Din neste kollega er en kode

Mennesket blir aldri overflødig. Men nå spøker det for jobbene til flere av oss.

Kiwi Byporten ved Oslo S er en moderne butikk. Her har de hatt selvbetjening i et par år. Nå har denne Kiwi-en seks selvbetjente automater, i tillegg til to kasser. Ingen har likevel mistet jobben, for butikken har fått flere kunder. Det forteller butikksjef Cecilie Paulsen.

– Med flere kunder trenger vi mer personale til å fylle på varer og hjelpe kundene. Poenget med selvbetjening er å frigjøre tid til andre oppgaver enn å sitte i kassa.

Butikken har mange faste kunder som er vant til selvbetjening. Likevel skjer seksti prosent av handelen gjennom vanlige kasser.

– Noen foretrekker å handle i kassa, og automatene tar bare kort. Så lenge det fins kontanter tror jeg det vil finnes kasser.

Anita Solberg er =Oslo-selger og fast kunde i butikken. Hun bruker gjerne automat, men det er ikke problemfritt.

– Jeg handler her hver dag. Ofte er det ingen til stede som kan hjelpe til med automatene. Hvis jeg skal kjøpe røyk, må noen sjekke at jeg er over 18 år, for eksempel. Det har hendt at jeg har stått her og ropt.

Butikksjefen sier de gjerne vil ha tilbakemelding fra kundene om hvordan automatene fungerer. Systemet forbedres hele tiden.

Flere dagligvarebutikker er lett tilgjengelige fra Oslo S. Ingen av de andre har selvbetjening. Her kan Kiwi ha et konkurransefortrinn. Kanskje er det konkurrentene som mister kunder, og må si opp ansatte. Undertegnede har i hvert fall valgt bort de andre til fordel for Kiwi i rushtiden. Som regel går det mye raskere å få tilgang til en automat enn å stå i kassakø. Cecilie Paulsen ser ingen grunn til å kutte i bemanningen med det første. Men hun kan se for seg en annen situasjon dersom Kiwi får flere selvbetjente konkurrenter.

Så hvordan vil det gå? Tror du jobben din vil bli overtatt av roboter?

Det spurte InFact om, i en undersøkelse for et halvt år siden. Bare åtte prosent svarte ja. Resten kan få seg en overraskelse. Statistisk sentralbyrå har rapportert at en tredel av jobbene i Norge kan bli automatisert innen 20 år. William Brochs-Haukedal, professor ved Norges Handelshøyskole, har spådd at kassapersonale forsvinner fra dagligvarebutikkene innen fem år.

Det kan ta lang tid fra en teknologi blir utviklet til den kommer i vanlig bruk. Samtidig er det lett å undervurdere teknologiens potensial i fremtiden. Førerløse biler er ikke bare et leketøy for ansatte i Google. Nå har et firma i Nevada i USA fått lisens til å kjøre en førerløs trailer. En datamaskin sovner ikke på lange og kjedelige motorveier gjennom ørkenen. Fremtidsforsker Nigel Cameron spår at trailersjåfører er historie om 15 år. I dag har USA 5,3 millioner av dem.

I et automatisert samfunn kan færre ansatte betjene flere kunder. I hvert fall når de jobber mer med teknologi enn med mennesker. Bildetjenesten Instagram hadde bare 13 ansatte da selskapet ble solgt for sju milliarder i 2012. Til sammenligning hadde fotofirmaet Kodak 145.000 ansatte i toppåret 1988. Internett har skapt en «gratisøkonomi» og en «delingsøkonomi». Noen gründere er blitt rike på digitale virksomheter, men hva med samfunnsøkonomien?

Vesten har investert milliarder i IT, digitalisering og forskning på ny teknologi. Likevel vokser ikke økonomien nevneverdig. Fins det en sammenheng mellom nye former for automatisering og dårlige økonomiske tider? Det undersøker Ståle Økland i boka «Datakrasj». Trendanalytikeren gir overraskende svar.

