil om hvor Plata var. Da malte politiet en strek der, og den streken måtte de rusavhengige holde seg bak. Året etter ble Plata forsøkt utslettet, men navnet består. Det er delte meninger om hvordan det oppsto. Kom det av betongdekket der? Er det en forenkling av det opprinnelige navnet Paléhaven? Eller stammer navnet fra den svenske «Plattan»? Sistnevnte er kallenavn på Sergels Torg i Stockholm, som har et lignende klientell.

Et steinkast fra Plata er de eksklusive Barcode-byggene. Folk som ikke liker dem har kalt dem både tanngarden, stolpediagrammet og stakittgjerdet. Navnet Barcode betyr strekkode.

– Knapt noe navnepar uttrykker en så stor kontrast som Plata og Barcode. Det gjelder både språklig og i assosiasjonene som knytter seg til dem, sier Helleland.

Lambda, det kommende bygget til Munchmuseet, er oppkalt etter ellevte bokstav i det greske alfabetet.

– Her peker de språklige tegnene utover tradisjonell norsk navngivning. Kanskje er det for å bøte på dette at Bjørvikas hovedgate har fått det historiske navnet Dronning Eufemias gate.

Karl Johans gate fikk navnet sitt i 1853, etter den svensk-norske kongen. At det er blitt selve 17. mai-gata er ironisk, forteller Helleland. Karl Johan var nemlig motstander av grunnlovsfeiringen. Det er uvisst hva han ville synes om kommersialiseringen av gata.

– Her er det dominerende språklige budskapet at du skal kjøpe mer. Avsenderne tenker seg altså ressurssterke brukere av Karl Johan. Den internasjonale forretningsverdenen roper på oss: Weekday, 24 fitness, Scotsman, United Colors of Benetton. Da er det forfriskende å møte det norskspråklige Boklageret på veien opp mot Egertorget.

Plasser får ikke alltid ha navnene sine i fred. I 1956 fikk Eidsvolls plass et speilbasseng. Det ble sponset av Christiania Spigerverk, og siden er området bare kalt Spikersuppa. Stortings plass hadde et underjordisk toalett, og det ble hetende Dasslokket. Det navnet har vært lite populært hos dem som driver uteservering her, like ved Stortingsbygningen.

– Det er stadig kommet forsøk på å endre det til en mer dannet betegnelse, for eksempel Kjellerlemmen. De nye navnene har ikke fått lang fartstid.

Et annet navn Oslo har prøvd å bli kvitt, er Postgirobygget. Fra år 2000 skulle bygningen kalles Posthuset. Navnet ble innført med egen pressekonferanse, uten at det hjalp. Nå er det planer om å rehabilitere bygget og kalle det Urban Mountain. Vi tipper folk vil bruke gamlenavnet, og forkortelsen UB tilhører Universitetsbiblioteket.

Noen stedsnavn i Oslo brukes med ulik endelse. Du kan velge om du vil skrive Majorstua eller Majorstuen. Kollektivselskapet Ruter har valgt det siste. I 2010 bestemte bydelspolitikere i Frogner at «gata», «kaia» og «stranda» skulle slutte på -en. Dermed fikk 23 gater og steder i bydelen ny skrivemåte. 5000 innbyggere og flere hundre virksomheter måtte endre adresse.

Det offisielle gatenavnregisteret for Oslo teller nærmere 3000 navn. Bare et lite mindretall kvinner er oppkalt i gatenavn, sammenlignet med menn. Det sier noe om likestillingen i samfunnet. I nyere tid har man tatt konsekvensen. Nå skal det brukes bare kvinnenavn i den planlagte fjordbyen på Filipstad.

Enkelte navn høres ut som noe de ikke er. Ruseløkka har lite med rusvanene til de som ferdes der å gjøre. Navnet stammer fra borgermester Lauritz Ruus (1586-1642). Dops gate var heller ikke fortidens Plata. Den er oppkalt etter sogneprest Theodor August Dop. Likevel har den byens mest stjålne gateskilt.

Da Wenche Foss døde i 2011, ble det snakk om å kalle opp en plass eller gate etter henne. Språkrådet satte foten ned. Regelen er at man må vente i minst fem til ti år med å kalle opp steder etter personer. =Oslo-selgerne Morten Passerud og Mona Eliassen mente da at Plata burde kalles opp etter teaterdivaen. Det var jo typisk henne å støtte de vanskeligstilte.

Under byvandringen får vi gå i fred både på Plata og Dasslokket. Når vi stiller oss nedenfor Stortinget, tar det ikke lang tid før en vakt rykker ut. Han spør om vi har tillatelse til å stå der. Det må vi ha når vi er en hel gjeng. Dermed jages vi inn i nye språklige landskap.

Teksten sto på trykk i =Oslo juli 2016.