Det skeive slottet

I «De gamles by» i København ligger et sykehjem litt utenom det vanlige. Her har homofile, lesbiske og skeive fortrinnsrett, og regnbuefargede dyr pryder omgivelsene. Huset har fått navnet Slottet og feirer sitt tiende år som det eneste skeive sykehjemmet i Danmark.

Tekst og foto: Emma Mastad

På Nørrebro midt i København ligger «De gamles by», et nabolag med fem sykehjem – ett av dem for demenspasienter. Nærområdet har også flere andre helsetjenester – og fire barnehager.

– Det er som å komme til en by inni en by. Vi har grønne fellesarealer som de lokale bruker, og det gjør at vi har et trygt samfunn her hvor beboerne føler seg mer inkludert, sier Kristina Tugsen.

Hun har vært leder på ulike sykehjem i 21 år, og det å inkludere mennesker har alltid vært en verdi hun har hatt med seg i denne rollen. Mangfoldet og verdisettet som ligger i bunn for måten Slottet drives på, var viktig for at hun søkte seg nettopp hit.

– Det er en romslighet, forståelse og respekt for alle mennesker her. Rundt tolv prosent av beboerne går under LGBT-profilen (lesbisk, homofil, bifil, trans red.anm.), men alle beboerne har gjort et aktivt valg om å komme hit på grunn av mangfoldsprofilen.

Nå har hun vært daglig leder her i to år, og selv om sykehjemmet ikke er helt som alle andre, er Kristinas rolle mye den samme.

– Jobben min er ikke annerledes her enn på andre sykehjem jeg har jobbet.

Sykehjemmet fikk det staselige navnet etter at huset ble renovert innvendig for noen år siden, forteller Kristina. Én av beboerne kom tilbake til boligen sin og sa: «Det er som å bo på et slott.» Og siden den gang har det hett Slottet.

– Det passer godt til vår profil, det er litt som et eventyr. I et eventyr kan alt skje, og det synes jeg passer veldig godt til sykehjemmet vårt.

Kommer ut av skapet

Mange skeive eldre opplever negative møter med eldreomsorgen , som fører til at flere går tilbake i skapet når de flytter til sykehjem. Her på Slottet er tendensen litt annerledes, flere av beboerne har åpnet opp om seksualiteten sin for første gang etter at de flyttet hit. Kristina sier at de har en større romslighet her, noe som gjør folk trygge nok til å være seg selv.

– Mange har vokst opp i en veldig diskriminerende og ekskluderende tid. Å være homofil ble sett på som en psykisk sykdom.

I Norge opphevet Norsk Psykiatrisk Forening homofili som sykdomsdiagnose i 1977, men Sosialdepartementet fjernet det ikke fra sin sykdomsliste før i 1982, året etter den danske Sundhedsstyrelsen. Det vil si at en homofil danske født i 1940, ble regnet som syk i statens øyne fram til de var over 40 år gamle. Mens noen kamuflerte seksualiteten sin, levde i heterofile forhold og fikk barn, kjempet andre en lang kamp for sine og andres rettigheter.

Det har blitt gjort relativt lite forskning på skeive eldres levekår i Norden, og det meste av forskningen er gjort i Sverige. En rapport fra forskerne Anna Westerståhl og Jeanette Stål har undersøkt ikke-heterofile og transpersoners levevilkår i Sverige, og skriver at over halvparten av de skeive eldre har hatt dårlige opplevelser med eldreomsorgen. 57 prosent opplevde at ansatte tok det for gitt at de var heterofile, mens 30 prosent opplevde at personalet reagerte negativt når de fikk vite om legningen deres. Én av fem sier at de opplevde at personalet overfokuserte på legningen deres.

I Norge har det siden 1980-tallet rådet en politikk som sier at man skal unngå omsorgstjenester for bestemte grupper, derfor finnes det heller ikke sykehjem spesielt rettet mot eldre homofile og skeive her til lands. Men Kristina ser kun fordeler med å ha en slik profil.

– Vi er fordomsfrie, vi stiller ikke spørsmål. Her kan både beboerne og de ansatte identifisere seg med andre. Vi har mange skeive ansatte, og det gjør at beboerne har noen å speile seg i, og vi har over 80 ulike nasjonaliteter i staben.

Pride-markering med nabolaget

Slottet har mange ulike kulturtilbud, slik som en ukentlig regnbue­stund, hvor det kommer gjester som forteller historier fra sitt liv som skeiv, musikalske gjester, utflukter og, ikke minst, en stor

Pride-markering hvert år. Kristina trekker frem dette som årets høydepunkt. I Pride-uken er én dag satt av til å samarbeide med barnehagene i området, og en annen til musikalske innslag sammen med de videregående skolene i området. Slottet har også sin egen parade, hvor de går fra sykehjem til sykehjem og får følge av beboere derfra, før de alle ender opp på Slottet.

– Det hele avsluttes med en stor feiring med mat og drikkevarer, og beboerne elsker det.