– Jeg har ikke funnet noen forskere som kan påvise at vi skaper flere arbeidsplasser gjennom digitalisering. Arbeidsledigheten i Europa er nå like høy som før digitaliseringen startet på 1970-tallet. Det betyr ikke at vi ville hatt vekst uten den digitale økonomien. Vi skal ikke tilbake til fortiden, men vi må finne bedre måter å håndtere den nye teknologien på.

På 1800-tallet skapte ny teknologi voldsom vekst i Vesten. Fabrikker poppet opp, og de betalte hele skatten sin til ett sted. De var avhengige av lokal arbeidskraft, lokale politikere og lokal velvilje. Digital teknologi gjør det enklere å sette ut arbeid til lavkostland, og ha hovedkontoret i et skatteparadis. Tendensen er likevel ikke entydig. Noen bedrifter finner ut at innovasjonen lider når arbeiderne sitter langt unna ledelsen. Ofte kan det være han på samlebåndet som har en god idé, påpeker Økland. Dessuten vil flere roboter gjøre det mulig å produsere billig, også i Vesten.

– USA har begynt å lage vaskemaskiner selv. Det var utenkelig for noen år siden.

Roboter kan være enda mer effektive enn forventet. Det opplevde Akershus universitetssykehus. Der frakter 22 roboter mat, utstyr, klær og annet som skal flyttes. De ble «ansatt» for å gjøre jobben til 15 personer, men viste seg å gjøre en jobb tilsvarende 30 personers innsats. Robotene blir ikke slitne og sykmeldte av tunge løft. De tar heisen selv, og setter seg selv til lading, forteller NRK.

Anders Ekeland er en av forskerne bak rapporten «Computerization and the Future of Jobs in Norway» (2015). Han er seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå (SSB). Historien viser at teknologisk endring ikke skaper varig massearbeidsløshet, sier han. Samfunnsøkonomisk tjener vi på automatisering, siden maskiner jobber gratis. Tidligere har vi tatt ut gevinsten i økt produksjon eller redusert arbeidstid. Hvordan vi bruker pengene er et spørsmål om politikk.

– Klarer vi å omfordele det vi tjener på automatisering, ser fremtiden lys ut. Det kan bli mulig å senke arbeidstiden for alle. En annen mulighet er å senke antall elever i en klasse og ha flere lærere. Når vi sparer arbeid et sted, får samfunnet råd til å sette folk til andre oppgaver det er behov for. I vår tid er det vel flere og flere som spør seg om det er forsvarlig å øke den materielle produksjonen, av hensyn til miljø og klima. Skal vi spise og drikke dobbelt så mye om tretti år, og reise dobbelt så mye?

SSB-rapporten ser på hva som er teknisk mulig å automatisere. Den tar ikke hensyn til alt som kan bremse innføring av ny teknologi. Ekeland ser flere hindre for rask automatisering. Ledere kan ha lav kompetanse på data. Ny teknologi kan tape til gamle, innarbeidede systemer.

– Kassaapparatet er modnet gjennom mange år. Selvbetjeningen er ganske primitiv foreløpig. Skal en ny teknologi bli tatt i bruk, må nytten veldig klart veie opp for umodenheten.

Et apparat hvor kunden må skanne varene selv, er egentlig ikke automatisering. Man har bare flyttet oppgaven fra den som satt i kassa og til kunden. Siden det trengs folk som hjelper til, og passer på at det ikke stjeles for mye, sparer man heller ikke så mye arbeidskraft. Men dagens selvskanning er nok bare begynnelsen, sier Ekeland.

– I fremtiden vil alle varer antakelig ha en chip. Da vil de registreres automatisk når du går gjennom en bom. Vi får butikker uten ansatte. Informasjonen du trenger om varene finner du på nettet. Den kan være veldig detaljert. Du oppgir allergien din – og varene vil selv si fra om de er farlige for deg. Mye av det vi kaller automatisering i dag, er ofte bare «crowdsourcing». En kjedelig oppgave som før ble gjort av bedriften, flyttes over til kundene. Før satt medarbeidere i banken og tastet inn lange KID-numre. Nå gjør kundene det i nettbanken.

