
Det digitale dopet
Er vi prøvekaniner i en digital revolusjon som vi ikke kjenner utfallet av? Ekspertenes råd er å bli bevisst på eget skjermbruk og bruke de fysiske møteplassene som har gjenoppstått etter pandemien til å se hverandre inn i øynene –ikke ned i skjermen.
Utenfor matematikkbygningen på Blindern står filosofistudenten Line Horgen Thorstad. Tyveåringen er midt i eksamensinnspurten, hennes første som ikke foregår på skjerm.
– Jeg var russ koronavåren, og dette er første gang jeg opplever at campus kommer til live. Det gjør mye for engasjementet i en studiehverdag å møte foreleserne. Har du eksamen via skjerm, lukker du pc-en og så er du alene i stua. Alle de små avbrekkene forsvinner på skjerm, og man føler seg mer isolert.
Våren 2021 startet hun Eksist!, en interesseorganisasjon for teknologisk valgfrihet. Thorstad innser at digitale hjelpemidler har kommet for å bli, men synes det er problematisk at vi blir tvunget inn på Facebook, Instagram eller andre plattformer for å kunne fungere i hverdagen.
– Det er forventet at vi skal være tilgjengelige på minuttet. Vi blir styrt inn mot digitaliseringen, men det er ingen som beskytter oss mot at Facebook vil utnytte tiden din for å tjene penger, eller at arbeidsgiveren synes det er fint at du svarer på en e-post akkurat nå.
Eksist! mener at politikerne må anerkjenne at det har gått for langt, og at samfunnet trenger at det kommer en egen digitaliseringspolitikk og kontroll, på samme måte som røyking og alkohol er regulert.
Fortid og selvinnsikt
Selv har Thorstad en Nokia-telefon som kun kan ringe og sende tekstmeldinger.
– Jeg har ikke Nokia fordi jeg synes det er kult, men det er det minste av to onder. Jeg kan ikke sjekke sosiale medier på bussen, jeg kan ikke svare på e-poster med en gang, og det skaper mindre forventninger og press. Men hvis noen endrer oppmøtetid eller -sted for et arrangement som er på Facebook, er jeg avhengig av at vennene mine gir meg beskjed.

Thorstad er ikke bekymret for den ekstra belastningen hun gir vennene sine, men sier at det ikke er sikkert hun hadde turt å være det samme «problemet» om hun hadde vært 14 år.
Det aktive valget hun har tatt, fører derimot til en del interessante diskusjoner. Hun sier de færreste er klar over hvor mye de bruker telefonen sin.
– Spør du noen om de er avhengige av telefonen sin, så vil de fleste si nei. Men snakker du litt mer med dem, så vil mange etter hvert si at de synes de har dårlig selvkontroll. Men hvor mye skal selvkontrollen forventes å tåle? Timene flyr på Instagram, Facebooks algoritmer vet alt om oss og klokka 02.00 klarer YouTube å plukke ut enda en video som gjør deg engasjert eller provosert nok til å se en til.
Eksist! ønsker å få frem at denne avhengigheten ikke er forbrukerens ansvar ene og alene.
– Det er ikke din skyld! Du som individ blir tvunget inn i dette mønsteret på grunn av store, kapitalistiske krefter som tjener penger på dette. Skal de få lov til å mikromanipulere oss slik? Vi trenger ikke å forby Facebook, men vi trenger en ordentlig debatt. Vi må tenke over hvordan vi lar det styre oss, og det blir viktig å ta kontroll før digitaliseringen tar oss, avslutter Thorstad.
Slutt på Gauss-kurven
Per Trygve Røssum er lektor og beskriver en hverdagslig situasjon på den videregående skolen hvor han underviser slik:
– Om morgenen kan jeg komme inn i klasserommet og der kan det sitte opptil 30 elever i stummende mørke og se på telefonene sine. Du hører ikke en lyd. Ingen snakker med hverandre. Og når jeg slår på lyset, sitter de som blendet og kniper igjen øynene.
Flere av elevene hans er helt avhengige av telefonene sine, og Røssum synes situasjonen er utrolig trist.