Lov til å røyke joint

Beboerne på Slottet har stor frihet, også når det kommer til rus. Noen har brukt ulike rusmidler gjennom livet, og det forventes ikke at de brått slutter med det selv om de flytter inn på sykehjemmet.

– Hvis du hele livet har drukket alkohol og røyket jointer, så burde man ikke måtte slutte når man blir så gammel. Det burde vært slik overalt, men jeg tror vi har en helt annen åpenhet rundt det her.

Beboerne har sine egne rom og kan gjøre hva de vil innenfor sine egne vegger, men de ansatte kan ikke hjelpe dem med innkjøp.

– Man kan gjerne fortsette rusbruken sin, men vi gjør det vi kan for å gi råd og finne alternativer, forklarer Kristina.

Seksualitet står også på dagsorden i den herskapelige bygningen. Kristina kan avsløre at beboerne har tilgang på en «gledeskoffert», med pornoblader, hjelpemidler og leketøy, fjær, kremer og filmer. Den er ment til å inspirere, sier hun med glimt i øyet.

Kunstnerlivet

Inne på et av rommene sitter 81 år gamle Bodil Ladefoget.

Hun skulle egentlig gjøre seg klar til den ukentlige regnbuestunden, men tar seg i stedet tid til en sigarett og en prat. Den raspete stemmen bærer preg av et levd liv, mens hun forteller om en spennende fortid – og flere utradisjonelle valg. Da Bodil var tre år gammel, døde moren, og hun ble sendt på barnehjem. I voksen alder reiste hun mye rundt, bodde i ulike land, og festet med både kunstnere og kongelige. En gang i tiden designet hun kostymer til skuespillerne hun fremdeles kan se på tv i dag.

– Da jeg var ung, kunne jeg aldri forestille meg å finne noen å være sammen med. Jeg kunne aldri se for meg å bli gift.

Det ble hun heller aldri, men i en periode hadde hun et lengre forhold med en eldre kunstner. I dag henger det bilder av ham på rommet hennes, og hun finner fram et magasin med bilder av kunsten hans.

– Jeg så opp til ham og syntes han var en spennende person, jeg kunne ikke se for meg å leve med noen andre. Jeg satte pris på min frihet. Han døde på 1990-tallet, men jeg har alltid vært vant til å klare meg selv.

Bodil har selv hatt forhold til menn, men verdsetter likevel mangfoldet her på Slottet.

– Alle skal få være den de er, sier hun bestemt.

Hun har funnet seg til rette på den lille hybelen. Bildene på veggene vitner om at Bodil setter pris på et mangfold av kulturer. Ett av bildene viser to menn som kysser hverandre, én i jødisk kalott og én med kefije, ofte kalt et palestinaskjerf, på hodet.

– Jeg brukte å ha mye kunst. Gamle antikke tepper, men de ville ikke ha passet inn her.

Hun har reist mye og levd et kunstnerliv. Nå er hun fornøyd med å bo på Slottet. Dagene her er slettes ikke kjedelige, og selv for en eventyrlysten sjel, er det nok av underholdning.

– Jeg kan se på de gamle som går i gangene her, og det er som å se på film, ler hun.

I den frodige hagen utenfor rommet, kan hun også se barn i lek, og voksne som nyter solen. Det er dessuten mange aktiviteter å fylle tiden sin med her.

– Jeg opplever så mange ting fremdeles. Nå sitter jeg her og ser på fjernsyn, og jeg synes det er fint. Jeg gjør mye håndarbeid og synes fremdeles jeg har et spennende liv.

Kreativiteten blomstrer

Hver uke er det mange ulike aktiviteter på Slottet, og det kommer mange frivillige innom for å hjelpe til. En av de er Helena, som kommer innom flere ganger i uken.

– Jeg var i et møte hos LGBT+ Danmark, hvor noen fortalte om Slottet, og da gikk det opp for meg at det var hit jeg skulle. Nå kommer jeg hit hver mandag og onsdag og hjelper til med ulike aktiviteter.

Når hun ikke er på jobb på Slottet, lever Helena et liv som mann, med kone og barn.

– Noen av beboerne her spør meg hvor mange barn jeg har, og jeg kan fortelle dem det, men de forventer ikke at jeg er barnas far.

Som frivillig har Helena bedre tid enn de ansatte, forteller hun. Det gjør at hun kan gå lengre turer med noen av beboerne og sette i gang nye aktiviteter.

– Jeg har også lagt til rette for at vi kan se YouTube-videoer, slik at noen kan få oppfylt ønsket sitt om å se for eksempel opera. Vi har sett litt av hvert, masse klassisk musikk.

I dag er det kreativitetsstund som står på agendaen, og Helena hjelper de eldre med å perle og male. Selv strikker hun på et skjerf, som kanskje blir litt vel bredt.

–Ja ja, i verste fall får jeg bruke det som bordløper, ler hun.