Norge er blant de mest automatiserte landene i verden. En forklaring er det høye lønnsnivået vårt. Det er mye å spare på å erstatte mennesker med maskiner. Nå ser det ut til å være kontorarbeidets tur. Regnskapsførere er blant de mest utsatte, ifølge SSB-rapporten. Ekeland nyanserer bildet:

– Det å taste inn tall fra skannede bilag som egentlig kommer fra en strekkode på flybilletten din er selvsagt lett å erstatte med datamaskiner. Men en regnskapsfører gjør mye annet, for eksempel å forholde seg til et omfattende regelverk. Skattevesenets regler er ennå ikke skrevet på en slik måte at en datamaskin skjønner hva som er momspliktig og hva som ikke er det. For at maskiner skal erstatte mennesker må «systemet» ikke kreve menneskelig skjønn. En datamaskin blir aldri intelligent. Den er bare utrolig flink til helt mekanisk å følge regler som vi har programmert den til å følge.

Ekeland har stor tro på at de som mister jobben kan omskoleres. I hvert fall om de ikke har mistet lysten til å lære. Det stiller høye krav til skoleverket. Han understreker at det følgende er hans personlige syn. Det bygger ikke direkte på SSBs analyser.

– Finland har skjønt at det trengs tidlig innsats. Det hjelper ikke å satse på ekstraundervisning i sjuende klasse, hvis eleven ikke kan det grunnleggende. I flere århundrer var høyere utdanning bare for en elite, de som kom fra boklige hjem. Etter krigen ble det endret. Skolen sliter fortsatt med å nå barn fra ikke-boklige hjem på deres premisser. Det viser frafallet i videregående skole. Møter du elever på deres eget nivå, gjør kunnskapen relevant for dem, så lærer de. Alle kan ikke bli Einstein, men alle kan klare gymnasmatematikken. Det handler om læringsteknikk og motivasjon, ikke om intelligens.

I november fortalte avisa Varden om en Rema 1000-butikk i Porsgrunn som fikk 400 søkere til en stilling i kassa. Blant søkerne var også folk med høyere utdanning. Trendanalytiker Ståle Økland er ikke så sikker på at vi kan utdanne oss til bedre økonomiske tider. Vi må også skape et bedre arbeidsmarked.

– Til en viss grad er det selvsagt positivt at folk utdanner seg. Samtidig trenger vi folk som skaper arbeidsplasser. Vi vet at gründere ofte er unge. Bill Gates og Mark Zuckerberg startet henholdsvis Microsoft og Facebook som 20-åringer. Steve Jobs var 21 da han startet Apple. Det samme var Thomas Edison da han søkte sitt første patent. Studerer du til du er over 30, har du gjerne familie og stort studielån. Da er du mindre risikovillig.

Ny teknologi har alltid rasjonalisert bort arbeidsplasser, men den har også skapt mange nye. Den digitale økonomien er litt annerledes, mener Økland.

– Da bilen ble oppfunnet, ble markedet dårlig for hestevogner. For folk flest var det ikke noe problem. De fikk jobb i bilfabrikken isteden for hos hestevognmakeren. Digitale oppfinnelser, som for eksempel musikkstrømming, gir ikke samme vekst. Spotify har bare 1200 ansatte, men betjener hele verden med musikk.

Spotify må konkurrere med gratis deling og nedlasting av musikkfiler. Det betyr at de ikke kan ta høy pris for et abonnement. Ståle Økland brukte mye mer penger på musikk før han ble Spotify-abonnent. Han ser samme tendens i mediebransjen. Nylig deltok han på en konferanse i Zürich, arrangert av en avis. Avisa var blitt et slags eventbyrå på si, fordi den ikke tjente penger på avissalg lenger.

– Forretningsmodellene henger etter teknologien. Ifølge økonomiprofessor Robert J. Gordon sto IT-teknologien for 3 prosent av verdiskapingen i USAs industrisektor i 1972. Tallet er det samme i dag. Hvis økonomisk vekst er et mål, er det grunn til å rope varsku. Jeg mener vi må begynne å produsere fysiske ting igjen, ikke bare digitale. Med nanoteknologi kan vi lage helt nye produkter. For eksempel vinduer som avviser vann.