– Mange forsvinner inn i cyberspace og har lite utbytte av det faglige. Elevmassen er todelt. Noen er fantastisk flinke, andre har sittet på TikTok i tre år. Der ferdighetsnivået tidligere hadde en Gauss-kurve, ser vi nå en stor U-dal. Enten så får de 5-6 i karakterer, eller så nærmer de seg stryk.
Han er bekymret for overgangen til universitet og høyskoler når mange elever ikke er vant til å lese lengre tekster. Hva skjer da, spør han.
– Skal universitetene endre studiene og senke kravene?

To sider av samme menneske
Røssum forteller at en annen stor utfordring, er at alt du gjør er transparent.
– Alt du publiserer er offentlig – ikke bare de positive reaksjonene, men også de negative kommentarene som hagler på nettet. Å vite at alle andre også kan registrere at du går på små og store nederlag, kan knekke den sterkeste.
Han sier at narsissistiske trekk får utvikle seg når folk sitter og fisker etter likes i ulike sosiale medier-kanaler.
Ordet narsissist kommer fra Narkissos, en ung mann i gresk mytologi. Han ble forelsket i sitt eget speilbilde i en vannkilde, og ble så betatt at han gikk til grunne.
– Med dette kommer også de tunge tankene som er forårsaket av at de bygger seg opp en profil utad som er fjernt fra deres virkelige liv. Du trenger ikke være rakettforsker for å forstå at dette sliter sterkt på selvbildet.
Røssum er bekymret for at mobiltelefoner og skole-pc-er med gratis bredbånd er en utmerket måte å få ungdom til å sitte stille – men passive – på i årevis uten at det volder store utfordringer.
Men sosiale ferdigheter kan kun tilegnes ved mellommenneskelig kommunikasjon.
– Skjermavhengighet er et stort samfunnsproblem. Dette kan etter hvert skape store klasseskiller, både sosialt og faglig. Eneste løsningen er bevisste foreldre og besteforeldre som klarer å engasjere de unge til analoge og sosiale ferdigheter. Dette blir fremtidens vinnere.
TikTok-psykologen
– Skru av ditt eget kamera!
Psykolog Maria Abrahamsen smiler mot oss på skjermen – ironisk nok, gitt sakens natur. Du har kanskje sett henne dansende på TikTok eller komme med velmenende råd på Instagram.
Å skru av kameraet som viser deg selv er altså hennes første råd.
– Et av problemene med å snakke gjennom en skjerm, er at du ser deg selv. Mange synes det er deilig å kunne støtte seg i sitt eget bilde, men man blir utrolig selvbevisst av det. Hvis vi hadde tatt en kaffe nå, så er det jo deg jeg ville speilet meg i, i din reaksjon på meg, istedenfor å speile meg i meg selv, forklarer hun.
– Jo mer vi gir oppmerksomhet til vårt eget ytre, jo mer ilegger vi vår overflate en verdi, som kanskje ikke er så bra. Vi bør ikke bli så selvbevisste at vi glemmer å speile oss i hverandre. Det er der jeg tror vi kan hente mest mulig sosial kompetanse. Hvis jeg kan se hvordan du snakker, hvordan du bruker hendene, så lærer jeg mer om både deg og om meg selv i møte med deg.
Abrahamsen holder rundt kaffekoppen og smiler.
– Det kan også være lurt å finne seg en kopp varm drikke før man skal inn i et digitalt møte. Det er noe som heter embodied cognition, som dreier seg om at de kroppslige sensasjonene våre påvirker vår kognitive vurdering. Det høres litt komplekst ut, men det betyr at når jeg holder en varm kopp kaffe, så vurderer jeg deg og denne samtalen som litt varmere enn om jeg ikke hadde holdt på noe varmt.
Hun ler og sier at sånn har det alltid vært: Vi inviterer folk inn på en kopp kaffe. Det skaper trygghet å ha en samtale med noen når man holder på noe varmt.
Behov for en rettesnor
Rett før pandemien ble Abrahamsen ansatt som kommunepsykolog i Farsund. Hun hadde mange planer for hvordan hun skulle møte ungdommen, men så ble alle fysiske møter avlyst. Hun måtte tenke alternativt.
– Hovedfokuset var å komme med tips til hvordan ungdommen kunne komme seg gjennom pandemien. Jeg spurte lærere om hva elevene hadde lyst til å høre om og hva de strevde med.