Samtalene går løst rundt bordet mens det bys på kaffe og kaker. I bakgrunnen kvitrer kanarifugler i et bur, mens besøkshunden Chico kommer inn for å hilse på beboerne.

– Her har vi det alltid hyggelig! Neste mandag skal jeg sette i gang med felles kryssord etter middag, så kan vi bli litt klokere.

Skeiv aktivist

Jørgen Ravn Juncher er koordinator for de frivillige – og for sykehjemmets LGBTQ+-profil. Han jobber politisk for å få satt skeive problemstillinger på dagsorden, både gjennom jobben sin på Slottet, og som styremedlem i LGBT+ Danmark.

– Jeg synes det er behov for flere pleiehjem som dette. Et sted hvor alle minoriteter kan være, hvor man ikke har behov for å kalle det minoriteter, bare mennesker.

Han mener at så lenge man kaller en minoritet for minoritet, vil det være behov for omsorgstjenester med minoritetsfokus. Han håper at de som trenger det, får vite at Slottet er et tilbud som eksisterer for dem.

– Mange eldre går inn i skapet igjen, det burde ikke være nødvendig. Hvis vi kunne snakket om seksualitet som en hobby, ville det blitt enklere å spørre folk om de har levd et skeivt liv, men slik er det ikke. Derfor er det mange på andre sykehjem som er vanskelig å fange opp.

Jørgen har varierte arbeidsdager. Noen dager hjelper han til med kreativitetsklubben, andre dager har han møter med helsevesenet for å dele kunnskap med dem.

– Jeg søkte på denne jobben fordi jeg synes den er enestående, og jeg tror jeg kan bidra med mye kunnskap til dette feltet gjennom stillingen.

Tidligere har han jobbet som stylist og makeup-artist, og studert retorikk, men han er glad for yrkesendringen han har gjort.

– Det er viktig å synliggjøre eldre LGBT-ere, for å ta innover oss at vi selv også blir eldre. Det er viktig uansett om man er skeiv eller ikke.

Mistet sine nærmeste

De ansatte på Slottet får opplæring i å møte en mang­foldig gruppe eldre. De lærer om alt fra LGBT-historie, bruk av pronomen, og hvordan man møter skeive eldre med respekt. Enkelte temaer som er spesielt viktig å ha kunnskap om når det gjelder skeive eldre, sier Jørgen.

– Det kan være alt fra samtaler om kjønn, sex og identitet, til ensomhet.

Han forteller at mange av de eldre her kjenner på ensomhet, og legningen deres har ført til at ikke alle har gjenværende familie.

– Det kan hende at mange av deres venner gikk bort under aids-krisen. Det kan hende at de gikk inn i skapet igjen etter de kom på sykehjem, mens andre levde i hetero forhold selv om de visste at de var homo. Vi har noen beboere her med familier som kom ut av skapet etter at deres ektefeller gikk bort.

Jørgen har god tro på at skeive går en tryggere framtid i møte, også i eldreomsorgen.

– Den generasjonen som vokser opp nå, har en helt annen innstilling til hva de vil finne seg i og ikke.

[FAKTA]

Slottet

Sykehjem i København som jobber spesielt for å ha et mangfold blant ansatte og beboere. Sykehjemmet har en LGBT+-profil som innebærer at de retter seg spesielt, men ikke kun, mot skeive eldre.

De ansatte tar tre kurs i året om blant annet begrepsbruk og skeiv historie.

Sykehjemmet fikk sin LGBT+-profil etter at flere interesseorganisasjoner henvendte seg til borgermesteren i København og ba om tilrettelegging for skeive eldre i eldreomsorgen.

Slottet er ett av Københavns ni profilsykehjem, som har til mål å forhindre ensomhet ved å samle eldre med lignende interesser. Blant de andre interesseområdene finnes blant sport, natur, musikk og kunst.

Dansk homohistorie

1866

Den danske straffeloven mot homofil omgang ble endret, og dødsstraff ved bål og brann ble erstattet med straffarbeid.

1933

Sex mellom voksne menn over 18 år ble avkriminalisert.

1952

26 år gamle Christine Jorgensen mottok verdens første vellykkede kjønnskorri­gerende operasjon fra mann til kvinne på Rigshospitalet i København.

1971

Bøssernes Befrielsesfront ble opprettet. Forbundet valgte å ta i bruk skjellsordet «bøsse», og ordet blir i dag brukt uten negativ betydning.

1981

Homofili ble fjernet fra Sundhedsstyrelsens sykdomsliste, og homofile ble ikke lenger ansett som mentalt syke.

1987

Det ble forbudt å diskriminere noen på grunn av seksuell orientering.

1989

Som det første landet i verden innførte Danmark lov om registrert partnerskap mellom to personer av samme kjønn.

2012

15. juni vedtok Danmark å innføre like­kjønnet ekteskap, som det 12. landet i verden. Dagen etter giftet det første likekjønnete paret seg i folkekirken.

Reportasjen sto på trykk i =Oslo nr. 8/2024.