Økland bekymrer seg for ungdom som dropper ut av videregående, og ikke får lærlingeplass. Butikkene har vært en arena for disse. Her er det ikke bare automater som overtar jobber, men også netthandelen. En ren nettbutikk trenger bare en tredel så mange ansatte som en vanlig butikkjede, selv om den selger fysiske varer. I dag selger mange også digitale varer. Et kjennetegn ved det som digitaliseres er at det blir billigere eller gratis. Produksjonen er ofte rimeligere enn fysisk produksjon. Har man konkurranse blir det lett å dumpe prisen.

Et næringsliv som gir staten mindre skatteinntekter truer velferden. Økland er skeptisk til å øke skattene, fordi den digitale økonomien er global. Apple og Google flytter dit de får lavere skatt. Det er vanskelig å få dem til å betale skatt til Norge – eller til USA for den del. Lovverket er tilpasset en annen tid. California huser noen av verdens mest lønnsomme teknologibedrifter. Likevel holdt staten på å gå konkurs i 2009. Problemet kan bare løses gjennom globale standarder, mener Økland.

Ikke alle ivrer for mer økonomisk vekst og flere fysiske varer. Kan vi tenke oss et parallellsamfunn utenfor den offisielle økonomien, med egen valuta og en blomstrende delingsøkonomi? Et samfunn der de som har mistet jobben betjener hverandre med småjobber, organisert gjennom apper til mobilen?

– Dette kommer. I et slikt framtidsbilde blir vi alle næringsdrivende. Det kan bli en hyggelig tilvekst for folk flest. Problemet er arbeidsrettigheter, skatt og moms. Delingsøkonomien er kommet for å bli. Vi trenger et system for rapportering av det folk tjener på å leie ut bilen sin, eller hva det måtte være. Jeg tror det vil komme apper for privatlærere og helsepersonell også. Folk kommer til å kjøpe slike tjenester mye mer privat. Det fins allerede digitale valutaer, som bitcoin. Ingen eier den, den bare flyter rundt.

Mobilapper gjør det lett for folk å utveksle tjenester eller dele på ting de eier. Delings-, eller rettere sagt formidlingsøkonomien, gjør livet billigere. Trenger vi da å bekymre oss for levestandarden, selv om økonomien ikke vokser som før?

– Noen mener at det ikke er så interessant å måle brutto nasjonalprodukt lenger, fordi BNP ikke er reelt. Jeg mener likevel det er viktig å måle og skape vekst. Ellers mister vi investorer og bedrifter til andre land. Kapitalen flytter dit det er vekst.

Den amerikanske datagründeren Martin Ford er blant dem som tror mange jobber vil forsvinne på kort tid. I boka «Rise of the Robots» (2015) beskriver han hvordan kunstig intelligens og roboter vil snu opp-ned på arbeidslivet slik vi kjenner det. Rikdommen vil konsentreres hos en liten elite, og folket vil gjøre opprør. På lengre sikt er Ford optimistisk. Han ser for seg en ny økonomisk verdensorden. Her er borgerlønn innført, skapt av overskuddet fra maskinene. En slik garantert basisinntekt vil gjøre folk flest mer kreative og risikovillige, mener Ford. Han vil gi høyere lønn til de som fullfører en viss skolegang. I Norge har flere småpartier gått inn for borgerlønn. Om lønna kommer i kroner, bitcoin eller noe helt annet, gjenstår å se.

Stadig flere av de dagligdagse gjøremålene våre styres av datakoder. Hos Kiwi har det gitt ansatte mer tid til å gjøre det bare mennesker kan. I beste fall kan maskiner gjøre oss mer bevisste på våre menneskelige kvaliteter. Jobber som krever disse, vil kanskje bli høyere verdsatt i fremtiden.

Artikkelen sto på trykk i =Oslo/=Norge februar 2016.