Responsen var overveldende. Ungdommen kom med mange andre temaer som er aktuelle livet ut, og det som startet som @psyktdeg på TikTok og Instagram, vokste raskt utover kommunegrensen. Hun ble hele Norges TikTok-psykolog. På Psykologikonferansen i 2020 vant hun den anerkjente Åse Gruda Skard-prisen for engasjementet sitt, og hun var nylig nominert til den internasjonale About You Awards i kategorien «Empowerment».

Abrahamsen har vært bekymret for utviklingen på sosiale medier lenge. Etter fire år i barne- og ungdomspsykiatrien så hun en særlig negativ trend knyttet til unge jenter som var usikre på eget selvbilde. Mye dreide seg om sammenligning, ekstrem eksponering på sosiale medier, og hvordan selvfølelsen ble knyttet opp mot antall likes og kommentarer.
– Jeg har tenkt mye på at ungdommen er prøvekaniner i en digital revolusjon, som vi ikke aner utfallet av. De er de første til å skape seg en digital avatar, og negative påvirkere i den sosiale mediestrømmen gjør ungdommen mer selvbevisst og mer kroppsbevisst.
Abrahamsen sier at mange voksne prøver å moralisere bruken av sosiale medier. Men dette er ikke et tog som kan stanses, dette et godstog vi må hoppe på og forsøke å styre i riktig retning.
– Det har kommet for å bli, og vi må heller prøve å lage gode normer og regler. Vi må lære ungdommen sosial kompetanse på nett, sier hun.
Dop for hjernen
– Sosiale medier fungerer akkurat som dop på hjernen vår. Hvis du som lærer eller forelder ønsker å modellere en sunn atferd, så bør du bli bevisst ditt eget skjermbruk, forteller Abrahamsen.
Etter to år hvor alt fra eksamener til begravelser har foregått digital, trenger vi å øve på å bli sosiale igjen. Abrahamsen prøver å unngå å ta med telefonen i lunsjen, for hvis du har mobilen foran deg, så vil hjernen din bruke mental kapasitet på ikke å plukke den opp.
– Den stjeler litt av oppmerksomheten. De som har mobilen foran seg under en samtale, vurderer samtalen som mindre givende fordi det er et eller annet som ligger der og frister dem bitte litt hele tiden.
Mobilen ligger og lokker med noe som kanskje kan gi mer underholdning enn den dialogen som er i gang i virkeligheten. Det er blitt helt normalt å sitte på date, i familieselskap eller på restaurant med mobilene på bordet.
Sosiale medier er avhengighetsskapende fordi de spiller på belønningssystemet i hjernen vår.
– Når vi skroller, skiller hjernen ut dopamin fordi den får en forventning om underholdning. Det er ikke sannheten, men det er hjernens forventning. Du får lyst til å holde på mer. I tillegg er likes, kommentarer og varsler som godteri for hjernen vår.
Abrahamsen forklarer med stor entusiasme, for dette er både spennende og skremmende. Hjernen har en forventning om at vi belønner oss selv ved å sitte og skrolle. Og det interessante er at for hjernen er det ikke selve underholdningen eller det positive som skjer som er det mest behagelige, det er forventningene
Utfordringer i skolen
Paragraf 9-A i opplæringsloven gir elevene mye makt til selv å kunne vurdere hva som er best for dem. Hvis en elev finner trygghet i å ha mobilen i klasserommet, kan læreren i utgangspunktet ikke nekte for det. Men når lovverket brukes for å tviholde på at mobilen skal ligge på pulten i timen, mener Abrahamsen at noe er galt.
– Da må vi øve på å finne trygghet uten, istedenfor å tillate avhengigheten.
Abrahamsen er ikke negativ til skjerm generelt og sier at om det brukes på riktig måte så kan det være kjempepositivt. Det vi må være svært oppmerksomme på, er hva bruken av skjerm går på bekostning av. Hva frarøver det oss, spør hun retorisk flere ganger i løpet av intervjuet.
– Hvis vi bruker mye tid på skjerm, går vi glipp av annen type kommunikasjon som vi burde hatt istedenfor.
