Dette har Erlik-selgerne jobbet med før
Selgerne våre har gjort mye mer enn å selge gatemagasin. Her forteller noen om sine tidligere arbeidserfaringer.
Jan Egil:
– Jeg har blant annet vært postmann. Når jeg satte nøkkelen i postkassa om morgenen sto eldre folk og venta på meg. Det var ensomme mennesker som ikke hadde noen andre enn meg å prate med. Enkelte klarte jeg rett og slett ikke å gå fra. De hadde kokt kaffe og hadde mye å fortelle. Mange eldre er veldig oppegående i huet, selv om de er dårlige til beins. Med mer selskap kunne de kanskje vært friskere. Noen sitter med minner fra krigen, og har ingen å dele dem med.
Christian:
– Jeg var profesjonell danser i åtte år. Jeg kom på 2. plass i NM i 2003. Det er på en måte en drøm å danse igjen. Men jeg merker at jeg har mistet en del av bevegelsene. De er nok rusa vekk. Det rare er at jeg nesten aldri drakk eller rusa meg da jeg gikk på scenen.
«Hege»:
– Da jeg var ung solgte jeg noe sminkegreier som folk fikk utslett av. Da måtte jeg jukse litt. =Oslo kan jeg stå for.
Kent:
– På Moss Glassverk satt jeg og så på flasker på samlebåndet. Var det noe gærent, så jeg det med en gang. Jeg drømte om flasker om natta. Men jeg har hatt en mye kulere jobb, på Kværner Oilfield Products. En gang skulle vi teste hvor godt en kabel tålte å ligge på bånn, og kjørte den opp i 170 bar. Hadde den ryki og treffi en person, hadde det ikke vært en bit igjen av personen. Den beste uka fikk jeg 12 000 utbetalt, med mye overtid.
Jostein:
– Jeg har hatt noen strøjobber som jeg ikke kan ha på papiret. Når du jobber «bak mål», skjer det mye rart. En gang skulle vi mure opp ei pipe. Den ble helt skeiv, og han som hadde ansvaret skylte på vateret. Det var noe gærent med vateret!
Jon Are:
– Jeg begynte som praktikant i reisebyrå. Etter hvert ble jeg plassleder på to av de største reisemålene i Tunisia. Så ble jeg daglig leder for turoperatørens salgskontor i Midt-Norge. Det var akkurat den jobben jeg ville ha. Jeg jobbet der i fem år mens jeg gikk på metadon. Men jeg tålte ikke metadon, jeg fikk hull i hjerteklaffen.
Anita:
– Jeg var sykepleier i mange år, og trivdes med det. Jeg jobbet på sykehus, og da lærte jeg noe nytt hele tiden. Du må ta avgjørelser selv, og det fins ikke kjedelig. Jeg klarte ikke å jobbe på sykehuset lenger da sønnen min døde der.
Nina:
– I 19 år jobbet jeg gjennom vikarbyrå. Jeg måtte sette meg raskt inn i nye situasjoner, og lære meg å analysere folk. Når et firma ringer etter vikar, tror de du kan alt. De skal ha valuta for pengene. For meg gikk det sport i å takle det, men jeg var litt ensom. En gang hadde vi et prosjekt i en tobakksbutikk på Frogner. Det viste seg at kunder vi tok på, for eksempel ga pengene i hånden, kom mye oftere tilbake.
Richard:
– Jeg studerte juss i fire år. Så kjørte jeg slalåm på Kolbotn uten hjelm, og smalt inn i et tre med hodet først. Jeg lå i koma i tre måneder. Etterpå fikk jeg problemer med lesing, skriving og hukommelse. Jeg jobba i fem år på Bakers. Jeg pakka og kjørte boller og sorterte bort pølsebrød som var for små. Skiftarbeidet ødela hodet mitt. Det er i =Oslo jeg trives. Jeg slutter ikke før det blir nedlagt!