Hun har vært på mange skolebesøk og sier at det verste som møter henne er når elevene sitter og ser på YouTube i friminuttene og i lunsjen.
– Det er helt krise! Vi må se hverandre i øynene, det er det som er naturlig for oss. Helt siden vi ble født, har vi kikket våre omsorgspersoner i øynene. Det er en trygghet ved å spise sammen. Vi får gode assosiasjoner til måltider, som igjen forebygger spiseforstyrrelser. Skjerm kan være bra, men det må ikke frarøve oss viktige beskyttelsesfaktorer for den psykiske helsen vår.
Digital evolusjon
På TikTok snakker Abrahamsen mye om hvorfor man ikke bør bruke sosiale medier. Hun forteller at hun ser på sin egen rolle som en natteravn på byen, som egentlig skulle ønske at ungdommen var trygt hjemme hos foreldrene sine.
– Helt ærlig, så synes jeg det er mer negativt med sosiale medier enn positivt. Men, jeg er veldig glad for at jeg kan nå ut med mitt budskap på denne plattformen og at det gir meg en mulighet til å kommunisere med ungdommen. Hvis jeg skal være der, vil jeg bidra til et godt miljø.
Abrahamsen har spilt inn sine bekymringer til beslutningstakere og politikere på Stortinget og mener at det bør komme en endring. Hun trekker frem at vi behandler sosiale medier helt annerledes enn hverdagslivet ellers. Det er lett å lage falske profiler, mobbe eller begå lovbrudd, og så komme unna med det fordi handlingen er skjult bak en falsk identitet. Hun foreslår at man for eksempel kunne brukt MinID ved opprettelse av profiler på sosiale medier. Utfordringen er at en løsning vil kreve et enormt internasjonalt samarbeid, og på den andre siden står store aktører som tjener penger på hver enkelt profil.
– Når vi ser på menneskelig historie, er det dessverre sånn at ting skal bli ganske galt før vi gjør noe med det. Jeg tror vi kommer til å erfare alvorlige problemer i flere tiår, før det blir tatt grep. Jeg tror det blir utviklingen, men jeg vil gjerne rope et høyt «Varsko!» nå.
Den aktive skjermbrukeren
Det er en varm forsommerdag og sola skinner. I en hage i et villastrøk utenfor Asker sentrum står Elliot Østensen og flipper hamburgere på grillen. Håret hans er fortsatt vått fra dusjen etter fotballtreningen.
17-åringen er over snittet aktiv. På fritiden spiller han fotball, ishockey og golf, han går på ski og har deltidsjobb som fotballtrener ved siden av skolen.
Likevel tilbringer han opp mot ti timer hver dag foran en skjerm. Det er han ikke alene om.
– På skolen bruker jeg skjerm hele tiden. Det er ingen ting som skjer på ark lenger, så det blir fort fem timer foran en skjerm på skolen hver dag, pluss at jeg bruker mobilen i friminuttene. Hjemme kan jeg sitte på mobilen før trening eller middag, og så er jeg igjen på mobilen før jeg legger meg.
Spillingen på Playstation sammen med tvillingbroren kommer i tillegg.
Da Helsedirektoratet kom med nye retningslinjer for skjermbruk tidligere i år, frarådet de all skjermbruk for barn under ett år. Det ble rettet særlig søkelys på den «passive skjermtiden», skjermtid som innebærer lite eller ingen form for fysisk aktivitet, bevegelse eller samhandling. Dette gjaldt alle aldersgrupper.
– Men jeg spiller sjelden alene. Enten sitter jeg sammen med noen, eller så er vi på en gruppechat. Da jeg spilte Fortnite, spilte jeg med folk fra hele Europa. Nå spiller jeg Fifa eller Rainbow Six Siege med vennene mine.
Arv og miljø
Østensen fikk mobil da han var ti år gammel. Tidligere kunne han ringe uanmeldt på døra og besøke venner, nå sender han heller melding. Det er uaktuelt å besøke noen uten at det er avtalt.
Mobilen er et viktig verktøy i hverdagslogistikken. Han avtaler ting med kompiser via sosiale medier, alle fotballkamper og treninger diskuteres i en app, og om vinteren får han all informasjon om langrenn i en Facebook-gruppe.
– Til en viss grad er jeg avhengig. Jeg kunne sikkert gått en uke uten telefon, men jeg måtte spurt broren min om hva som skjedde.

«Til en viss grad er jeg avhengig. Jeg kunne sikkert gått en uke uten telefon, men jeg måtte spurt broren min om hva som skjedde.»
Elliot Østensen
Han har profiler på SnapChat, Instagram, Facebook, TikTok, YouTube og Spond. Plattformene brukes mest til sosialisering, det er sjelden han legger ut bilder eller videoer selv. Sånn sett styrer han unna den narsissistiske fallgruven Abrahamsen og Røssum advarer mot.
På veggen i stua henger bilder fra tidligere ferieturer. To voksne og tre barn smiler fra fjelltopper i Norge og i utlandet. Østensen har friluftsinteresserte foreldre som har gitt barna en aktiv oppvekst, men, selv med en aktiv fritid og omgangskrets kommer han ikke unna den største utfordringen:
– Det mest negative med mobilen er at jeg bruker den hver gang jeg har ledig tid. Hvis jeg har en halvtime fri, sveiper jeg, selv om jeg ikke får noe nyttig ut av det. Det gir meg ikke noe, men jeg velger likevel å gjøre det.
Gjør noe med skjermavhengigheten!
I et intervju med New York Times i 2011 fortalte Steve Jobs at han ikke lot barna sine bruke den da nylanserte iPad-en. Når Silicon Valley-eliten begrenser skjermbruken, kan eller bør kanskje du også gjøre det? Her er noen tips til hvordan:
1. Bli kjent med forbruket ditt
Hvis du kan identifisere hvilke situasjoner du ofte skroller deg vekk i, er det lettere å gjøre noe med dem. På de fleste telefoner er det mulig å sjekke skjermtid under innstillinger. Her får du en detaljert oversikt over hva du bruker telefonen til. Er det Instagram, Snapchat eller nettaviser som står for hoveddelen av tidsforbruket?
2. Slå av varsler
Hvis du skrur av varsler på mindre tidskritiske apper, vil det spare deg for å bli distrahert mange ganger i løpet av en dag, og du vil i større grad selv ha kontroll over når du velger å sjekke mobilen.
3. Kjøp en vekkerklokke
Ifølge Studentenes helse og trivselsundersøkelse 2021 bruker 92 prosent av studentene mobiltelefonen etter at de har lagt seg for kvelden. Ved å bruke en tradisjonell vekkerklokke, kan du legge igjen mobilen i stua.
4. Få «profesjonell» hjelp
Eller, få telefonen til å hjelpe deg. Du kan sette begrensninger på hvor lenge du kan bruke hver app og få en advarsel når du nærmer deg grensen. Det kan gjøre deg mer bevisst på når du skroller deg bort.
5. Legg mobilen et nytt sted
Hvis du vanligvis har mobilen med deg på kjøkkenet eller i stua, kan du prøve å legge den igjen i gangen. Du vil fortsatt kunne nås om noen ringer, men du blir mindre fristet til å ta den opp hver gang du har noen ledige sekunder.
6. Innfør mobilfrie soner
Sitter alle og kikker ned i mobilen sin når det er julaften, bursdagsfeiring eller lunsj på jobben? Samle inn telefonene og legg dem bort, så folk kan konsentrere seg om den gode samtalen.
7. Forbli uvitende, drømmende og tenkende
Med svært få tastetrykk kan du finne ut om Fortnites aldersgrense er 11 eller 12 år, eller om dronning Elisabeth har sittet 70 eller 75 år på tronen, men har detaljene egentlig så mye å si for praten? Prøv å ha en samtale uten å ty til Google for å bekrefte eller avkrefte hver minste detalj – mest sannsynlig endrer det ikke naturen i det dere snakker om.
8. Bruk mobilen til noe fornuftig
Hvis det er vanskelig å legge fra seg mobilen i de små ledige stundene, så bruk tiden på å lære noe nytt. Artikkelforfatteren har de siste to månedene brukt en språkapp, så istedenfor å skrolle på Instagram har hun lært spanske gloser. ¡Es fantástico!


Én kommentar
Tilbakeping: